JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

HumorFeature

Køkompetanse

Folk står mykje i kø. Likevel er det få som kan kunsten å stå eller gå i kø skikkeleg.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Teikning: May Linn Clement

Teikning: May Linn Clement

2996
20240322
2996
20240322

Folk står mykje i kø. Dei held på plassen sin, skiftar tyngdepunkt med jamne mellomrom, trippar og blæs i kinna. Likevel er det få som kan kunsten å stå eller gå i kø skikkeleg. Bente er ein meister. Særleg i klesbutikkar veit ho å komme seg fram. Når han i kassen seier at han ikkje veit heilt kven det er sin tur, svarer Bente alltid «eg trur det er meg», og legg tinga sine på disken.

Handlar ho daglegvarer, er det på same viset. Det er ingen grunn til å vente på at varene til den som er føre i køen, blir køyrde litt lenger ned på bandet. Ho byrjar berre å leggje på. Eller stable, er vel meir rett å seie, lagar seg eit flott lite berg av alle varene. Skiljepinne brukar ho ikkje, verken før eller etter vareberget. Ein kan aldri vete kven som har hatt fingrane sine borti dei. Dessutan veit Bente godt kva varer ho har lagt på bandet.

Når ho har betalt, kjem Bente gjerne på at ho treng posar, og ser det som sjølvsagt at det ikkje er noko problem å få gratis når ein har handla for fleire hundrelappar. Før ho byrjar å leggje i desse posane, sjekkar ho kvitteringa. Bandet er fullt av varer, og det kjem stadig fleire. Bente svarer på ei melding og opnar ein snap. Handlevogna set ho slik at folk ikkje kjem seg forbi. Det er jo ein grunn til at ein har kø.

På flyplassar er det heilt håplaust, tenkjer Bente. I tryggleikskontrollen vrimlar det av framande som står og somlar rett framføre nasen på ho. Folk går i vegen alle stader. Inne i flyet, når ho går opp midtgangen for å finne sitt eige sete, dultar ho borti folk som alt har sett seg og sit og briskar seg utan tanke for at det er andre som skal oppover midtgangen.

Ho stoppar fleire gonger og sjekkar ombordstigingkortet, funderer på kva ho skal ha med seg i setet, og kva som skal opp i bagasjehylla. Tek av seg jakka og leitar etter noko i lommene, sjekkar at lommene er lukka etterpå. Brettar jakka saman og legg ho opp i bagasjehylla. Stemma i høgtalaren seier at når du har funne plassen din, må du gå til sides og sleppe andre forbi. Kor dum går det an å bli, tenkjer Bente. Ho tek ned igjen jakka frå bagasjehylla, sjekkar indrelomma ein gong til.

Når reisa er over og flyet landar, skyt ho opp som ein rakett når lyset med «Fest setebeltet» sloknar. Det er om å gjere å få fatt i tinga sine fort og komme seg ut, slik at neste gruppe med passasjerar kan komme seg inn. Men dette skjøner ikkje folk. Kor vanskeleg kan det vere å opne ei dør og byrje å gå?

Bente pressar på, og sjølv om det ikkje er mogleg å gå tvers gjennom folk, gjer ho eit ærleg forsøk.

Kvifor er dette så vanskeleg? Kvifor stoppar folk opp, beveger seg altfor sakte og står akkurat der som ho sjølv har tenkt å gå?

Kan det rett og slett vere at dei rette omsorgspersonane har mangla i oppveksten? Og at alle saman kjem frå ein heim der det har blitt snakka altfor lite rundt middagsbordet om alle desse køane og kor dei byrjar?

Frank Tønnesen

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Folk står mykje i kø. Dei held på plassen sin, skiftar tyngdepunkt med jamne mellomrom, trippar og blæs i kinna. Likevel er det få som kan kunsten å stå eller gå i kø skikkeleg. Bente er ein meister. Særleg i klesbutikkar veit ho å komme seg fram. Når han i kassen seier at han ikkje veit heilt kven det er sin tur, svarer Bente alltid «eg trur det er meg», og legg tinga sine på disken.

Handlar ho daglegvarer, er det på same viset. Det er ingen grunn til å vente på at varene til den som er føre i køen, blir køyrde litt lenger ned på bandet. Ho byrjar berre å leggje på. Eller stable, er vel meir rett å seie, lagar seg eit flott lite berg av alle varene. Skiljepinne brukar ho ikkje, verken før eller etter vareberget. Ein kan aldri vete kven som har hatt fingrane sine borti dei. Dessutan veit Bente godt kva varer ho har lagt på bandet.

Når ho har betalt, kjem Bente gjerne på at ho treng posar, og ser det som sjølvsagt at det ikkje er noko problem å få gratis når ein har handla for fleire hundrelappar. Før ho byrjar å leggje i desse posane, sjekkar ho kvitteringa. Bandet er fullt av varer, og det kjem stadig fleire. Bente svarer på ei melding og opnar ein snap. Handlevogna set ho slik at folk ikkje kjem seg forbi. Det er jo ein grunn til at ein har kø.

På flyplassar er det heilt håplaust, tenkjer Bente. I tryggleikskontrollen vrimlar det av framande som står og somlar rett framføre nasen på ho. Folk går i vegen alle stader. Inne i flyet, når ho går opp midtgangen for å finne sitt eige sete, dultar ho borti folk som alt har sett seg og sit og briskar seg utan tanke for at det er andre som skal oppover midtgangen.

