NKVD-sjef Nikolaj Jezjov, med jernhansken til Stalin, fekk dei sikta i Moskva-prosessane til å tilstå kva det skulle vere i 1937. Året etter miste han politisjefstillinga til assistenten sin, Lavrentij Berija. Jezjov blei sjølv arrestert i 1939, og avretta i 1940.
Teikning: Boris Efimov
Moskvaprosessane måtte sjåast i den historiske konteksten, og i lys av det fascistiske trugsmålet. Slik går det i alle fall an å lese ein petitartikkel som far min skreiv i 1956 i tidsskriftet Fossegrimen.
NKVD-sjef Nikolaj Jezjov, med jernhansken til Stalin, fekk dei sikta i Moskva-prosessane til å tilstå kva det skulle vere i 1937. Året etter miste han politisjefstillinga til assistenten sin, Lavrentij Berija. Jezjov blei sjølv arrestert i 1939, og avretta i 1940.
Teikning: Boris Efimov
Moskvaprosessane måtte sjåast i den historiske konteksten, og i lys av det fascistiske trugsmålet. Slik går det i alle fall an å lese ein petitartikkel som far min skreiv i 1956 i tidsskriftet Fossegrimen.
NKVD-sjef Nikolaj Jezjov, med jernhansken til Stalin, fekk dei sikta i Moskva-prosessane til å tilstå kva det skulle vere i 1937. Året etter miste han politisjefstillinga til assistenten sin, Lavrentij Berija. Jezjov blei sjølv arrestert i 1939, og avretta i 1940.
Teikning: Boris Efimov
Moskvaprosessane måtte sjåast i den historiske konteksten, og i lys av det fascistiske trugsmålet. Slik går det i alle fall an å lese ein petitartikkel som far min skreiv i 1956 i tidsskriftet Fossegrimen.
Trump-tilhengjarar veivar med cubanske flagg på valvaka i Miami i Florida 3. november 2020.
Foto: Marco Bello / AP / NTB
Unge cubansk-amerikanere har rett og slett gått fra å tro på forsoning til å støtte USA-ledet regimeskifte. Hvordan kan en forklare den forandringen som har skjedd?
Trump-tilhengjarar veivar med cubanske flagg på valvaka i Miami i Florida 3. november 2020.
Foto: Marco Bello / AP / NTB
Unge cubansk-amerikanere har rett og slett gått fra å tro på forsoning til å støtte USA-ledet regimeskifte. Hvordan kan en forklare den forandringen som har skjedd?
Trump-tilhengjarar veivar med cubanske flagg på valvaka i Miami i Florida 3. november 2020.
Foto: Marco Bello / AP / NTB
Unge cubansk-amerikanere har rett og slett gått fra å tro på forsoning til å støtte USA-ledet regimeskifte. Hvordan kan en forklare den forandringen som har skjedd?
Det er underleg at Marte Michelet avviser kritikken mot Hva visste hjemmefronten? som bagatellar.
Det er underleg at Marte Michelet avviser kritikken mot Hva visste hjemmefronten? som bagatellar.
Det er underleg at Marte Michelet avviser kritikken mot Hva visste hjemmefronten? som bagatellar.
Einar Gerhardsens Kråkerøy-tale i 1949 bar bod om politisk istid, mistru og fiendebilde.
Foto: Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Korleis kunne eg som voks opp med ei nyfikne og opning mot verda, enda opp i det røyndomsfjerne og puritanske dogmatismen som blei AKP (m-l)?
Einar Gerhardsens Kråkerøy-tale i 1949 bar bod om politisk istid, mistru og fiendebilde.
Foto: Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Korleis kunne eg som voks opp med ei nyfikne og opning mot verda, enda opp i det røyndomsfjerne og puritanske dogmatismen som blei AKP (m-l)?
Einar Gerhardsens Kråkerøy-tale i 1949 bar bod om politisk istid, mistru og fiendebilde.
Foto: Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Korleis kunne eg som voks opp med ei nyfikne og opning mot verda, enda opp i det røyndomsfjerne og puritanske dogmatismen som blei AKP (m-l)?
Ruth Maiers plass på St. Hanshaugen i Oslo vert innvigd nest veke.
Foto: Svein Gjerdåker
Ruth Maier har vorte eit symbol på deportasjonane av jødiske borgarar frå Noreg og møtet med Holocaust. Neste veke får ho sin eigen plass i Oslo.
Ruth Maiers plass på St. Hanshaugen i Oslo vert innvigd nest veke.
Foto: Svein Gjerdåker
Ruth Maier har vorte eit symbol på deportasjonane av jødiske borgarar frå Noreg og møtet med Holocaust. Neste veke får ho sin eigen plass i Oslo.
Ruth Maiers plass på St. Hanshaugen i Oslo vert innvigd nest veke.
Foto: Svein Gjerdåker
Ruth Maier har vorte eit symbol på deportasjonane av jødiske borgarar frå Noreg og møtet med Holocaust. Neste veke får ho sin eigen plass i Oslo.
Håvard Rem er forfattar og journalist i Dag og Tid.
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss
Almanakk er ei kjelde av tanke-, gru- og gledevekkande dikt.
Håvard Rem er forfattar og journalist i Dag og Tid.
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss
Almanakk er ei kjelde av tanke-, gru- og gledevekkande dikt.
Håvard Rem er forfattar og journalist i Dag og Tid.
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss
Almanakk er ei kjelde av tanke-, gru- og gledevekkande dikt.