JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Erik Solheim

Erik Solheim har i ein del år hatt restaurering av gamle hus som levebrød og deler kunnskapen sin med Dag og Tid-lesarane. Solheim har bakgrunn frå Landbrukshøgskulen (no Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU), har undervist i natur og naturbruk og har vore leiar for Naturvernforbundet. Vi ønskjer tips om gamle hus og bygningar som er restaurerte, og som vi kan skrive om i Dag og Tid. Alle typar byggverk kan vere av interesse. Send tipsa til erik.solheim@enivest.net.

erik.solheim@enivest.net

Artiklar

« 1 2 3 4 5 6 »
Tunet på Skageflå, 250 meter over Geirangerfjorden. Fremst stovehusa med torvtak, bak ei nybygd løe, til venstre taket på den løa som for det meste er original.

Tunet på Skageflå, 250 meter over Geirangerfjorden. Fremst stovehusa med torvtak, bak ei nybygd løe, til venstre taket på den løa som for det meste er original.

Foto: Erik Solheim

Tunet på Skageflå, 250 meter over Geirangerfjorden. Fremst stovehusa med torvtak, bak ei nybygd løe, til venstre taket på den løa som for det meste er original.

Tunet på Skageflå, 250 meter over Geirangerfjorden. Fremst stovehusa med torvtak, bak ei nybygd løe, til venstre taket på den løa som for det meste er original.

Foto: Erik Solheim

Tunet på Skageflå, 250 meter over Geirangerfjorden. Fremst stovehusa med torvtak, bak ei nybygd løe, til venstre taket på den løa som for det meste er original.

Tunet på Skageflå, 250 meter over Geirangerfjorden. Fremst stovehusa med torvtak, bak ei nybygd løe, til venstre taket på den løa som for det meste er original.

Foto: Erik Solheim

Hovudhuset frå oppgangstida på slutten av 1800-talet ligg ope og fritt til. Nytt stakittgjerde er på plass, og ein stor hage rundt huset er under oppbygging på nytt.

Hovudhuset frå oppgangstida på slutten av 1800-talet ligg ope og fritt til. Nytt stakittgjerde er på plass, og ein stor hage rundt huset er under oppbygging på nytt.

Alle foto: Erik Solheim

Hovudhuset frå oppgangstida på slutten av 1800-talet ligg ope og fritt til. Nytt stakittgjerde er på plass, og ein stor hage rundt huset er under oppbygging på nytt.

Hovudhuset frå oppgangstida på slutten av 1800-talet ligg ope og fritt til. Nytt stakittgjerde er på plass, og ein stor hage rundt huset er under oppbygging på nytt.

Alle foto: Erik Solheim

Hovudhuset frå oppgangstida på slutten av 1800-talet ligg ope og fritt til. Nytt stakittgjerde er på plass, og ein stor hage rundt huset er under oppbygging på nytt.

Hovudhuset frå oppgangstida på slutten av 1800-talet ligg ope og fritt til. Nytt stakittgjerde er på plass, og ein stor hage rundt huset er under oppbygging på nytt.

Alle foto: Erik Solheim

Finnar svidde skog og dyrka rug her på 1600-talet. Dagens Mikkelrud er frå husmannstida i 1800-åra. Dagens eigarar har endra garden frå forfall og gjengroing til snart freda kulturminne. Blomsterengene lever som dei har gjort i fleire hundre år.

Finnar svidde skog og dyrka rug her på 1600-talet. Dagens Mikkelrud er frå husmannstida i 1800-åra. Dagens eigarar har endra garden frå forfall og gjengroing til snart freda kulturminne. Blomsterengene lever som dei har gjort i fleire hundre år.

Alle foto: Erik Solheim

Finnar svidde skog og dyrka rug her på 1600-talet. Dagens Mikkelrud er frå husmannstida i 1800-åra. Dagens eigarar har endra garden frå forfall og gjengroing til snart freda kulturminne. Blomsterengene lever som dei har gjort i fleire hundre år.

Finnar svidde skog og dyrka rug her på 1600-talet. Dagens Mikkelrud er frå husmannstida i 1800-åra. Dagens eigarar har endra garden frå forfall og gjengroing til snart freda kulturminne. Blomsterengene lever som dei har gjort i fleire hundre år.

