Klok på bok
Katt og mus og Kafka
I ei anna tid, då me alle saman var yngre, budde boklækjaren ein periode i Praha. I byen med tilnamnet «Hjartet av Europa» er det særleg éin forfattar som er uunngåeleg i gatebiletet, og det er denne karen som er løysingsforfattar i dag.
Diverre er det slik at folk som har lese noko av Franz Kafka, kan ha ein tendens til å tru at dei er betre enn folk som ikkje har lese noko av karen. Ei slik storsnuta haldning bryr me oss ikkje om her i bokstova, difor skal me straks sørgje for at alle lesarane i dag har lese minst éi forteljing av Franz.
Kan hende finst det alt ei omsetjing av storverket «Kleine Fabel» (ca. 1920) til nynorsk, men Klok-redaksjonen har ikkje vore i stand til å finne ho. Av den grunn har me omsett forteljinga sjølv. Her får du «Ein liten fabel» av Franz Kafka:
«Å,» sa musa, «verda blir smalare for kvar dag. Fyrst var ho så brei at eg vart redd. Eg heldt fram med å springa og vart glad då eg endeleg såg vegger til høgre og venstre for meg i det fjerne, men desse lange veggene fer mot kvarandre så raskt at eg allereie er i det siste rommet, og der i hjørnet er fella eg spring inn i.» – «Du lyt berre endre retning», sa katten og åt musa.
Så til Bent Arne Sæther som skriv: «Det blei litt detektivarbeid denne gangen. Langnovella er publisert i 1915, da bør vel forfatteren ha vært i live det året. En del nobelprisvinnere fra 1916 og utover kunne jeg hoppe over, et par var jeg innom og sjekka, og alt ved polske Władysław Stanisław Reymont (1924) fikk jeg klaff. Han fikk prisen for Chlopi (Bøndene), ei fire binds skildring av livet på den polske landsbygda. Men hvilke forfattere døde i 1924? Sånne oversikter fins jo, og tre navn pekte seg ut: Joseph Conrad, Anatole France og Franz Kafka. France publiserte ikke prosa i 1915 og kunne strykes. Joseph Conrad, derimot, publiserte hele fire fortellinger dette året. Franz Kafka publiserte bare én, men det var ikke hvilken som helst fortelling. Det var Die Verwandlung, om Gregor Samsa som våkner en dag og er forvandla til et insekt. Den boka er utgitt på norsk bokmål flere ganger. På nynorsk kom den først i 2016, som Forvandlinga. Boka var omsatt av Jon Fosse og utgitt på Skald forlag.
Jeg skal være ærlig. Istedenfor å reise på Deichman og låne nynorskutgaven, begynte jeg å lese Bokklubbens bokmålsutgave fra 1997 i Nasjonalbibliotekets store arkiv. Der fant jeg sitatet, altså en tilsvarende tekst på bokmål, alt på den tredje sida. Her er det Gregor sjøl som tenker, nettopp våken og fortsatt ikke klar over at den nye tilstanden er permanent. Han har ikke hørt vekkerklokka og vil ikke rekke jobben. Kanskje like greit å legge seg sjuk som å komme for seint og få den strenge sjefens skyllebøtte? Han kom seg aldri på arbeid den dagen, og ikke seinere heller. Livet som insekt blir vanskelig. Han skjønner hva de andre sier, men har ikke lenger menneskestemme. Bevegelse er tungt, han spiser nesten ikke. Til slutt vender familien seg fra han. Han blir låst inne på rommet, der dør han og blir finni av skurekona. Dagen etter, når skurekona lufter, er det litt lunhet i lufta, det er alt blitt slutten av mars. Dette er ei langnovelle som er noe helt for seg sjøl.»
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
