Sjukemeldingsepidemien
Ny forsking viser at det ikkje berre er sjukdom som smittar, men sjukemeldinga òg.
Så lite skal til for å smitte kollegaen med kyssesjuke. Diverre er sjukefråværet like smittsamt.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Eg sit på venterommet på kontoret til dokteren i heimkommunen i 2011, svimmel som ein landfast sjømann.
– Skrede, Mone Skrede, ropar ei røyst i høgtalaren.
Eg manøvrerer føtene bortover gangen og held meg så godt fast i lista på veggen som mogleg. Ei gamal kvinne med rullator kjem forbi meg, og vi har nesten same ganglag.
– Du har fått skikkeleg kyssesjuka, seier dokteren då eg har velta meg ned i ein stol.
– Kva skjer då? kvekk eg og høyrest ut som eg har røykt ein pakke om dagen dei siste 30 åra, endå eg berre så vidt har bikka 20.
– Eg skriv ut ei sjukemelding og ein resept på betennelsesdempande medisin, og så går du heim og legg deg, seier dokteren.
Det eg ikkje veit, medan eg stavrar meg på sviktande bein gjennom gangen, er at i det eg no vert sjukemeld, risikerer eg at sjukemeldinga smittar over på kollegaene mine.
Denne veka melde nemleg Forskning.no om ei ny undersøking der 22.000 pasientar og 114.000 kollegaer har vorte granska. Pasientane har fått 409 nye fastlegar. Dersom du vert sjukmeld, kan fråværet til dei tre næraste kollegane dine auke med 40 prosent av ditt eige, er resultatet. Månaden eg var ute av drift, kan altså fråværet til dei tre næraste kollegaene mine ha auka med åtte dagar. Då kan arbeidsplassen miste arbeidskraft i 24 dagar ekstra. Og det er ikkje sjukdomane som smittar, smitteeffekten er sosial. Tenk om eg er årsak til massiv sjukemelding, tenkjer eg.
– Eller har eg det?
Eg tek meg sjølv i å lure på om det er lettare å be om sjukemelding dersom kollegaen gjer det. Kanskje er det òg ein samanheng i at Noreg har god folkehelse og samstundes verdas høgste sjukefråvær, som Faktisk.no slo fast i fjor. Eller er det rett og slett for lett å få sjukemelding?
Heldigvis forplantar ikkje sjukefråværet seg automatisk til kollegaene mine, og auka sjukefråvær vil ikkje seie meir skulk, melder forskaren i saka, Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforsking. Men ein studie frå Frischsenteret for fire år sidan viser at fastlegen har mykje å seie for sjukefråværet. For det er fastlegen som skriv sjukemeldinga, ikkje pasienten. Er det då grunn til å spørje kva kriterium dokteren har for å skrive ut sjukemelding? Undersøkinga med dei 22.000 pasientane viser at dersom du får ein litt mindre streng fastlege, er sjansen større for at både du og kollegaene dine vert sjukemelde. Attåt er meir enn 80 prosent av det norske sjukefråværet basert på melding frå dokteren.
Forskaren meiner at ein kan nytte informasjonen i studien til å gjere fastlegane og styresmaktene klare over kva makt fastlegen har over sjukefråværet. For dersom du ikkje vert sjukemeld, er sjansen større for at kollegaene heller ikkje vert det.
Og frå sofaen i 2011, med bestemor mi som uroa sjukepleiar, håpar eg at arbeidsplassen min har gode tilkallingsvikarar.
Mone Celin Skrede er frilansjournalist og fast skribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eg sit på venterommet på kontoret til dokteren i heimkommunen i 2011, svimmel som ein landfast sjømann.
– Skrede, Mone Skrede, ropar ei røyst i høgtalaren.
Eg manøvrerer føtene bortover gangen og held meg så godt fast i lista på veggen som mogleg. Ei gamal kvinne med rullator kjem forbi meg, og vi har nesten same ganglag.
– Du har fått skikkeleg kyssesjuka, seier dokteren då eg har velta meg ned i ein stol.
– Kva skjer då? kvekk eg og høyrest ut som eg har røykt ein pakke om dagen dei siste 30 åra, endå eg berre så vidt har bikka 20.
– Eg skriv ut ei sjukemelding og ein resept på betennelsesdempande medisin, og så går du heim og legg deg, seier dokteren.
Det eg ikkje veit, medan eg stavrar meg på sviktande bein gjennom gangen, er at i det eg no vert sjukemeld, risikerer eg at sjukemeldinga smittar over på kollegaene mine.
Denne veka melde nemleg Forskning.no om ei ny undersøking der 22.000 pasientar og 114.000 kollegaer har vorte granska. Pasientane har fått 409 nye fastlegar. Dersom du vert sjukmeld, kan fråværet til dei tre næraste kollegane dine auke med 40 prosent av ditt eige, er resultatet. Månaden eg var ute av drift, kan altså fråværet til dei tre næraste kollegaene mine ha auka med åtte dagar. Då kan arbeidsplassen miste arbeidskraft i 24 dagar ekstra. Og det er ikkje sjukdomane som smittar, smitteeffekten er sosial. Tenk om eg er årsak til massiv sjukemelding, tenkjer eg.
– Eller har eg det?
Eg tek meg sjølv i å lure på om det er lettare å be om sjukemelding dersom kollegaen gjer det. Kanskje er det òg ein samanheng i at Noreg har god folkehelse og samstundes verdas høgste sjukefråvær, som Faktisk.no slo fast i fjor. Eller er det rett og slett for lett å få sjukemelding?
Heldigvis forplantar ikkje sjukefråværet seg automatisk til kollegaene mine, og auka sjukefråvær vil ikkje seie meir skulk, melder forskaren i saka, Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforsking. Men ein studie frå Frischsenteret for fire år sidan viser at fastlegen har mykje å seie for sjukefråværet. For det er fastlegen som skriv sjukemeldinga, ikkje pasienten. Er det då grunn til å spørje kva kriterium dokteren har for å skrive ut sjukemelding? Undersøkinga med dei 22.000 pasientane viser at dersom du får ein litt mindre streng fastlege, er sjansen større for at både du og kollegaene dine vert sjukemelde. Attåt er meir enn 80 prosent av det norske sjukefråværet basert på melding frå dokteren.
Forskaren meiner at ein kan nytte informasjonen i studien til å gjere fastlegane og styresmaktene klare over kva makt fastlegen har over sjukefråværet. For dersom du ikkje vert sjukemeld, er sjansen større for at kollegaene heller ikkje vert det.
Og frå sofaen i 2011, med bestemor mi som uroa sjukepleiar, håpar eg at arbeidsplassen min har gode tilkallingsvikarar.
Mone Celin Skrede er frilansjournalist og fast skribent i Dag og Tid.
Tenk om eg er årsak til massiv sjukemelding, tenkjer eg.
Fleire artiklar
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.