Alle foto: Erik Solheim

Finnar svidde skog og dyrka rug her på 1600-talet. Dagens Mikkelrud er frå husmannstida i 1800-åra. Dagens eigarar har endra garden frå forfall og gjengroing til snart freda kulturminne. Blomsterengene lever som dei har gjort i fleire hundre år.

Finnar svidde skog og dyrka rug her på 1600-talet. Dagens Mikkelrud er frå husmannstida i 1800-åra. Dagens eigarar har endra garden frå forfall og gjengroing til snart freda kulturminne. Blomsterengene lever som dei har gjort i fleire hundre år.

Alle foto: Erik Solheim

Den kvitkalka muren under Lagmannsstova på Agatunet. Truleg har noko liknande ikkje vore gjort sidan mellomalderen. Kalklaget er her tjukkare og meir heildekkjande enn det som var vanleg på mindre staselege hus. På muren til venstre stod eit kapell som vart rive i 1811.

Den kvitkalka muren under Lagmannsstova på Agatunet. Truleg har noko liknande ikkje vore gjort sidan mellomalderen. Kalklaget er her tjukkare og meir heildekkjande enn det som var vanleg på mindre staselege hus. På muren til venstre stod eit kapell som vart rive i 1811.

Alle foto: Erik solheim

Den kvitkalka muren under Lagmannsstova på Agatunet. Truleg har noko liknande ikkje vore gjort sidan mellomalderen. Kalklaget er her tjukkare og meir heildekkjande enn det som var vanleg på mindre staselege hus. På muren til venstre stod eit kapell som vart rive i 1811.

Den kvitkalka muren under Lagmannsstova på Agatunet. Truleg har noko liknande ikkje vore gjort sidan mellomalderen. Kalklaget er her tjukkare og meir heildekkjande enn det som var vanleg på mindre staselege hus. På muren til venstre stod eit kapell som vart rive i 1811.

Alle foto: Erik solheim

Den kvitkalka muren under Lagmannsstova på Agatunet. Truleg har noko liknande ikkje vore gjort sidan mellomalderen. Kalklaget er her tjukkare og meir heildekkjande enn det som var vanleg på mindre staselege hus. På muren til venstre stod eit kapell som vart rive i 1811.

Den kvitkalka muren under Lagmannsstova på Agatunet. Truleg har noko liknande ikkje vore gjort sidan mellomalderen. Kalklaget er her tjukkare og meir heildekkjande enn det som var vanleg på mindre staselege hus. På muren til venstre stod eit kapell som vart rive i 1811.

Alle foto: Erik solheim

Brillepingvinar i eit symjebasseng i ein dyrehage i Roma. Pingvinen er utryddingstruga.

Brillepingvinar i eit symjebasseng i ein dyrehage i Roma. Pingvinen er utryddingstruga.

Foto: Alessandra Tarantino / AP / NTB scanpix

Brillepingvinar i eit symjebasseng i ein dyrehage i Roma. Pingvinen er utryddingstruga.

Brillepingvinar i eit symjebasseng i ein dyrehage i Roma. Pingvinen er utryddingstruga.

Foto: Alessandra Tarantino / AP / NTB scanpix

Brillepingvinar i eit symjebasseng i ein dyrehage i Roma. Pingvinen er utryddingstruga.

Brillepingvinar i eit symjebasseng i ein dyrehage i Roma. Pingvinen er utryddingstruga.

Foto: Alessandra Tarantino / AP / NTB scanpix

Organisasjonen Extinction Rebellion demonstrerer ved ei kolgruve i Durham i Storbritannia.

Organisasjonen Extinction Rebellion demonstrerer ved ei kolgruve i Durham i Storbritannia.

SCOTT HEPPELL

Organisasjonen Extinction Rebellion demonstrerer ved ei kolgruve i Durham i Storbritannia.

Organisasjonen Extinction Rebellion demonstrerer ved ei kolgruve i Durham i Storbritannia.

SCOTT HEPPELL

Organisasjonen Extinction Rebellion demonstrerer ved ei kolgruve i Durham i Storbritannia.

Organisasjonen Extinction Rebellion demonstrerer ved ei kolgruve i Durham i Storbritannia.

SCOTT HEPPELL

« 1 2 3 4 5 6 »