Utgiftsfesten
Sosialistisk Venstreparti slår til og med Kristeleg Folkeparti i overbod.
Dei som hadde samfunnsøkonomi på vidaregåande, er truleg leie av havregrautdømet, men det må til om ein skal hugsa lova om minkande grensenytte. Særleg viktig er lova om ein skal forstå dei grunnleggjande tankefeila som dei fleste norske parti – og særleg SV – er prega av.
Tenk deg at du er svolten, og det er lite mat å få. Du får tilbod om ei skål med havregraut. Du vert glad, og svolten går bort. Så får du tilbod om ei skål til, og du vert mett. Men så vert du pressa til å endå ei skål, og endå ei. Når du har kome opp i åtte–ni skåler, endar det med at du stikk fingeren i halsen for å få kasta opp. Om du må gjennom dette regimet kvar dag, vert du feit og slapp.
Dette er lova om minkande grensenytte. Omsett til politikarspråk: Den fyrste krona i løyvingar kan vera nyttig, den siste kan vera direkte skadeleg. SV tek ingen slike omsyn. No er det fire år sidan dei sist var i regjering, og då er det berre å fyra på alle motorar og sylindrar. Her skal det etast havregraut til gråten tek oss.
Ja og nei til profitt
Men havregrauten skal ikkje nyttast til profitt, eller skal han kanskje det? SV seier dei er mot profitt; det gjennomsyrar heile programmet. Det skal koma forbod mot profitt innan barnehage, skule, barnevern, omsorg, helse og helst bustadar òg. Dette av di grunnleggjande velferdstenester ikkje er eigna for profitt, og av di kvar krone må gå til produksjon av endå meir velferd. Her vert eg sitjande og kleia meg i hovudet. I botnen av Maslows behovspyramide ligg svolt og tyrst; ein moderne variant av den same pyramiden ville vel hatt medisinar og vaksinar der òg.
I Trondheim sit Odd Reitan, som er god for 30–40 milliardar, og apoteka vert eigde av internasjonale storkapitalistar. Matproduksjon og sal av mat skjer i Noreg på private hender. Medisinproduksjon og sal av medisin er noko av det mest profittgenerande som finst, likevel er bransjen privat. Det er gode grunnar for at det er slik, det er berre å sjå på Aust-Europa under kommunismen. Kor mange medisinar vart skapte i Sovjetunionen, og kor mykje korn måtte dei importera?
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.