Hausten står og bankar på døra, straks er me inne i perioden då mange meteorologar meiner at middeltemperaturen i Noreg kjem til å liggje mellom 10 og 0 °C. No kjem folk til å få kalde føter, men samstundes vert det enklare å halde hovudet kaldt.
Eit omgrep som med åra har mista litt glans og farge, er jarnnettene. Uttrykket vart nytta om ein tidbolk på tre netter, gjerne i slutten av august, då bøndene frykta at tidleg frost kunne øydeleggje kornet før det vart skore. Men det er ikkje bøndene som er temaet når Knut Hamsun skriv om jarnnettene i kapittel XXVI i Pan. Heile kapittelet er stor skrivekunst og krinsar rundt tankane og opplevingane Thomas Glahn har frå fyrste til og med tredje jærnnat. Eit døme kunne vere når Glahn fortel om håp: «Jeg går for eksempel nu og håper å glemme det menneske som jeg ikke traf på veien imorges.»
Me lèt Store-Knut få markere at sommaren er slutt med: «Sommeren er forbi, den forsvandt like så hurtig som den kom; ak hvor den gik hurtig.»
Så til Laurits Killingbergtrø som skriv: «Takk for bokgåte nummer 1686, Medikus. Imponerande tal! Denne gongen var faktisk Wikipedia med ‘Litteraturåret 1967’ til god hjelp. Ei nokså stutt liste, ikkje lengre enn at eg kunne jamføre kvar forfattar med fødselsåret til ein nobelprisvinnar som skreiv på fransk. Dermed kopla eg meg fram via nobelprisvinnaren Maurice Maeterlinck til lista mi frå litteraturåret 1967. Der er Flann O’Brien ført opp med dette fødselsåret, og boka hans var i norsk omsetjing Den tredje politimannen. Og no var slitet mitt over, for denne boka kan lesast på nettet, noko eg, latstokken, nytta meg av. I første omgang skumlas eg ho for å finne dette frekvente køyretyet. (Eller køyretøyet, som Språkrådet har bestemt at vi skal skrive no.) Men nok om det, denne køyregreia er skjenelaus, så der må vi må bruke musklane våre, for det er snakk om ein sykkel. Eg har ikkje rekna kor mange gonger det ordet finst i boka, men det lyste mot meg frå omtrent kvar side.»
Inger Merete, Kirsti og Grete skriv: «Spennende oppgave, dette. Vi tenkte at forfatteren kunne være født i 1911, da en belgisk forfatter fikk Nobelprisen i litteratur: Maurice Maeterlinck skrev på fransk. Vi fikk ingen treff i første forsøk, og da vi skulle innlemme alle aktuelle år franskmenn har fått prisen, ble det plutselig veldig mange mulige årstall. Vi holdt klokelig fast ved 1911, og fant også ut at det ikke var så mange oversatte titler som kom ut på nynorsk i 2001. Forfatteren vi skal fram til, er Flann O’Brien. Han levde fra 1911 til 1966, så boka Den tredje politimann kom ut etter hans død. Boka er for øvrig skrevet i 1940. I Store norske leksikon kan vi lese: ‘Ved siden av James Joyce og Frank O’Connor regnes O’Brien som den betydeligste irske prosaist.’ Framkomstmiddelet som går igjen i romanen, er sykkel. Vi siterer fra omtalen av boka i Vinduet: ‘Syklene er limet som holder konstablenes verden sammen. Sammensmeltingen av sykkel og menneske peker mot identitet, hvem vi er, og hvilken makt tingene får over oss. Vi binder oss til omgivelsene våre på en måte som sløver oss.’»
Tine Dahl skriv: «Før romanen ble oversatt til norsk, leste vi den i litteraturgruppa jeg er med i, ikke på engelsk, for én i gruppa var så begeistret for boka at han oversatte hele slik at vi kunne lese den på norsk. En absurd og surrealistisk handling, jeg husker at å lese Den tredje politimannen var litt som å være i en drøm.»
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
