Dutte

Det vert ikkje ein vane, men i dag lyt me snakke litt om fotball. Det seiest jo at pave Johannes Paul II skal ha sagt: «Av alle uviktige ting i verda, er fotball den viktigaste.»

Men det var ikkje den elles habile fotballkeeperen Karol Wojtyła eg skulle snakke om. Nei, eg ville innom boka Dutte, skriven av Arthur Arntzen. Dette var ei av få fotballbøker dei hadde på skulebiblioteket då eg vaks opp. Eg lånte og las ho ikkje meir enn 15 gonger.

Dutte er ein særs velskriven biografi om mennesket og fotballspelaren Harald Johan Berg frå Bodø. I føreordet skriv Bjørge Lillelien: «Jeg står ved det jeg sa under cupfinalen: Harald Berg, denne fotballens Mozart. Og jeg elsker Mozart.»

Med «kong Dutte» på laget vant Bodø/Glimt cupfinalen i 1975, og neste helg er Glimt igjen i finalen, no med barnebarnet Patrick i rolla som dirigent på midtbanen. Og her kjem me ikkje utanom ei røvarhistorie: Storskåraren frå 75-laget, Arne Hanssen, vart ein gong spurd korleis dei ville gjort det mot dagens Glimt-lag. Han svara: «Nei, dagens lag hadde vel vunne 1–0. Du må hugse på at me er godt oppe i 70-åra.»

Så til Bent Arne Sæther, som skriv: «Her var det noe i teksten som pekte rett mot svaret. ‘Utilregnelig’, ‘våkne opp til en normal verden’, og en jeg-person som ser ut til å leve sammen med en ‘han’. Det pensa umiddelbart tankene inn på bokserien Om utregning av romfang av danske Solvej Balle, der jeg-personen opplever den samme datoen om og om og om igjen. Her har jeg lest den første boka, og skal innrømme at det ikke gav sterk mersmak. Det blei med den ene. Men andre har tydeligvis likt den bedre, for Balle fikk Nordisk råds litteraturpris for de tre første bøkene i serien i 2022. Så – absolutt prisbelønt! Og Solvej Balle er født i 1962, da John Steinbeck fikk Nobelprisen i litteratur. Alt stemte! Og best av alt – dette første bindet (av i alt sju!) burde la seg finne et sted i huset. Ingen ekspedisjon til biblioteket denne gangen. Den lå naturligvis ikke der jeg kunne huske å ha lagt den, derimot på ‘fjernlageret’ på roterommet oppe. Boka er utgitt på Press forlag, oversatt av Trude Marstein. Minst én kritiker lurte på hvorfor Marstein har valgt å oversette ‘rumfang’ med ‘romfang’ – og ikke med ‘volum’. Det kan jeg ikke svare på. Det blir jo litt mer mystisk med ‘romfang’. Om utregning av volum høres jo ut som ei lærebok. Teksten var å finne på side 181. Jeg-personen, Tara Selter, skal på reise til Paris, og ‘han’ (Thomas) vil ikke bli med. I Paris oppsøker Tara mynthandelen til Philip Maurel.»

Cathrine Tumanjan Mortensen skriv: «Denne uken er det en stor glede å svare at forfatteren er Solvej Balle, og verket er Om utregning av romfang 1. Jeg leste nettopp nr. 5 i denne serien og gleder meg til nr. 6. Jeg blir ganske svimmel av dette tidseksperimentet, og er helt fanget i Balles premisser. Jeg vil også ut av 18. november! Da jeg tok fatt på den første boken, visste jeg ikke hva boken handlet om. Jeg opplevde starten som et herlig mysterium, en genial språklig åpning av fortellingen. Jeg håper det finnes flere uinnvidde kommende lesere der ute. Gled dere!»