Om Charles de Gaulle hadde snakka nynorsk under nyttårstalen 31. desember 1967, ville han ha sagt: «Eg helsar året 1968 med ei kjensle av ro.» Magekjensla skal ein ikkje kimse av, men kan hende skulle Charles ha meska seg litt mindre med sniglar og froskelår før han kjende etter korleis det nye året kom til å bli.
Det er vanskeleg å spå, særleg om framtida. Så er det straks mykje enklare å seie noko om fortida. I årskavalkaden over dei beste bøkene Klok-redaksjonen plukka ut i fjor, finn me: Elin Eika Bringa med Snart er eg natt, Judith Hermann med Vi skulle fortalt hverandre alt og Kjell Askildsens klassikar Et stort øde landskap.
Om du ikkje har lese desse tre, veit eg om ein boklækjar som er avundsjuk på deg. For slik har eg det med dei beste bøkene: Eg vert misunneleg på folk som har dei til gode. Slik er eg. Det er du òg.
Så til løysinga me skulle fram til denne gongen. Kirsten Ribu skriv: «Løsningen på ukas nøtt er A Manual for Cleaning Women av Lucia Berlin, utvalgte noveller utgitt posthumt i 2015. Håndbok for vaskedamer på norsk. Og det er Anton Tsjekhovs triste novelle «Sorg» hun refererer til, om kusken hvis sønn er død, ingen av kundene er interessert i høre om dette, så han betror seg til hesten sin. Tsjekhov tok jeg med en gang, for den novellen river i hjertet. Tonen i sitatet minnet om Alice Munroe, som jeg er veldig glad i, men fødselsåret stemte ikke. Det ble litt fikling med årstall siden jeg snevret inn nobelprisvinnere som skrev på engelsk, jeg lette rundt 1950, og da var det mange, og jeg kom ingen vei. Men letingen på utgivelsesår 2015 førte omsider til treff på Lucia Berlin. Flotte noveller! Språket til Berlin – en forfatter jeg ikke kjente til fra før – er spesielt, rytmisk, utradisjonelt, billedsterkt, stemningene er dvelende, urolige, vakre med flere lag, igjen presenterer boklækjaren en interessant forfatter jeg takker for. For ei dame! Fram for flere slike perler! Lucia Berlin ble født i Alaska i 1936, det året Eugene O’Neill fikk nobelprisen. Hun flyttet med familien til Chile og bodde der i 25 år, hun snakket derfor flytende spansk, noe hun skriver om i novellen der hun er spansklærer i en vanskelig klasse, og hun studerte senere i USA. Hun hadde en akademisk karriere, ble førsteamanuensis, hadde mange ulike yrker, bl.a. som lærer, giftet seg flere ganger, og skrev i perioder. Hun hadde store helseutfordringer, hun led av skoliose, noe som medførte alvorlige ryggproblemer. Hun døde i 2004. Jeg lastet ned boka på eBooks på engelsk, og gleder meg stort over å lese. De korteste novellene er på under to sider, bl.a. ’Min Jockey’, ofte beskrevet som en liten perle som fanger skjønnhet og smerte. Den anbefales, det var dagens store opplevelse. Og du verden, når du er i gang, må du bare lese videre! Takk for morsomme og utfordrende oppgaver i 2025.»
Erik Aamlid skriv: «Dette var bra saker!»
John Olav Johnsen skriv: «Lucia Berlin skriv rått, realistisk og går rett på sak, men med mykje humor og medkjensle. Verd å lesa.»
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
