Klok på bok
Ditte og datten
No kan me ikkje utsetje det lenger. Tida er overmoden for å sjå nærare på kva siste leddet i uttrykket «ditten og datten» tyder. Altså: Kva er datten? Dette vert spennande, så hald deg fast.
Ordet har me frå nedertysk, eller platt-tysk, om du heller vil kalle det det. Grunntydinga av ordet dat er «det der», og når ei dame frå Bremen seier ordet saman med dit, er det som oftast av di ho ikkje bryr seg om å greie ut saka noko nærare.
At «ditten og datten» er eit parataktisk uttrykk, er vel noko alle lesarane veit, så det vil me ikkje bruke spalteplass på å seie noko om.
Då overlèt me heller ordet til Tora og Dag Eirik Eikeland, som skriv: «Denne gongen smilte lukka til oss, for nett dette sitatet var oppe i ein lesesirkel som den kvinnelege parten i forholdet vårt er med i. Og då var ikkje vegen lang til å finna sitatet i ei av utgåvene av Ditte Menneskebarn. Mor til Ditte heiter Sørine. Forfattaren av verket er Martin Andersen Nexø. Det kom ut i fem delar mellom 1917 og 1921, og dette sitatet står i siste kapittelet i den femte delen av verket, Mod Stjernerne. (På norsk kom boka ut i to band.) Men i eit av dei fyrste kapitla av dette verket står det òg ein tekst som skildrar stunda då Ditte vert fødd, men her er teksten snudd om: ’Hvert sekund fødes det en menneskesjel til verden. Et nytt lys blir tent, en stjerne som kanskje skal skinne uvanlig vakkert, og som i alle fall har sitt eget spektrum som ennå er usett. Et nytt vesen som kanskje skal strø genialitet, kanskje skjønnhet omkring seg, krysser jorda. Det ennå usette blir til kjøtt og blod. Ikke noe menneske er en gjentakelse av andre eller skal noensinne selv gjentas.’ Svært vakkert.»
Bent Arne Sæther skriv: «Dette var ikke så lett. Altfor mange nobelprisvinnere har skrevet på engelsk. Nå gikk det an å avgrense det litt. Siden verket blei fullført i 1921, kan forfatteren ikke ha dødd før det. Dessuten er det rimelig å anta at en som skriver et fembindsverk, er godt voksen – det vil si født godt bakover på 1800-tallet. Men forfatter og verk virker fortsatt langt unna. Hadde vi bare visst når det kom ut på norsk! (Jeg ser at det står ’slokkes’ og ikke ’slukkes’, det kan si noe om oversetteren, men hjelper ikke egentlig.) La meg innrømme at jeg kom fram til svaret ved slump og ikke gjennom resonnement. Jeg surfa på nettet på leiting etter fembindsverk, og helt tilfeldig dukka Ditte Menneskebarn opp. Men det verket kom da i to bind og ikke fem? Det stemmer at Torborg Nedreaas’ oversettelse fra 1952 bestod av to bind, likeså Bokklubbens utgave fra 1970-tallet, men leksikonoppslag om Martin Andersen Nexø forteller at verket kom ut i fem bind (’pentalogi’) fra 1917 til 1921.»
Inger Merete, Kirsti og Grete skriv: «Nexø forteller troverdig om samfunnets skyggesider. Etter å ha bli minnet om romanen via boklækjarens oppgave, skal Ditte Menneskebarn børstes støv av og leses på nytt.»
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
