Artiklar
Donald Trump-tilhengjarar storma den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Vi må vere budde på nye og liknande åtak i USA framover, seier USA-kjennar Hilde Restad, som er fyrsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole.
Foto: John Minchillo / AP / NTB
Ein spire til borgarkrig
Den kanadiske regjeringa har fått råd om å vurdere å førebu seg på eit scenario med borgarkrig i USA. Ikkje heilt usannsynleg, seier fleire USA-ekspertar.
Donald Trump-tilhengjarar storma den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Vi må vere budde på nye og liknande åtak i USA framover, seier USA-kjennar Hilde Restad, som er fyrsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole.
Foto: John Minchillo / AP / NTB
Ein spire til borgarkrig
Den kanadiske regjeringa har fått råd om å vurdere å førebu seg på eit scenario med borgarkrig i USA. Ikkje heilt usannsynleg, seier fleire USA-ekspertar.
Donald Trump-tilhengjarar storma den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Vi må vere budde på nye og liknande åtak i USA framover, seier USA-kjennar Hilde Restad, som er fyrsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole.
Foto: John Minchillo / AP / NTB
Ein spire til borgarkrig
Den kanadiske regjeringa har fått råd om å vurdere å førebu seg på eit scenario med borgarkrig i USA. Ikkje heilt usannsynleg, seier fleire USA-ekspertar.
Tyskland og Frankrike leiar saman luftvernkoalisjonen for å støtte Ukraina. Men Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (t.v) har ikkje fått med seg Frankrike på sitt initiativ for å investere i felles europeisk luftvern til eige territorium. Biletet syner Pistorius og Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Tyskland, der ukrainske soldatar vert trente i å bruke det amerikanske langtrekkande luftvernsystemet Patriot.
Foto: Jens Buttner / Reuters
Den innvortes forsvarskampen
Arbeidet med eit felles luftvernsystem over Europa
vert avgrensa av nasjonale industrielle omsyn.
Tyskland og Frankrike leiar saman luftvernkoalisjonen for å støtte Ukraina. Men Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (t.v) har ikkje fått med seg Frankrike på sitt initiativ for å investere i felles europeisk luftvern til eige territorium. Biletet syner Pistorius og Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Tyskland, der ukrainske soldatar vert trente i å bruke det amerikanske langtrekkande luftvernsystemet Patriot.
Foto: Jens Buttner / Reuters
Den innvortes forsvarskampen
Arbeidet med eit felles luftvernsystem over Europa
vert avgrensa av nasjonale industrielle omsyn.
Tyskland og Frankrike leiar saman luftvernkoalisjonen for å støtte Ukraina. Men Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (t.v) har ikkje fått med seg Frankrike på sitt initiativ for å investere i felles europeisk luftvern til eige territorium. Biletet syner Pistorius og Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Tyskland, der ukrainske soldatar vert trente i å bruke det amerikanske langtrekkande luftvernsystemet Patriot.
Foto: Jens Buttner / Reuters
Den innvortes forsvarskampen
Arbeidet med eit felles luftvernsystem over Europa
vert avgrensa av nasjonale industrielle omsyn.
Regjeringa vil innføre turistskatt på Svalbard og gjere det meir attraktivt for nordmenn å flytte til og verte buande på øygruppa. Bilete er frå sentrum av Longyearbyen.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
Regjeringa vil stramme grepet om Svalbard
Lokalstyreleiar Terje Aunevik meiner Svalbardmeldinga svarar på fleire av utfordringane Longyearby-samfunnet står overfor – men ikkje alle.
Regjeringa vil innføre turistskatt på Svalbard og gjere det meir attraktivt for nordmenn å flytte til og verte buande på øygruppa. Bilete er frå sentrum av Longyearbyen.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
Regjeringa vil stramme grepet om Svalbard
Lokalstyreleiar Terje Aunevik meiner Svalbardmeldinga svarar på fleire av utfordringane Longyearby-samfunnet står overfor – men ikkje alle.