Ho stoppar fleire gonger og sjekkar ombordstigingkortet, funderer på kva ho skal ha med seg i setet, og kva som skal opp i bagasjehylla. Tek av seg jakka og leitar etter noko i lommene, sjekkar at lommene er lukka etterpå. Brettar jakka saman og legg ho opp i bagasjehylla. Stemma i høgtalaren seier at når du har funne plassen din, må du gå til sides og sleppe andre forbi. Kor dum går det an å bli, tenkjer Bente. Ho tek ned igjen jakka frå bagasjehylla, sjekkar indrelomma ein gong til.

Når reisa er over og flyet landar, skyt ho opp som ein rakett når lyset med «Fest setebeltet» sloknar. Det er om å gjere å få fatt i tinga sine fort og komme seg ut, slik at neste gruppe med passasjerar kan komme seg inn. Men dette skjøner ikkje folk. Kor vanskeleg kan det vere å opne ei dør og byrje å gå?

Bente pressar på, og sjølv om det ikkje er mogleg å gå tvers gjennom folk, gjer ho eit ærleg forsøk.

Kvifor er dette så vanskeleg? Kvifor stoppar folk opp, beveger seg altfor sakte og står akkurat der som ho sjølv har tenkt å gå?

Kan det rett og slett vere at dei rette omsorgspersonane har mangla i oppveksten? Og at alle saman kjem frå ein heim der det har blitt snakka altfor lite rundt middagsbordet om alle desse køane og kor dei byrjar?

Frank Tønnesen

Emneknaggar

Fleire artiklar

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Foto: Mohamed Azakir / Reuters / NTB

KommentarSidene 2-3

Krig med personsøkjarar i folkerettsleg gråsone

Kvelden før personsøkjaråtaket endra Israels krigskabinett målsetjingane med krigen i nord. Ei eskalering låg derfor i kjømda.

Cecilie Hellestveit
Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Foto: Mohamed Azakir / Reuters / NTB

KommentarSidene 2-3

Krig med personsøkjarar i folkerettsleg gråsone

Kvelden før personsøkjaråtaket endra Israels krigskabinett målsetjingane med krigen i nord. Ei eskalering låg derfor i kjømda.

Cecilie Hellestveit
Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.

Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.

Foto: Erika Hebbert

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Sterkt om livsløgn og overleving

Gode skodespelar­prestasjonar i intens kamp på liv og død.

Den nye statsministeren i Frankrike, Michel Barnier, blir klappa inn av den utgåande, Gabriel Attal, i ein seremoni på Hôtel Matignon i Paris 5. september.

Den nye statsministeren i Frankrike, Michel Barnier, blir klappa inn av den utgåande, Gabriel Attal, i ein seremoni på Hôtel Matignon i Paris 5. september.

Foto: Stephane De Sakutin / Reuters / NTB

KommentarSamfunn
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Ny statsminister med gjeld, utan budsjett

No lyt alt skje raskt i fransk politikk for å avverje nye kriser.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på veg til pressetreffet om motarbeiding av kriminalitet. Også statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum deltok.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på veg til pressetreffet om motarbeiding av kriminalitet. Også statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum deltok.

Foto: Thomas Fure / NTB

Samfunn
Sofie May Rånes

– No ser me effekten av færre politifolk

Det er mykje regjeringa kunne gjort som dei ikkje har gjort. Me er ikkje imponerte, seier Helge André Njåstad (FrP).

Då nordmennene kom til Færøyane, eller Fårøyane, rundt 800 var «hagane fulle av sau, som irane hadde ale upp, bergi tekte med fugl, nøgdi med rekved til husbyggjing, fisk og kval utanfor døri og vetrar so milde at sau og hest levde ute», skreiv landsfaderen Jóannes Patursson i boka Frå Færøyane i 1925.  I dag er det om lag 70.000 sauer som går fritt ikring, også rundt Tórshavn.

Då nordmennene kom til Færøyane, eller Fårøyane, rundt 800 var «hagane fulle av sau, som irane hadde ale upp, bergi tekte med fugl, nøgdi med rekved til husbyggjing, fisk og kval utanfor døri og vetrar so milde at sau og hest levde ute», skreiv landsfaderen Jóannes Patursson i boka Frå Færøyane i 1925. I dag er det om lag 70.000 sauer som går fritt ikring, også rundt Tórshavn.

Alle foto: Hallgeir Opedal

ReportasjeFeature

Nytt frå vestfronten

Ute i Atlanterhavet ligg Færøyane som ein front mot lågtrykk, vestavêr og liberale haldningar.

Hallgeir Opedal
Då nordmennene kom til Færøyane, eller Fårøyane, rundt 800 var «hagane fulle av sau, som irane hadde ale upp, bergi tekte med fugl, nøgdi med rekved til husbyggjing, fisk og kval utanfor døri og vetrar so milde at sau og hest levde ute», skreiv landsfaderen Jóannes Patursson i boka Frå Færøyane i 1925.  I dag er det om lag 70.000 sauer som går fritt ikring, også rundt Tórshavn.

Då nordmennene kom til Færøyane, eller Fårøyane, rundt 800 var «hagane fulle av sau, som irane hadde ale upp, bergi tekte med fugl, nøgdi med rekved til husbyggjing, fisk og kval utanfor døri og vetrar so milde at sau og hest levde ute», skreiv landsfaderen Jóannes Patursson i boka Frå Færøyane i 1925. I dag er det om lag 70.000 sauer som går fritt ikring, også rundt Tórshavn.

Alle foto: Hallgeir Opedal

ReportasjeFeature

Nytt frå vestfronten

Ute i Atlanterhavet ligg Færøyane som ein front mot lågtrykk, vestavêr og liberale haldningar.

Hallgeir Opedal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis