JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Vil lage meir medisin sjølv

Legemiddelindustrien i Noreg meiner dei kan bidra for å hindre mangelsituasjonane vi ser i dag.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2294
20200221
2294
20200221

Leif Rune Skymoen er styremedlem i bransjeforeininga Legemiddelindustrien og dagleg leiar hjå den norskeigde legemiddelprodusenten Curida, som produserer flytande legemiddel som nasespray, bedøvingsmiddel og sårbehandlingsmiddel.

Han er overtydd om at legemiddelprodusentane som er i Noreg i dag, kan bidra til å hindre mangelsituasjonane vi ser. Men han seier det føreset at norske styresmakter vil nytte seg av produksjonskapasiteten i Noreg, og set seg ned med bransjen og inngår avtalar.

– Det har dei så langt ikkje sett grunn til å gjere. Dei har vel tenkt at dei får det dei treng ved å importere. Det har jo òg fungert greitt tidlegare, men alle mangelsituasjonane no syner at det ikkje lenger gjev trygge leveransar til befolkninga i Noreg, seier han.

– Kor mykje meir kan legemiddelselskap i Noreg produsere, slik du ser det?

– Det er mykje, og det er skalerbart òg. Vi har høve til å lage dei fleste typar legemiddel her, så det handlar berre om at det må lagast avtalar som gjer produsentane i stand til å dekkje behovet, seier Skymoen.

– De òg er vel avhengige av å importere råvarene?

– Det finst selskap som produserer råvarer i Noreg, så det går an å sjå føre seg at vi kan styrkje den produksjonen. Curida har i tillegg føreslege at det må byggjast opp nasjonale lager av råvarer til kritiske medisinar. Det er òg økonomisk gunstigare enn å byggje lager av ferdigprodukt, seier han.

BI-professor og forskar på legemiddelmarknaden Dag Morten Dalen meiner òg det er realistisk å få til større eigenproduksjon.

– Særleg på områda der vi har forsyningsproblem fordi marknaden er for liten og for lite lønsam, kan svaret vere å leggje meir til rette for eigen produksjon. Produksjon av antibiotika er eit døme. Det er ein del antibiotikalegemiddel som framleis er mykje brukte i den nordiske marknaden, men som er lite brukte internasjonalt. Dei er det dermed ikkje så interessant å produsere for dei store selskapa, så her kan det gje god meining å leggje til rette for meir produksjon i Noreg eller i det minste i Skandinavia, seier han.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Leif Rune Skymoen er styremedlem i bransjeforeininga Legemiddelindustrien og dagleg leiar hjå den norskeigde legemiddelprodusenten Curida, som produserer flytande legemiddel som nasespray, bedøvingsmiddel og sårbehandlingsmiddel.

Han er overtydd om at legemiddelprodusentane som er i Noreg i dag, kan bidra til å hindre mangelsituasjonane vi ser. Men han seier det føreset at norske styresmakter vil nytte seg av produksjonskapasiteten i Noreg, og set seg ned med bransjen og inngår avtalar.

– Det har dei så langt ikkje sett grunn til å gjere. Dei har vel tenkt at dei får det dei treng ved å importere. Det har jo òg fungert greitt tidlegare, men alle mangelsituasjonane no syner at det ikkje lenger gjev trygge leveransar til befolkninga i Noreg, seier han.

– Kor mykje meir kan legemiddelselskap i Noreg produsere, slik du ser det?

– Det er mykje, og det er skalerbart òg. Vi har høve til å lage dei fleste typar legemiddel her, så det handlar berre om at det må lagast avtalar som gjer produsentane i stand til å dekkje behovet, seier Skymoen.

– De òg er vel avhengige av å importere råvarene?

– Det finst selskap som produserer råvarer i Noreg, så det går an å sjå føre seg at vi kan styrkje den produksjonen. Curida har i tillegg føreslege at det må byggjast opp nasjonale lager av råvarer til kritiske medisinar. Det er òg økonomisk gunstigare enn å byggje lager av ferdigprodukt, seier han.

BI-professor og forskar på legemiddelmarknaden Dag Morten Dalen meiner òg det er realistisk å få til større eigenproduksjon.

– Særleg på områda der vi har forsyningsproblem fordi marknaden er for liten og for lite lønsam, kan svaret vere å leggje meir til rette for eigen produksjon. Produksjon av antibiotika er eit døme. Det er ein del antibiotikalegemiddel som framleis er mykje brukte i den nordiske marknaden, men som er lite brukte internasjonalt. Dei er det dermed ikkje så interessant å produsere for dei store selskapa, så her kan det gje god meining å leggje til rette for meir produksjon i Noreg eller i det minste i Skandinavia, seier han.

– Vi har høve til å lage dei fleste typar legemiddel her.

Leif Rune Skymoen, styremedlem i Lege­middelindustrien

Emneknaggar

Fleire artiklar

HumorFeature

Tre tog på ei øy

Då tre 17. mai-folketog vart til eitt, måtte formannen i komiteen gå.

Maren
HumorFeature

Tre tog på ei øy

Då tre 17. mai-folketog vart til eitt, måtte formannen i komiteen gå.

Maren
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.

Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.

Foto: Kim E. Andreassen / UiB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Israel-boikott splittar akademia

Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.

Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!

Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!

Foto: Per Løchen /NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Mat på nasjonaldagen

Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?

Teikning: May Linn Clement

Kultur
Frank Tønnesen

17. mai-pengar

«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»

President Putin flankert av forsvarsminister Sergej Sjojgu til høgre og viseforsvarsminister Timur Ivanov til venstre. Foto frå 2018. Sjojgu er no avsett, Ivanov sit i arresten.

President Putin flankert av forsvarsminister Sergej Sjojgu til høgre og viseforsvarsminister Timur Ivanov til venstre. Foto frå 2018. Sjojgu er no avsett, Ivanov sit i arresten.

Foto: Aleksej Nikolskij / Sputnik / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Nytt frå den russiske klankampen

Under overflata går det føre seg ein bitter maktkamp i Putin-regimet. Verda har fått eit sjeldan innblikk i denne kampen dei siste vekene.

Halvor Tjønn
President Putin flankert av forsvarsminister Sergej Sjojgu til høgre og viseforsvarsminister Timur Ivanov til venstre. Foto frå 2018. Sjojgu er no avsett, Ivanov sit i arresten.

President Putin flankert av forsvarsminister Sergej Sjojgu til høgre og viseforsvarsminister Timur Ivanov til venstre. Foto frå 2018. Sjojgu er no avsett, Ivanov sit i arresten.

Foto: Aleksej Nikolskij / Sputnik / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Nytt frå den russiske klankampen

Under overflata går det føre seg ein bitter maktkamp i Putin-regimet. Verda har fått eit sjeldan innblikk i denne kampen dei siste vekene.

Halvor Tjønn

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis