Ta torsken, ta torsken og tunga hans med

Som landkrabbe innanlands med robåt som sjøfarande verktøy og sløying av nyfiska aure som det næraste du kjem ein tungeskjerar under torskefisket, fell det i mitt lodd å skrive om den praktfulle dokumentarfilmen Tungeskjærerne, som utspelar seg i Vesterålen når det går mot tevling i tungeskjering i torskekommunen Øksnes. Tradisjonen er gamal og har omfatta deltakarar heilt ned under småskulealder, slik det vanlegvis har vore blant bønder og fiskarar, og er viktig for å rekruttere framtidas fiskarar.

I filmen er hovudpersonane den ni år gamle byjenta Ylva som reiser til Øksnes for å bli kjend med besteforeldra og den 11 år gamle Tobias, som Ylva møtte året før, og som er ein erfaren tungeskjerar. Det bryggjer opp til stor tungeskjerarfest der dei til slutt kårar den største tungeskjeraren på halvkula.

Regissør Melkeraaen har sjølv vore ein del av denne tradisjonen. Ylva er tantebarnet hennar.

Konkurransar er det flust av, og det berande elementet i filmen er Ylva og den alt røynde Tobias, som lærer henne kunsten å skjere tunge og hanskast med kvasse knivar. Å sjå til er torsketunga lita, men stor nok til at Tobias gjer avtale om kjøpe ein bil til femti tusen kroner for sparepengane.

Vi hugsar bondepolitikaren Lundteigen som meinte born tidleg burde lære seg å hanskast med våpen. Tungeskjering er ikkje barnearbeid, seier Ylva. Men filmskaparen ønskjer debatt om overdriven vern av barn, fordi barn òg må få oppleve læring og meistring. Tungeskjærerne er ein festleg dokumentarfilm. God torsketunge.