Varslar spanande ting i framtida
Avinor har løyst samfunnsoppdraget på ein effektiv måte, skriv konsernsjef Abraham Foss
Abraham Foss er konsernsjef i Avinor.
Foto: Lise Åserud / NTB
Les også
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Les også
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Går god for Avinor-modellen
Les også
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Les også
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Går god for Avinor-modellen
Dag og Tid sende tre spørsmål til konsernsjef Abraham Foss i Avinor, og fekk svar på epost.
– Inntektene til Avinor har auka mykje dei siste 20 åra, men kostnadene har auka meir. Er det noko i Avinor-modellen som gjer det vanskeleg å halde kostnadene nede?
«Riksrevisjonen hadde kritiske merknader til delar av kostnadsutviklinga i Avinor i 2018. Men fram til pandemien slo til, har Avinor ikkje berre vore sjølvfinansiert, men betalt ut betydelege utbytte til staten. Under og etter pandemien kutta Avinor om lag ein milliard kroner i utgifter. Etter kvart som aktiviteten har teke seg opp att, har me stadig greidd å bremse kostnadsutviklinga. Eksterne rådgivarmiljø har slått fast at Avinor har løyst samfunnsoppdraget på ein effektiv måte. Men dei har også peika på at ein stor del av aktiviteten vår er sterkt myndigheitsregulert. Det siste poenget er vesentleg med tanke på spørsmålet om å halde kostnadene nede», skriv Foss.
– Meir konsum av alkohol og tobakk er i strid med helsepolitiske mål. Er det ikkje paradoksalt at eit statseigd selskap skal arbeide mot politikken til sin eigen eigar på dette feltet?
«Det er politisk bestemt at taxfree-ordninga skal vere med å finansiere Avinor. Me forheld oss til det. Men ja, staten er avhengig av avgiftsinntekter frå alkohol, sukker og tobakk for å gjere opp statsbudsjettet, og Avinor er avhengig av taxfree-inntekter for at drifta av om lag 35 lufthamner med underskot skal finansierast. Dersom taxfree-ordninga skulle fjernast, måtte politikarane funne andre inntektskjelder for Avinor, for å vege opp for inntektstapet.»
– Om Avinor lukkast med å få opp flytrafikken, blir det enda vanskelegare for regjeringa å nå klimamåla. Er ikkje også dette eit paradoks?
«Det vil ta tid før me greier å nå målet om fossilfri luftfart. Eit land som Noreg er i mellomtida heilt avhengig av luftfart. Me er også avhengige av at luftfartsnæringa er lønsam, slik at ho har musklar sterke nok til å finansiere fossilfrie alternativ. Avinor skal legge til rette for elektrisitet og berekraftige drivstoff som biofuel, e-fuel og hydrogen for flyselskapa. Me er glade for at regjeringa også foreslår å løyve pengar i statsbudsjettet til at Avinor og Luftfartstilsynet kan etablere Noreg som internasjonal testarena for fossilfri luftfart. Her kjem det til å skje spanande ting dei næraste åra», skriv Foss.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dag og Tid sende tre spørsmål til konsernsjef Abraham Foss i Avinor, og fekk svar på epost.
– Inntektene til Avinor har auka mykje dei siste 20 åra, men kostnadene har auka meir. Er det noko i Avinor-modellen som gjer det vanskeleg å halde kostnadene nede?
«Riksrevisjonen hadde kritiske merknader til delar av kostnadsutviklinga i Avinor i 2018. Men fram til pandemien slo til, har Avinor ikkje berre vore sjølvfinansiert, men betalt ut betydelege utbytte til staten. Under og etter pandemien kutta Avinor om lag ein milliard kroner i utgifter. Etter kvart som aktiviteten har teke seg opp att, har me stadig greidd å bremse kostnadsutviklinga. Eksterne rådgivarmiljø har slått fast at Avinor har løyst samfunnsoppdraget på ein effektiv måte. Men dei har også peika på at ein stor del av aktiviteten vår er sterkt myndigheitsregulert. Det siste poenget er vesentleg med tanke på spørsmålet om å halde kostnadene nede», skriv Foss.
– Meir konsum av alkohol og tobakk er i strid med helsepolitiske mål. Er det ikkje paradoksalt at eit statseigd selskap skal arbeide mot politikken til sin eigen eigar på dette feltet?
«Det er politisk bestemt at taxfree-ordninga skal vere med å finansiere Avinor. Me forheld oss til det. Men ja, staten er avhengig av avgiftsinntekter frå alkohol, sukker og tobakk for å gjere opp statsbudsjettet, og Avinor er avhengig av taxfree-inntekter for at drifta av om lag 35 lufthamner med underskot skal finansierast. Dersom taxfree-ordninga skulle fjernast, måtte politikarane funne andre inntektskjelder for Avinor, for å vege opp for inntektstapet.»
– Om Avinor lukkast med å få opp flytrafikken, blir det enda vanskelegare for regjeringa å nå klimamåla. Er ikkje også dette eit paradoks?
«Det vil ta tid før me greier å nå målet om fossilfri luftfart. Eit land som Noreg er i mellomtida heilt avhengig av luftfart. Me er også avhengige av at luftfartsnæringa er lønsam, slik at ho har musklar sterke nok til å finansiere fossilfrie alternativ. Avinor skal legge til rette for elektrisitet og berekraftige drivstoff som biofuel, e-fuel og hydrogen for flyselskapa. Me er glade for at regjeringa også foreslår å løyve pengar i statsbudsjettet til at Avinor og Luftfartstilsynet kan etablere Noreg som internasjonal testarena for fossilfri luftfart. Her kjem det til å skje spanande ting dei næraste åra», skriv Foss.
Les også
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Les også
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Går god for Avinor-modellen
Fleire artiklar
To unge mormonmisjonærar, søster Paxton (Sophie Thatcher) og søster Barnes (Chloe East), blir tvinga til å setje trua si på prøve i møtet med herr Reed (Hugh Grant).
Foto: Ymer Media
«Mange av skrekkfilmane no til dags liknar meir på filmar frå syttitalet»
I tillegg til å vere forfattar er Kristina Leganger Iversen også litteraturvitar, samfunnsdebattant og omsetjar.
Foto: Sara Olivia Sanderud
Nedslåande sanning
Kristina Leganger Iversen leverer eit grundig studium av noko som burde vere opplagt for fleire.
Teikning: May Linn Clement
«Me har ikkje grunnlag for å seia at bokmålsbrukarar har kvassare penn enn andre, men nokre av dei evnar å kløyva kvass i to.»
Gjennom Hitlers progagandaminister Joseph Goebbels får vi eit innblikk i sanninga bak Nazi-Tysklands propagandamaskin.
Foto: Another World Entertainment
Propaganda på agendaen
Fører og forfører er ein drivande historietime om tidenes skumlaste skrønemakar.
Ein mann med tomlar opp i ruinane i ein forstad sør i Beirut etter at fredsavtalen mellom Hizbollah og Israel vart gjeldande 27. november.
Foto: Mohammed Yassin / Reuters / NTB
Fredsavtale med biverknader
Avtalen mellom Israel og Libanon kan få vidtrekkjande konsekvensar.