Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Ustadige kvinner og lystne menn

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
«På møyar-ord er uvisst å lite og på det som kvendi kved.»

«På møyar-ord er uvisst å lite og på det som kvendi kved.»

«På møyar-ord er uvisst å lite og på det som kvendi kved.»

«På møyar-ord er uvisst å lite og på det som kvendi kved.»

3115
20181012
3115
20181012

Den siste boka til Helene Uri, Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk, handlar om korleis språk er forma av forholdet vårt til kjønn. Språk gjev oss roller og fordeler makt.

Og det lærer både menn og kvinner kven som har makta, kven som har stemma, kven som har rett til å vurdera, kva kriterium som ligg til grunn for ei vurdering – og kven som er objektet som skal vurderast.

Dei fleste omtalane av boka til Uri løftar fram kjønnsladde uttrykk i kvardagsspråket, slik som «sutrekjerring», og «å manna seg opp». At språk formar forholdet vårt til kjønn, dreier seg om langt meir enn dette, og handlar om kjensler, fornuft, stemmer og blikk. Ikkje minst handlar det om at språket fortel oss kva som er forventa av oss ut frå kva kjønnsorgan me tilfeldigvis måtte ha.

Hjarte og hjerne

Kva slags roller vert me fortalde at me skal fylla? For vel hundre år sidan skreiv språkforskaren Cederschiöld at «hos kvinnan dominerar känslan, hos mannen förståndet». Det logiske framhaldet er at ein kjenslevar mann er umandig, medan ei forstandig kvinne er ukvinneleg.

Når vitskapsfolk har meint at det finst eit eige «kvinnospråk», er dette akademisering av kjønnsoppfatningar som finst på latin hos Ovid for heile 2000 år sidan, og på gammalfransk hos hoffpoeten Chrétien de Troyes på 1100-talet.

Oppfatninga av kvinner som ustadige og upålitelege finst også i det norrøne visdomsdiktet Håvamål, nedskrive på 1200-talet, men sannsynlegvis langt eldre enn det. Strofe 84 fortel at «På møyar-ord er uvisst å lite og på det som kvendi kved.» Det ungjenter eller kvinner seier, skal du altså ikkje stola på.

Kven er så mottakaren, denne «du»? Dette kan ikkje vera anna enn råd frå ein mann til andre menn. Strofa har ein mannleg avsendar, ein mannleg mottakar, og eit mannleg blikk, og held fram med: «For på kvervande hjul deira hjarto var skapte, brigd i brjost var lagd.» Hjartet vårt er skapt i det som er i evig rørsle – og brigde, det som er ustadig, vart lagt i oss frå starten.

Individ eller kollektiv

Ein fransk kollega spøkte med at desse tekstane var skrivne av menn som nettopp hadde blitt dumpa av kjærasten. Det er for lettvint å plassera dette som eldre tids hemnporno, hatmeldingar og offentleg uthenging i digitale medium. At det er kvinnefiendtlege oppfatningar som framleis gjer skade, rår det ikkje tvil om.

Men desse tekstane er slett ikkje åtak på enkeltkvinner, dei er reine generaliseringar om kva kvinnenaturen er. Me er skapte på kvervande hjul, veit ikkje vårt eige beste, og seier nei når me eigentleg meiner ja. Det er dermed ingen grunn til å respektera orda våre – og det finst mellomaldertekstar som instruerer menn til å ignorera kvinners nei, leggja handa i skrittet på dei og oversjå motstanden, fordi begge snart kjem til å vera nakne og mennene tilfredsstilte.

Det kling av 2000 år med #metoo og førestillingar om ustadige kvinner, og menn som veit best og lystar mest.

Ingvild Brügger Budal er førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen i Bergen

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Den siste boka til Helene Uri, Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk, handlar om korleis språk er forma av forholdet vårt til kjønn. Språk gjev oss roller og fordeler makt.

Og det lærer både menn og kvinner kven som har makta, kven som har stemma, kven som har rett til å vurdera, kva kriterium som ligg til grunn for ei vurdering – og kven som er objektet som skal vurderast.

Dei fleste omtalane av boka til Uri løftar fram kjønnsladde uttrykk i kvardagsspråket, slik som «sutrekjerring», og «å manna seg opp». At språk formar forholdet vårt til kjønn, dreier seg om langt meir enn dette, og handlar om kjensler, fornuft, stemmer og blikk. Ikkje minst handlar det om at språket fortel oss kva som er forventa av oss ut frå kva kjønnsorgan me tilfeldigvis måtte ha.

Hjarte og hjerne

Kva slags roller vert me fortalde at me skal fylla? For vel hundre år sidan skreiv språkforskaren Cederschiöld at «hos kvinnan dominerar känslan, hos mannen förståndet». Det logiske framhaldet er at ein kjenslevar mann er umandig, medan ei forstandig kvinne er ukvinneleg.

Når vitskapsfolk har meint at det finst eit eige «kvinnospråk», er dette akademisering av kjønnsoppfatningar som finst på latin hos Ovid for heile 2000 år sidan, og på gammalfransk hos hoffpoeten Chrétien de Troyes på 1100-talet.

Oppfatninga av kvinner som ustadige og upålitelege finst også i det norrøne visdomsdiktet Håvamål, nedskrive på 1200-talet, men sannsynlegvis langt eldre enn det. Strofe 84 fortel at «På møyar-ord er uvisst å lite og på det som kvendi kved.» Det ungjenter eller kvinner seier, skal du altså ikkje stola på.

Kven er så mottakaren, denne «du»? Dette kan ikkje vera anna enn råd frå ein mann til andre menn. Strofa har ein mannleg avsendar, ein mannleg mottakar, og eit mannleg blikk, og held fram med: «For på kvervande hjul deira hjarto var skapte, brigd i brjost var lagd.» Hjartet vårt er skapt i det som er i evig rørsle – og brigde, det som er ustadig, vart lagt i oss frå starten.

Individ eller kollektiv

Ein fransk kollega spøkte med at desse tekstane var skrivne av menn som nettopp hadde blitt dumpa av kjærasten. Det er for lettvint å plassera dette som eldre tids hemnporno, hatmeldingar og offentleg uthenging i digitale medium. At det er kvinnefiendtlege oppfatningar som framleis gjer skade, rår det ikkje tvil om.

Men desse tekstane er slett ikkje åtak på enkeltkvinner, dei er reine generaliseringar om kva kvinnenaturen er. Me er skapte på kvervande hjul, veit ikkje vårt eige beste, og seier nei når me eigentleg meiner ja. Det er dermed ingen grunn til å respektera orda våre – og det finst mellomaldertekstar som instruerer menn til å ignorera kvinners nei, leggja handa i skrittet på dei og oversjå motstanden, fordi begge snart kjem til å vera nakne og mennene tilfredsstilte.

Det kling av 2000 år med #metoo og førestillingar om ustadige kvinner, og menn som veit best og lystar mest.

Ingvild Brügger Budal er førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen i Bergen

Desse tekstane er slett ikkje åtak på enkeltkvinner, dei er reine generaliseringar om kva kvinnenaturen er.

Emneknaggar

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn
Marita Liabø

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar
Gjermund BakkeliHaga

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov
Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis