Cecilie Hellestveit er fast skribent i DAG OG TID, statsvitar og jurist med doktorgrad om borgarkrig og folkerett. I dag forskar ho på Folkerettsinstituttet, men har tidlegare vore knytt til fleire norske og utanlandske forskingsinstitusjonar, blant anna Prio og Nupi. Ho forskar på regime, normutvikling og konfliktdynamikk. Hellestveit er ein engasjert samfunnsdebattant og har lang erfaring som utanrikspolitisk kommentator og føredragshaldar. Ho har gitt ut bøker om krigane i Syria og Jemen.
I DAG OG TID skriv Hellestveit om aktuelle konfliktar. Les mellom anna om aktuelle hendingar i Europa, Afrika og Midtausten.
Cecilie Hellestveit spør kven som sprengde gassrøyrleidningen – og svarar.
Foto: Erik Hannemann
Cecilie Hellestveit intervjuar seg sjølv om kvifor Russland angrip seg sjølv.
Cecilie Hellestveit spør kven som sprengde gassrøyrleidningen – og svarar.
Foto: Erik Hannemann
Cecilie Hellestveit intervjuar seg sjølv om kvifor Russland angrip seg sjølv.
Cecilie Hellestveit spør kven som sprengde gassrøyrleidningen – og svarar.
Foto: Erik Hannemann
Cecilie Hellestveit intervjuar seg sjølv om kvifor Russland angrip seg sjølv.
Polsk personell leitar etter spor i krateret etter eksplosjonen i den polske byen Przewodow, nær grensa til Ukraina, 16. november 2022.
Foto: Polsk politi / Reuters / NTB
Rakettnedslaget i Polen kan paradoksalt nok tene interessene
til både Ukraina og Russland.
Polsk personell leitar etter spor i krateret etter eksplosjonen i den polske byen Przewodow, nær grensa til Ukraina, 16. november 2022.
Foto: Polsk politi / Reuters / NTB
Rakettnedslaget i Polen kan paradoksalt nok tene interessene
til både Ukraina og Russland.
Polsk personell leitar etter spor i krateret etter eksplosjonen i den polske byen Przewodow, nær grensa til Ukraina, 16. november 2022.
Foto: Polsk politi / Reuters / NTB
Rakettnedslaget i Polen kan paradoksalt nok tene interessene
til både Ukraina og Russland.
Forholda i leirane for IS-medlemer og familiane deira i Syria er fryktelege. Men kva rettar har dei europeiske statsborgarane som sit fanga der? Biletet er teke i Al-Hol-leiren 26. august i år.
Foto: Orhan Qereman / Reuters / NTB
Ambisjonane er senka i Strasbourg. Dei europeiske menneskerettane gjeld berre i Europa – eit Europa utan Russland.
Forholda i leirane for IS-medlemer og familiane deira i Syria er fryktelege. Men kva rettar har dei europeiske statsborgarane som sit fanga der? Biletet er teke i Al-Hol-leiren 26. august i år.
Foto: Orhan Qereman / Reuters / NTB
Ambisjonane er senka i Strasbourg. Dei europeiske menneskerettane gjeld berre i Europa – eit Europa utan Russland.
Forholda i leirane for IS-medlemer og familiane deira i Syria er fryktelege. Men kva rettar har dei europeiske statsborgarane som sit fanga der? Biletet er teke i Al-Hol-leiren 26. august i år.
Foto: Orhan Qereman / Reuters / NTB
Ambisjonane er senka i Strasbourg. Dei europeiske menneskerettane gjeld berre i Europa – eit Europa utan Russland.
Ein frivillig nummererer krossane ved ei massegravferd 17. august for uidentifiserte offer for dei russiske okkupasjonsstyrkane som herja i Butsja i Kyiv-regionen i Ukraina i den første fasen av invasjonen .
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Mykje av kritikken mot Ukraina-rapporten til Amnesty er urimeleg. Å varsle om brot på folkeretten er ikkje ein popularitetskonkurranse.
Ein frivillig nummererer krossane ved ei massegravferd 17. august for uidentifiserte offer for dei russiske okkupasjonsstyrkane som herja i Butsja i Kyiv-regionen i Ukraina i den første fasen av invasjonen .
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Mykje av kritikken mot Ukraina-rapporten til Amnesty er urimeleg. Å varsle om brot på folkeretten er ikkje ein popularitetskonkurranse.
Ein frivillig nummererer krossane ved ei massegravferd 17. august for uidentifiserte offer for dei russiske okkupasjonsstyrkane som herja i Butsja i Kyiv-regionen i Ukraina i den første fasen av invasjonen .
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Mykje av kritikken mot Ukraina-rapporten til Amnesty er urimeleg. Å varsle om brot på folkeretten er ikkje ein popularitetskonkurranse.
Ein soldat granskar kartet i ein Nato-base i Münster i Tyskland i ei ni-nasjonarsøving 10. mai 2022.
Foto: Fabian Bimmer / Reuters / NTB
I skuggen av Russlands krig mot Ukraina stig eit nytt militært kart fram, med nye frontliner. Det handlar om mykje meir enn Norden.
Ein soldat granskar kartet i ein Nato-base i Münster i Tyskland i ei ni-nasjonarsøving 10. mai 2022.
Foto: Fabian Bimmer / Reuters / NTB
I skuggen av Russlands krig mot Ukraina stig eit nytt militært kart fram, med nye frontliner. Det handlar om mykje meir enn Norden.
Ein soldat granskar kartet i ein Nato-base i Münster i Tyskland i ei ni-nasjonarsøving 10. mai 2022.
Foto: Fabian Bimmer / Reuters / NTB
I skuggen av Russlands krig mot Ukraina stig eit nytt militært kart fram, med nye frontliner. Det handlar om mykje meir enn Norden.
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj talte til Tryggingsrådet i FN via videolink 5. april. Rådet sit talande nok med ryggen til: Sidan Russland har vetorett, er det umogleg for rådet å vedta bindande sanksjonar mot invasjonen i Ukraina.
Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB
Kor mykje kan Vesten oppnå med sanksjonar mot Russland?
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj talte til Tryggingsrådet i FN via videolink 5. april. Rådet sit talande nok med ryggen til: Sidan Russland har vetorett, er det umogleg for rådet å vedta bindande sanksjonar mot invasjonen i Ukraina.
Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB
Kor mykje kan Vesten oppnå med sanksjonar mot Russland?
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj talte til Tryggingsrådet i FN via videolink 5. april. Rådet sit talande nok med ryggen til: Sidan Russland har vetorett, er det umogleg for rådet å vedta bindande sanksjonar mot invasjonen i Ukraina.
Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB
Kor mykje kan Vesten oppnå med sanksjonar mot Russland?