Kampen om det cubanske USA

I valgkampen i USA for fire år siden var det i ett område og blant én befolkningsgruppe at Hillary Clinton gjorde det veldig mye bedre enn hva Joe Biden gjorde i år: blant eksilcubanerne i Miami-området i Florida. Begge de demokratiske kandidatene tapte det strategisk viktige slaget om Florida – som Barack Obama hadde vunnet i 2012. Men i Miami Dade, det største valgdistriktet i delstaten, med sterkt innslag av cubansk-amerikanere, vant Clinton en knockoutseier på over 30 prosentpoeng, mens Biden bare fikk en fordel på 7. Om vi går ned til selve det cubanske kjerneområdet i Miami, Hialeah, stakk Trump av med to tredjedeler av stemmene, mens han bare så vidt slo Clinton for fire år siden.

Nye pendlere

Kampen om de cubanske velgerne i Sør-Florida sier mye, ikke bare om amerikansk politikk, men om Cuba. Lenge var eksilcubanerne samlet i kampen mot Castro-regimet, og de dikterte i stor grad USAs hatske Cuba-politikk gjennom sin strategisk viktige valgposisjon og rause pengebruk. Under Obamas presidentskap ble denne tradisjonen brutt. Han slo inn på en normaliseringslinje overfor Cuba og fikk store deler av de yngre eksilcubanerne med seg på dette. I løpet av hans andre periode kom så mange som 125.000 nye, unge cubanere til Florida. Det skjedde en årelating av de best utdannede ungdommene på øya. Men enda flere kunne reise fritt fram og tilbake. Det ble normalt å pendle mellom Havanna og Miami. Cubanere opplevde at den kalde krigen var over, og nøt det.

Da Obama besøkte Havanna i mars 2016, mens viktige reformer ble gjennomført på Cuba, skapte han begeistring og håp om at det cubanske samfunnet endelig skulle åpne seg – økonomisk og politisk. Yngre cubanere både på øya og i Florida begynte å tro på at veien til forandring ville gå gjennom dialog og en slutt på den amerikanske embargoen. Presidentkandidat Clinton gikk i sin bok Hard Choices sterkt inn for å oppheve embargoen og intensivere dialogen. Dette hadde hun ikke gjort uten å vite at det ville være en vinnersak i Sør-Florida, hvilket det også viste seg å være.

Utakk til Obama

I løpet av Trumps presidentperiode har det skjedd dramatiske endringer i denne velgergruppa. Guillermo Grenier ved Florida International University som i mange år drevet et meningsmålingsprosjekt kalt Cuba Poll, vet mer om dette enn noen andre. Han har fastslått at tre fjerdedeler av de cubanerne som ankom i Obamas presidentperiode, og som nå har stemmerett, foran 2020-valget registrerte seg som republikanere og høyst sannsynlig stemte republikansk, på en president som har innført tøffere sanksjoner mot Cuba enn noen tidligere president. 60 prosent av cubansk-amerikanerne støtter nå USA-embargoen mot eget hjemland, det høyeste tallet siden Obama overtok som president. Enda flere, 73 prosent, støtter regimeskifte i Havanna.

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

E-postadressa di

Eg godtek vilkåra

Eller kjøp eit anna abonnement

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare