Skal vi lysa krig mot Iran?

Den 1. september 1939 lyste («erklærte») Frankrike og England krig mot Tyskland. Det var starten på ein grufull krig.

Publisert

Etter den tid har det vore mange krigar, men ein høyrer sjeldan at ein lyser krig mot andre statar. Ein snakkar det bort og brukar andre ord, som væpna aksjon, ein kort militær intervensjon, ein militær reaksjon og meir slikt. På den måten kan ein gjennomføra krigar så å seia utan at nokon merkar det – bortsett frå dei som faktisk krigar, og dei som blir offer for krigføringa.

Noreg har vore ein krigførande nasjon på denne måten fleire gonger. Vi var med i krigen i Afghanistan, der vi tok parti i ein borgarkrig. Vi sende soldatar og militært materiell, og det fall folk på begge sider. Men vi lyste aldri krig. Noreg var ikkje offisielt med i invasjonen i Irak, truleg fordi Kjell Magne Bondevik, som hadde vore med i den «væpna aksjonen» mot Afghanistan, hadde lært og blitt klokare. Men vi var i kulissane med rådgjevarar og offiserar. Utanriksminister Petersen ville helst vore med.

Katastrofar

Begge krigane var store katastrofar, med hundretusenvis av falne og eit politisk resultat som ikkje på nokon måte rettferdiggjer krigshandlingane. Det vart illustrert gjennom komiteen som skulle vurdera innsatsen i Afghanistan. Dei fekk eit mandat som ikkje omfatta det politiske resultatet av krigen, dei skulle berre vurdera om dei norske styrkane gjorde det dei fekk ordre om.

Derimot var vi definitivt med i krigen mot Libya, der norske fly stod for ei massiv bombing, med utgangspunkt i basane på Kreta. Det politiske resultatet i Libya var like katastrofalt.

Dei siste to tiåra har altså Noreg vore direkte med i to krigar, og indirekte i ein til – utan å lysa krig.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement