Storting og ombodsmann tekne ved nasen
For ti år sidan vart ein 200 år gammal praksis med å sende lister over embetssøkjarar til Stortinget avslutta.
Embetsutnemningar
Dag og Tid har gjennom fleire artiklar avdekt korleis Solberg-regjeringa har brote ein meir enn 100 år lang praksis om ikkje å utnemne eigne medlemer til statlege embete.
Då søknaden frå den siste av tre statsrådar vart handsama i fjor haust, vart søknaden halden hemmeleg. Dag og Tid klaga det inn for Sivilombodsmannen, som kom med klar kritikk mot hemmeleghaldet.
Aukande hemmeleghald gjennom dei siste åra frå fleire regjeringar har motivert Arne Fliflet, som var sivilombodsmann 1990–2014, til å skrive om noko han opplevde i denne rolla.
Embetsutnemningar
Dag og Tid har gjennom fleire artiklar avdekt korleis Solberg-regjeringa har brote ein meir enn 100 år lang praksis om ikkje å utnemne eigne medlemer til statlege embete.
Då søknaden frå den siste av tre statsrådar vart handsama i fjor haust, vart søknaden halden hemmeleg. Dag og Tid klaga det inn for Sivilombodsmannen, som kom med klar kritikk mot hemmeleghaldet.
Aukande hemmeleghald gjennom dei siste åra frå fleire regjeringar har motivert Arne Fliflet, som var sivilombodsmann 1990–2014, til å skrive om noko han opplevde i denne rolla.
Kommentar
redaksjonen@dagogtid.no
Spørsmålet om når ein søkjar til eit statleg embete skal få sleppe å stå på den offentlege søkjarlista, har vore omstridd heilt sidan vi fekk offentlege søkjarlister. Meininga med slike lister var at ålmenta skulle få vite kven som søkte embeta. Det gjorde det mogeleg å kontrollere kven som søkte, og om dei var kvalifiserte for den stillinga dei søkte. Det ville også gjere det mogeleg for andre søkjarar å sjå om dei som konkurrerte om stillinga, hadde dei kvalifikasjonane som var naudsynte for stillinga.
Fleire klager
Frå fleire hald har det vore hevda at det å offentleggjere namn på dei som søkte stillingar, ville få kvalifiserte søkjarar til å la vere å søkje. Det er særleg advokatar som har meint dette. Tanken er at det offentlege difor ville misse gode søkjarar.
Etter det eg kjenner til, har det ikkje vore granska om det offentlege går glipp av gode søkjarar dersom det vert kjent at ein person har søkt stillinga. Tvert om kan det vere det motsette som er tilfellet. (Jamfør utsegna frå Trangviksposten: «Det er sanneleg godt gjort av ein så ung mann å søkje ei så høg stilling.»)
For om lag ti år sidan vart spørsmålet diskutert, og som Stortingets ombodsmann fekk eg fleire klager frå journalistar som meinte at vilkåra for å gjere unntak ikkje var oppfylte. Eg gav fleire klagarar medhald og viste mellom anna til at regjeringa kvart år som lekk i grunnlovskontrollen sende ei oversikt over tilsetjingane i offentlege embete til Stortinget. På denne lista stod alle som hadde søkt, kven som var innstilt, og kven som fekk embetet. Eg tykte då at det ikkje var nokon reell grunn til å la folk sleppe å stå på dei offentlege søkjarlistene. Ålmenta ville etter kvart i alle høve bli kjend med kven som søkte.
Avslutta praksis
Dette merka regjeringa seg, og det tok ikkje lang tid før ordninga med å sende Stortinget listene over embetssøkjarar vart avslutta.
Ein meir enn 200 år lang praksis var dermed over. I staden for å få ei offentleg liste frå regjeringa var Stortinget nøgd med å få ei liste oversend som ikkje var offentleg, og som berre kontroll- og konstitusjonsnemnda fekk sjå. Mitt argument med at desse opplysningane ville bli kjende i alle høve, vart dermed utan verknad.
Eg har spurt meg sjølv om Stortinget var klår over kva dei gjekk med på, eller om dei ikkje forstod at dei her svekte ombodsmannen og si eiga sak. I alle fall var eg lei meg for å bli teken ved nasen av regjeringa. No vonar eg at dette kan bli retta opp att.
Arne Fliflet er høgsterettsadvokat og tidlegare sivilombodsmann.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kommentar
redaksjonen@dagogtid.no
Spørsmålet om når ein søkjar til eit statleg embete skal få sleppe å stå på den offentlege søkjarlista, har vore omstridd heilt sidan vi fekk offentlege søkjarlister. Meininga med slike lister var at ålmenta skulle få vite kven som søkte embeta. Det gjorde det mogeleg å kontrollere kven som søkte, og om dei var kvalifiserte for den stillinga dei søkte. Det ville også gjere det mogeleg for andre søkjarar å sjå om dei som konkurrerte om stillinga, hadde dei kvalifikasjonane som var naudsynte for stillinga.
Fleire klager
Frå fleire hald har det vore hevda at det å offentleggjere namn på dei som søkte stillingar, ville få kvalifiserte søkjarar til å la vere å søkje. Det er særleg advokatar som har meint dette. Tanken er at det offentlege difor ville misse gode søkjarar.
Etter det eg kjenner til, har det ikkje vore granska om det offentlege går glipp av gode søkjarar dersom det vert kjent at ein person har søkt stillinga. Tvert om kan det vere det motsette som er tilfellet. (Jamfør utsegna frå Trangviksposten: «Det er sanneleg godt gjort av ein så ung mann å søkje ei så høg stilling.»)
For om lag ti år sidan vart spørsmålet diskutert, og som Stortingets ombodsmann fekk eg fleire klager frå journalistar som meinte at vilkåra for å gjere unntak ikkje var oppfylte. Eg gav fleire klagarar medhald og viste mellom anna til at regjeringa kvart år som lekk i grunnlovskontrollen sende ei oversikt over tilsetjingane i offentlege embete til Stortinget. På denne lista stod alle som hadde søkt, kven som var innstilt, og kven som fekk embetet. Eg tykte då at det ikkje var nokon reell grunn til å la folk sleppe å stå på dei offentlege søkjarlistene. Ålmenta ville etter kvart i alle høve bli kjend med kven som søkte.
Avslutta praksis
Dette merka regjeringa seg, og det tok ikkje lang tid før ordninga med å sende Stortinget listene over embetssøkjarar vart avslutta.
Ein meir enn 200 år lang praksis var dermed over. I staden for å få ei offentleg liste frå regjeringa var Stortinget nøgd med å få ei liste oversend som ikkje var offentleg, og som berre kontroll- og konstitusjonsnemnda fekk sjå. Mitt argument med at desse opplysningane ville bli kjende i alle høve, vart dermed utan verknad.
Eg har spurt meg sjølv om Stortinget var klår over kva dei gjekk med på, eller om dei ikkje forstod at dei her svekte ombodsmannen og si eiga sak. I alle fall var eg lei meg for å bli teken ved nasen av regjeringa. No vonar eg at dette kan bli retta opp att.
Arne Fliflet er høgsterettsadvokat og tidlegare sivilombodsmann.
«Eg gav fleire klagarar medhald.»
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.