Utanriks

Livet i ein framand by og i ein framand bustad

Kan krig vere ei tid for sjølvutvikling, for sjølvutdanning? Sjølvsagt kan det vere slik.

Friviljuge frå Den transkarpatiske gastronomiske bataljonen laga mat til flyktningar i Uzjhorod 2. mai.
Friviljuge frå Den transkarpatiske gastronomiske bataljonen laga mat til flyktningar i Uzjhorod 2. mai.
Publisert

I snart to månader har vi budd i husværet til nokon andre. I løpet av denne tida har det blitt så å seie heimleg for oss. Eg veit kvar eg finn ein middels stor kasserolle og pilaffkrydder på kjøkenet. Eg veit kvar strykejernet er, og kvar strykestativet er gøymt. Eg veit kvar vertinna har reine badehandkle.

Eg veit òg korleis fleire utsal i den lokale basaren ser ut, og eg veit av ein mann som sel dårlege poteter. Eg spurde han to gonger: Er potetene gode? Han forsikra meg begge gongene om at potetene var framifrå. Men halvparten laut kastast – inni var dei svarte, ròtne. Han selde dei innpakka i tette posar på to kilo. Det er slik alle handelsmenn gjer. Eg kjøper ikkje fleire poteter av han, men eg helsar på han når eg går gjennom basaren.

I løpet av opphaldet her har eg alt talt 15 kjentfolk som førebels har slått seg ned i nærleiken av oss. «Nærleiken» vil ikkje seie ved sida av. Her i Transkarpatia er det slik at om nokon bur 50 kilometer unna oss, er det i nærleiken, det vil seie på denne, vestlege, sida av den ukrainske delen av Karpatane.

60 kilometer frå oss, i eit romsleg husvære i eit hus med to høgder i byen Berehove, har nære vener av oss frå Kyiv budd i to månader no – enka Irina etter den første forleggjaren min, saman med dottera Alena, barnebarnet Artem og tre andre kjende. Dei betaler ikkje leige. Dei oppfører seg korrekt, det vil seie i samsvar med reglane for flyktningar og migrantar.

Dei vart offentleg registrerte som «fordrivne personar» og fekk dokument som stadfesta dette, og med desse dokumenta kan ein få humanitær hjelp.

Det finst fleire humanitære senter i Beregovo. Alle har sine eigne ordningar, og ingen veit nøyaktig kvar og når og kva slags hjelp som vert gjeven. Mange migrantar går jamleg frå det eine senteret til det andre, og om dei ser ein kø, sluttar dei seg straks til han. For dette inneber at det er hjelp å få.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement