JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Eva Aalberg Undheim

Eva Aalberg Undheim er journalist i Dag og Tid og skriv om samfunnsspørsmål og politikk. Har du tips eller framlegg til gode tema, kan du gjerne sende dei til eva@dagogtid.no

Eva er frå Jæren og har ein mastergrad i statsvitskap frå Universitetet i Oslo og ei toårig utdanning som journalist frå Høgskolen i Oslo. Tidlegare har ho vore EU-journalist i Nationen i fleire år, nyhendejournalist på nett i NRK og politisk redaktør i feministtidsskriftet Fett i ein periode. Ho har òg jobba som sakshandsamar i Næringsdepartementet og i sekretariatet for EØS-midlane i Brussel.

eva@dagogtid.no

Artiklar

1 2 3 4 ... 69 »
Dei som meinte at Viktor Orbán ville skape bråk i EU i tida med ungarsk formannskap, har fått rett. Her helsar han på Frankrikes president Emmanuel Macron under eit EU-toppmøte i 2023.

Dei som meinte at Viktor Orbán ville skape bråk i EU i tida med ungarsk formannskap, har fått rett. Her helsar han på Frankrikes president Emmanuel Macron under eit EU-toppmøte i 2023.

Foto: Omar Havana / AP

Dei som meinte at Viktor Orbán ville skape bråk i EU i tida med ungarsk formannskap, har fått rett. Her helsar han på Frankrikes president Emmanuel Macron under eit EU-toppmøte i 2023.

Dei som meinte at Viktor Orbán ville skape bråk i EU i tida med ungarsk formannskap, har fått rett. Her helsar han på Frankrikes president Emmanuel Macron under eit EU-toppmøte i 2023.

Foto: Omar Havana / AP

Dei som meinte at Viktor Orbán ville skape bråk i EU i tida med ungarsk formannskap, har fått rett. Her helsar han på Frankrikes president Emmanuel Macron under eit EU-toppmøte i 2023.

Dei som meinte at Viktor Orbán ville skape bråk i EU i tida med ungarsk formannskap, har fått rett. Her helsar han på Frankrikes president Emmanuel Macron under eit EU-toppmøte i 2023.

Foto: Omar Havana / AP

Donald Trump-tilhengjarar storma den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Vi må vere budde på nye og liknande åtak i USA framover, seier USA-kjennar Hilde Restad, som er fyrsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole.

Donald Trump-tilhengjarar storma den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Vi må vere budde på nye og liknande åtak i USA framover, seier USA-kjennar Hilde Restad, som er fyrsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole.

Foto: John Minchillo / AP / NTB

Donald Trump-tilhengjarar storma den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Vi må vere budde på nye og liknande åtak i USA framover, seier USA-kjennar Hilde Restad, som er fyrsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole.

Donald Trump-tilhengjarar storma den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Vi må vere budde på nye og liknande åtak i USA framover, seier USA-kjennar Hilde Restad, som er fyrsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole.

Foto: John Minchillo / AP / NTB

Donald Trump-tilhengjarar storma den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Vi må vere budde på nye og liknande åtak i USA framover, seier USA-kjennar Hilde Restad, som er fyrsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole.

Donald Trump-tilhengjarar storma den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Vi må vere budde på nye og liknande åtak i USA framover, seier USA-kjennar Hilde Restad, som er fyrsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole.

Foto: John Minchillo / AP / NTB

Tyskland og Frankrike leiar saman luftvernkoalisjonen for å støtte Ukraina. Men Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (t.v) har ikkje fått med seg Frankrike på sitt initiativ for å investere i felles europeisk luftvern til eige territorium. Biletet syner Pistorius og Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Tyskland, der ukrainske soldatar vert trente i å bruke det amerikanske langtrekkande luftvernsystemet Patriot.

Tyskland og Frankrike leiar saman luftvernkoalisjonen for å støtte Ukraina. Men Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (t.v) har ikkje fått med seg Frankrike på sitt initiativ for å investere i felles europeisk luftvern til eige territorium. Biletet syner Pistorius og Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Tyskland, der ukrainske soldatar vert trente i å bruke det amerikanske langtrekkande luftvernsystemet Patriot.

Foto: Jens Buttner / Reuters

Tyskland og Frankrike leiar saman luftvernkoalisjonen for å støtte Ukraina. Men Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (t.v) har ikkje fått med seg Frankrike på sitt initiativ for å investere i felles europeisk luftvern til eige territorium. Biletet syner Pistorius og Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Tyskland, der ukrainske soldatar vert trente i å bruke det amerikanske langtrekkande luftvernsystemet Patriot.

Tyskland og Frankrike leiar saman luftvernkoalisjonen for å støtte Ukraina. Men Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (t.v) har ikkje fått med seg Frankrike på sitt initiativ for å investere i felles europeisk luftvern til eige territorium. Biletet syner Pistorius og Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Tyskland, der ukrainske soldatar vert trente i å bruke det amerikanske langtrekkande luftvernsystemet Patriot.

Foto: Jens Buttner / Reuters

Tyskland og Frankrike leiar saman luftvernkoalisjonen for å støtte Ukraina. Men Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (t.v) har ikkje fått med seg Frankrike på sitt initiativ for å investere i felles europeisk luftvern til eige territorium. Biletet syner Pistorius og Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Tyskland, der ukrainske soldatar vert trente i å bruke det amerikanske langtrekkande luftvernsystemet Patriot.

