Eva Aalberg Undheim er journalist i Dag og Tid og skriv om samfunnsspørsmål og politikk. Har du tips eller framlegg til gode tema, kan du gjerne sende dei til eva@dagogtid.no
Eva er frå Jæren og har ein mastergrad i statsvitskap frå Universitetet i Oslo og ei toårig utdanning som journalist frå Høgskolen i Oslo. Tidlegare har ho vore EU-journalist i Nationen i fleire år, nyhendejournalist på nett i NRK og politisk redaktør i feministtidsskriftet Fett i ein periode. Ho har òg jobba som sakshandsamar i Næringsdepartementet og i sekretariatet for EØS-midlane i Brussel.
Einar Frogner, leiar i Nei til EU.
Foto: Fredrik Hagen / NTB
Trass i nye og meir urolege tider: Nei til EU-leiar Einar Frogner trur ikkje ein ny EØS-debatt vil gje fleirtal for norsk EU-medlemskap.
Einar Frogner, leiar i Nei til EU.
Foto: Fredrik Hagen / NTB
Trass i nye og meir urolege tider: Nei til EU-leiar Einar Frogner trur ikkje ein ny EØS-debatt vil gje fleirtal for norsk EU-medlemskap.
Einar Frogner, leiar i Nei til EU.
Foto: Fredrik Hagen / NTB
Trass i nye og meir urolege tider: Nei til EU-leiar Einar Frogner trur ikkje ein ny EØS-debatt vil gje fleirtal for norsk EU-medlemskap.
Martin Krasnik meiner spørsmålet om proporsjonalitet i krigen mellom Israel og Hamas er vanskeleg å ta stilling til.
Foto: Weekendavisen / Dreyers Forlag
Krigen på Gazastripa hadde eit rettvist utgangspunkt, men har vorte korrumpert av den israelske regjeringa og byrjar å verte føremålslaus, seier Martin Krasnik, forfattar og sjefredaktør i danske Weekendavisen.
Martin Krasnik meiner spørsmålet om proporsjonalitet i krigen mellom Israel og Hamas er vanskeleg å ta stilling til.
Foto: Weekendavisen / Dreyers Forlag
Krigen på Gazastripa hadde eit rettvist utgangspunkt, men har vorte korrumpert av den israelske regjeringa og byrjar å verte føremålslaus, seier Martin Krasnik, forfattar og sjefredaktør i danske Weekendavisen.
Martin Krasnik meiner spørsmålet om proporsjonalitet i krigen mellom Israel og Hamas er vanskeleg å ta stilling til.
Foto: Weekendavisen / Dreyers Forlag
Krigen på Gazastripa hadde eit rettvist utgangspunkt, men har vorte korrumpert av den israelske regjeringa og byrjar å verte føremålslaus, seier Martin Krasnik, forfattar og sjefredaktør i danske Weekendavisen.
Soldatar frå 2. bataljon trener på Rena med panservernvåpen av typen M72. Biletet er frå februar 2022.
Anette Ask / Forsvaret / NTB
Forsvarsbudsjettet er auka, men ifølgje forsvarsforskar Magnus Håkenstad har ikkje auken gjeve utslag i noka styrking av Forsvaret.
Soldatar frå 2. bataljon trener på Rena med panservernvåpen av typen M72. Biletet er frå februar 2022.
Anette Ask / Forsvaret / NTB
Forsvarsbudsjettet er auka, men ifølgje forsvarsforskar Magnus Håkenstad har ikkje auken gjeve utslag i noka styrking av Forsvaret.
Soldatar frå 2. bataljon trener på Rena med panservernvåpen av typen M72. Biletet er frå februar 2022.
Anette Ask / Forsvaret / NTB
Forsvarsbudsjettet er auka, men ifølgje forsvarsforskar Magnus Håkenstad har ikkje auken gjeve utslag i noka styrking av Forsvaret.
Bondeprotestar har spreidd seg til mange europeiske land. I Tyskland vart protestane utløyste av eit vedtak om å fase ut subsidiar på landbruksdiesel.
Foto: Ebrahim Noroozi / AP
Europeiske bondeprotestar handlar om langt meir enn nye klima- og miljøkrav og import frå Ukraina.
Bondeprotestar har spreidd seg til mange europeiske land. I Tyskland vart protestane utløyste av eit vedtak om å fase ut subsidiar på landbruksdiesel.
Foto: Ebrahim Noroozi / AP
Europeiske bondeprotestar handlar om langt meir enn nye klima- og miljøkrav og import frå Ukraina.
Bondeprotestar har spreidd seg til mange europeiske land. I Tyskland vart protestane utløyste av eit vedtak om å fase ut subsidiar på landbruksdiesel.
Foto: Ebrahim Noroozi / AP
Europeiske bondeprotestar handlar om langt meir enn nye klima- og miljøkrav og import frå Ukraina.
Det har kome ukrainske flyktningar til Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune sidan mars 2022. Kva som ventar dei når ordninga med mellombels kollektivt vern går ut, er uvisst.
Foto: Javad Parsa / NTB
Ukrainske flyktningar i Noreg kan etter reglane i dag få permanent opphald etter åtte år. No vurderer regjeringa om dei skal måtte vente til det har gått ti år.
Det har kome ukrainske flyktningar til Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune sidan mars 2022. Kva som ventar dei når ordninga med mellombels kollektivt vern går ut, er uvisst.
Foto: Javad Parsa / NTB
Ukrainske flyktningar i Noreg kan etter reglane i dag få permanent opphald etter åtte år. No vurderer regjeringa om dei skal måtte vente til det har gått ti år.
Det har kome ukrainske flyktningar til Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune sidan mars 2022. Kva som ventar dei når ordninga med mellombels kollektivt vern går ut, er uvisst.
Foto: Javad Parsa / NTB
Ukrainske flyktningar i Noreg kan etter reglane i dag få permanent opphald etter åtte år. No vurderer regjeringa om dei skal måtte vente til det har gått ti år.
Motstandarar av sjølvbestemt abort fram til veke 18 fryktar at omsynet til fosteret skal svekkjast. Abortstatistikken kan tyde på at det alt er i ferd med å skje.
Motstandarar av sjølvbestemt abort fram til veke 18 fryktar at omsynet til fosteret skal svekkjast. Abortstatistikken kan tyde på at det alt er i ferd med å skje.
Motstandarar av sjølvbestemt abort fram til veke 18 fryktar at omsynet til fosteret skal svekkjast. Abortstatistikken kan tyde på at det alt er i ferd med å skje.