Regjeringa vil innføre turistskatt på Svalbard og gjere det meir attraktivt for nordmenn å flytte til og verte buande på øygruppa. Bilete er frå sentrum av Longyearbyen.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
Regjeringa vil stramme grepet om Svalbard
Lokalstyreleiar Terje Aunevik meiner Svalbardmeldinga svarar på fleire av utfordringane Longyearby-samfunnet står overfor – men ikkje alle.
I langtidsplanen for forsvarssektoren føreslår regjeringa å kjøpe fire nye batteri med Nasams-system til Luftforsvaret og til Hæren. Det inneber ei dobling av dagens kapasitet av mellomdistanseluftvern i Noreg, men er framleis langt unna kapasiteten ved inngangen til 1990-talet. Biletet syner batteriet på en fjelltopp ved Evenes flybase.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Verjelause mot luftåtak
Dei fleste europeiske land har bygd ned luftvernkapasiteten etter den kalde krigen. Og Noreg er i dag blant dei dårlegast stilte landa,
seier pensjonert brigader Øyvind K. Strandman.
I langtidsplanen for forsvarssektoren føreslår regjeringa å kjøpe fire nye batteri med Nasams-system til Luftforsvaret og til Hæren. Det inneber ei dobling av dagens kapasitet av mellomdistanseluftvern i Noreg, men er framleis langt unna kapasiteten ved inngangen til 1990-talet. Biletet syner batteriet på en fjelltopp ved Evenes flybase.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Verjelause mot luftåtak
Dei fleste europeiske land har bygd ned luftvernkapasiteten etter den kalde krigen. Og Noreg er i dag blant dei dårlegast stilte landa,
seier pensjonert brigader Øyvind K. Strandman.
I langtidsplanen for forsvarssektoren føreslår regjeringa å kjøpe fire nye batteri med Nasams-system til Luftforsvaret og til Hæren. Det inneber ei dobling av dagens kapasitet av mellomdistanseluftvern i Noreg, men er framleis langt unna kapasiteten ved inngangen til 1990-talet. Biletet syner batteriet på en fjelltopp ved Evenes flybase.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Verjelause mot luftåtak
Dei fleste europeiske land har bygd ned luftvernkapasiteten etter den kalde krigen. Og Noreg er i dag blant dei dårlegast stilte landa,
seier pensjonert brigader Øyvind K. Strandman.
Situasjonen på Gaza no gjev grunn til å seie opp samarbeidsavtalar med israelske universitet, meiner folkerettsprofessor Terje Einarsen. Bilete frå Khan Younis sør på Gaza.
Foto: Mohammed Salem / REUTERS
Forsvarar universitetsboikott
Folkerettsprofessor Terje Einarsen meiner samarbeid med israelske universitet, er med på å legitimere ulovleg okkupasjon, folkemord og brotsverk mot menneske.
Situasjonen på Gaza no gjev grunn til å seie opp samarbeidsavtalar med israelske universitet, meiner folkerettsprofessor Terje Einarsen. Bilete frå Khan Younis sør på Gaza.
Foto: Mohammed Salem / REUTERS
Forsvarar universitetsboikott
Folkerettsprofessor Terje Einarsen meiner samarbeid med israelske universitet, er med på å legitimere ulovleg okkupasjon, folkemord og brotsverk mot menneske.
Situasjonen på Gaza no gjev grunn til å seie opp samarbeidsavtalar med israelske universitet, meiner folkerettsprofessor Terje Einarsen. Bilete frå Khan Younis sør på Gaza.
Foto: Mohammed Salem / REUTERS
Forsvarar universitetsboikott
Folkerettsprofessor Terje Einarsen meiner samarbeid med israelske universitet, er med på å legitimere ulovleg okkupasjon, folkemord og brotsverk mot menneske.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