Tyskland og Frankrike leiar saman luftvernkoalisjonen for å støtte Ukraina. Men Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (t.v) har ikkje fått med seg Frankrike på sitt initiativ for å investere i felles europeisk luftvern til eige territorium. Biletet syner Pistorius og Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Tyskland, der ukrainske soldatar vert trente i å bruke det amerikanske langtrekkande luftvernsystemet Patriot.

Foto: Jens Buttner / Reuters

Regjeringa vil innføre turistskatt på Svalbard og gjere det meir attraktivt for nordmenn å flytte til og verte buande på øygruppa. Bilete er frå sentrum av Longyearbyen.

Regjeringa vil innføre turistskatt på Svalbard og gjere det meir attraktivt for nordmenn å flytte til og verte buande på øygruppa. Bilete er frå sentrum av Longyearbyen.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Regjeringa vil innføre turistskatt på Svalbard og gjere det meir attraktivt for nordmenn å flytte til og verte buande på øygruppa. Bilete er frå sentrum av Longyearbyen.

Regjeringa vil innføre turistskatt på Svalbard og gjere det meir attraktivt for nordmenn å flytte til og verte buande på øygruppa. Bilete er frå sentrum av Longyearbyen.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Regjeringa vil innføre turistskatt på Svalbard og gjere det meir attraktivt for nordmenn å flytte til og verte buande på øygruppa. Bilete er frå sentrum av Longyearbyen.

Regjeringa vil innføre turistskatt på Svalbard og gjere det meir attraktivt for nordmenn å flytte til og verte buande på øygruppa. Bilete er frå sentrum av Longyearbyen.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

I langtidsplanen for forsvarssektoren føreslår regjeringa å kjøpe fire nye batteri med Nasams-system til Luftforsvaret og til Hæren. Det inneber ei dobling av dagens kapasitet av mellomdistanseluftvern i Noreg, men er framleis langt unna kapasiteten ved inngangen til 1990-talet. Biletet syner batteriet  på en fjelltopp ved Evenes flybase.

I langtidsplanen for forsvarssektoren føreslår regjeringa å kjøpe fire nye batteri med Nasams-system til Luftforsvaret og til Hæren. Det inneber ei dobling av dagens kapasitet av mellomdistanseluftvern i Noreg, men er framleis langt unna kapasiteten ved inngangen til 1990-talet. Biletet syner batteriet på en fjelltopp ved Evenes flybase.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I langtidsplanen for forsvarssektoren føreslår regjeringa å kjøpe fire nye batteri med Nasams-system til Luftforsvaret og til Hæren. Det inneber ei dobling av dagens kapasitet av mellomdistanseluftvern i Noreg, men er framleis langt unna kapasiteten ved inngangen til 1990-talet. Biletet syner batteriet  på en fjelltopp ved Evenes flybase.

I langtidsplanen for forsvarssektoren føreslår regjeringa å kjøpe fire nye batteri med Nasams-system til Luftforsvaret og til Hæren. Det inneber ei dobling av dagens kapasitet av mellomdistanseluftvern i Noreg, men er framleis langt unna kapasiteten ved inngangen til 1990-talet. Biletet syner batteriet på en fjelltopp ved Evenes flybase.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I langtidsplanen for forsvarssektoren føreslår regjeringa å kjøpe fire nye batteri med Nasams-system til Luftforsvaret og til Hæren. Det inneber ei dobling av dagens kapasitet av mellomdistanseluftvern i Noreg, men er framleis langt unna kapasiteten ved inngangen til 1990-talet. Biletet syner batteriet  på en fjelltopp ved Evenes flybase.

I langtidsplanen for forsvarssektoren føreslår regjeringa å kjøpe fire nye batteri med Nasams-system til Luftforsvaret og til Hæren. Det inneber ei dobling av dagens kapasitet av mellomdistanseluftvern i Noreg, men er framleis langt unna kapasiteten ved inngangen til 1990-talet. Biletet syner batteriet på en fjelltopp ved Evenes flybase.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Situasjonen på Gaza no gjev grunn til å seie opp samarbeidsavtalar med israelske universitet, meiner folkerettsprofessor Terje Einarsen. Bilete frå Khan Younis sør på Gaza.

Situasjonen på Gaza no gjev grunn til å seie opp samarbeidsavtalar med israelske universitet, meiner folkerettsprofessor Terje Einarsen. Bilete frå Khan Younis sør på Gaza.

Foto: Mohammed Salem / REUTERS

Situasjonen på Gaza no gjev grunn til å seie opp samarbeidsavtalar med israelske universitet, meiner folkerettsprofessor Terje Einarsen. Bilete frå Khan Younis sør på Gaza.

Situasjonen på Gaza no gjev grunn til å seie opp samarbeidsavtalar med israelske universitet, meiner folkerettsprofessor Terje Einarsen. Bilete frå Khan Younis sør på Gaza.

Foto: Mohammed Salem / REUTERS

Situasjonen på Gaza no gjev grunn til å seie opp samarbeidsavtalar med israelske universitet, meiner folkerettsprofessor Terje Einarsen. Bilete frå Khan Younis sør på Gaza.

Situasjonen på Gaza no gjev grunn til å seie opp samarbeidsavtalar med israelske universitet, meiner folkerettsprofessor Terje Einarsen. Bilete frå Khan Younis sør på Gaza.

Foto: Mohammed Salem / REUTERS

1 2 3 4 ... 69 »