Slankekrigen
For første gong sidan 2005 når ikkje USA målet om å rekruttere 76.000 nye soldatar. Overvekt får skulda.
Krava til vekt og høgd i forsvaret er annleis i Noreg enn i USA. Biletet er frå Rena militærleir i 2017.
Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix
– Vi kalla dei berre for kongens avrak. Kom du ikkje inn i militæret, kunne du ikkje nyttast til noko som helst, seier kjærasten til mor mi og ler.
Han snakkar om førstegongstenesta då han var ung.
– Alle måtte inn, seier han.
Tidlegare denne veka melde Pentagon at USA ikkje vil greie å få inn 76.000 nye soldatar, slik målet har vore dei siste 13 åra. Ein av tre amerikanske unge er nemleg for overvektig til å kome inn i militæret.
– Fedme utgjer ein trussel for den nasjonale tryggleiken i landet, skriv NRK.
For overvekt er ein av dei viktigaste grunnane til at 71 prosent av unge i USA ikkje er skikka til militærteneste.
– Før kunne du verte arrestert dersom du nekta militæret. I dag treng du berre å vere for tjukk, så slepp du ikkje inn?!
Spørsmålet kjem frå ei veninne, og eg ler høgt. Men hypotesen hennar stemmer ikkje heilt. Eg tenkjer attende på då eg som 17-åring i 2009 stod i gangen med sesjonsbrevet i handa. I eit forvirra minutt lurte eg på om eg no måtte i militæret. Ordet «frivillig» hadde eg ikkje fått med meg medan eg skumma det offisielle arket. USA har heller ikkje verneplikt. Skal ein i militæret i USA, må ein søkje, og krava til vekt og fysisk form er annleis enn i Noreg. Mellom anna skal ein mannleg soldat på 17–20 år ha ein kroppsmasseindeks (BMI) på 25,7 eller lågare, ifølgje høgde- og vektkrava til den amerikanske hæren. I Noreg er den absolutte BMI-grensa til forsvaret 35.
Tyder dette at krava for å kome inn i forsvaret i USA er for strenge, tenkjer eg. Rekrutterer dei berre badebuksemodellar? Eg fantaserer fram ein tittel i versalar på netthinna mi: «USA innfører verneplikt for første gong sidan 1973 – greier ikkje å rekruttere nok normalvektige soldatar».
Men landet har hatt ein auke i overvekt og fedme heilt sidan 1980. Overvekt og fedme er eit globalt problem, og i USA er problemet størst: Nesten 40 prosent av vaksne har fedme. Og alt i 2010 var overvekt ein av dei viktigaste grunnane til å avvise søkjarar til militæret. Likevel kjem ikkje rekrutteringsproblema berre av at dei unge er for tjukke. Overvektige amerikanarar utgjer 33 av 71 prosent som ikkje er skikka til militærteneste. Resten, 38 prosent, blir avviste på grunn av til dømes narkotikamisbruk og manglande utdanning. Dessutan gjer høgare sysselsetjing og sterkare økonomi at færre er interesserte i militærteneste.
Løysinga, ifølgje rapporten, er å fremje fysisk aktivitet og kosthald i skulen. No er òg militæret med i krigen mot overvekt.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
– Vi kalla dei berre for kongens avrak. Kom du ikkje inn i militæret, kunne du ikkje nyttast til noko som helst, seier kjærasten til mor mi og ler.
Han snakkar om førstegongstenesta då han var ung.
– Alle måtte inn, seier han.
Tidlegare denne veka melde Pentagon at USA ikkje vil greie å få inn 76.000 nye soldatar, slik målet har vore dei siste 13 åra. Ein av tre amerikanske unge er nemleg for overvektig til å kome inn i militæret.
– Fedme utgjer ein trussel for den nasjonale tryggleiken i landet, skriv NRK.
For overvekt er ein av dei viktigaste grunnane til at 71 prosent av unge i USA ikkje er skikka til militærteneste.
– Før kunne du verte arrestert dersom du nekta militæret. I dag treng du berre å vere for tjukk, så slepp du ikkje inn?!
Spørsmålet kjem frå ei veninne, og eg ler høgt. Men hypotesen hennar stemmer ikkje heilt. Eg tenkjer attende på då eg som 17-åring i 2009 stod i gangen med sesjonsbrevet i handa. I eit forvirra minutt lurte eg på om eg no måtte i militæret. Ordet «frivillig» hadde eg ikkje fått med meg medan eg skumma det offisielle arket. USA har heller ikkje verneplikt. Skal ein i militæret i USA, må ein søkje, og krava til vekt og fysisk form er annleis enn i Noreg. Mellom anna skal ein mannleg soldat på 17–20 år ha ein kroppsmasseindeks (BMI) på 25,7 eller lågare, ifølgje høgde- og vektkrava til den amerikanske hæren. I Noreg er den absolutte BMI-grensa til forsvaret 35.
Tyder dette at krava for å kome inn i forsvaret i USA er for strenge, tenkjer eg. Rekrutterer dei berre badebuksemodellar? Eg fantaserer fram ein tittel i versalar på netthinna mi: «USA innfører verneplikt for første gong sidan 1973 – greier ikkje å rekruttere nok normalvektige soldatar».
Men landet har hatt ein auke i overvekt og fedme heilt sidan 1980. Overvekt og fedme er eit globalt problem, og i USA er problemet størst: Nesten 40 prosent av vaksne har fedme. Og alt i 2010 var overvekt ein av dei viktigaste grunnane til å avvise søkjarar til militæret. Likevel kjem ikkje rekrutteringsproblema berre av at dei unge er for tjukke. Overvektige amerikanarar utgjer 33 av 71 prosent som ikkje er skikka til militærteneste. Resten, 38 prosent, blir avviste på grunn av til dømes narkotikamisbruk og manglande utdanning. Dessutan gjer høgare sysselsetjing og sterkare økonomi at færre er interesserte i militærteneste.
Løysinga, ifølgje rapporten, er å fremje fysisk aktivitet og kosthald i skulen. No er òg militæret med i krigen mot overvekt.
Rekrutterer dei berre badebuksemodellar?
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.