JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

PolitikkSamfunn

Siste stasjon?

Nord-Noregbanen har vore til utgreiing fleire gonger.
Denne veka tilrådde Jernbanedirektoratet å skrote planane.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Godstog sør for Fauske stasjon på veg mot Trondheim.

Godstog sør for Fauske stasjon på veg mot Trondheim.

Foto: Svein Arnt Uhre

Godstog sør for Fauske stasjon på veg mot Trondheim.

Godstog sør for Fauske stasjon på veg mot Trondheim.

Foto: Svein Arnt Uhre

4602
20230929

Samtalen

Svein Arnt Uhre

leiar for Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen

AKTUELL

Jernbanedirektoratet vil skrote planane for Nord-Noregbanen. Prosjektet vil ha ein prislapp på 280 milliardar kroner.

4602
20230929

Samtalen

Svein Arnt Uhre

leiar for Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen

AKTUELL

Jernbanedirektoratet vil skrote planane for Nord-Noregbanen. Prosjektet vil ha ein prislapp på 280 milliardar kroner.

sofie@dagogtid.no

Tanken om Nord-Noregbanen er gamal og har vore oppe til utgreiing fleire gonger – seinast onsdag denne veka. Jernbanedirektoratet har rådført seg med Forsvaret, kommunar, næringsliv, Sametinget og ungdomar. Tilrådinga til direktoratet er å skrote Nord-Noregbanen og heller oppgradere noverande jernbane som Nordlandsbanen og Ofotbanen. Svein Arnt Uhre er leiar for Aksjonsgruppa for Nord-Noregbanen og har sidan 2007 arbeidd for at banen skal bli ein realitet.

– Kva var din reaksjon då du høyrde tilrådinga?

– Eg er skuffa over at Jernbanedirektoratet går ut med ei tilråding i KVU-en (konseptvalutgreiing, red.merk.). Dette er det politikarane sin jobb å vurdere.

– Ifølgje KVU-en vil det koste 280 milliardar å bygge traseen Fauske–Tromsø med ein arm til Harstad. Kva tenkjer du om det?

– Eg hadde venta at prisen kom til å gå opp. Men at det skulle vere om lag ei dobling frå det som vart estimert i 2019, overraska meg. Ein kritikk etter utgreiinga den gongen var at ein hadde tatt utgangspunkt i tilhøve som var meir kompliserte enn naudsynt. Kostnaden per meter jernbane i sør kan ikkje brukast i nord.

– Kvifor treng me Nord-Noregbanen?

– Me har eit langstrekt land, og jernbane er godt eigna til transport av gods over lange avstandar. Industri og kundar etterspør transport på bane, no er kapasiteten på Nordlandsbanen sprengd. Me vil ha gods vekk frå veg. Det er vel kring 80 prosent gods og 20 prosent persontransport. Toget vil difor ha mykje å seie for næringslivet som igjen fører til ein større bu- og arbeidsregion. Ei anna side er miljøaspektet.

– Tog blir sett på som eit miljøvenleg reise- og transportalternativ, men i rapporten kjem det fram at alternativet med ny jernbane frå Fauske til Tromsø, med og utan arm til Harstad, aldri vil kunne nedbetalast når det gjeld klimarekneskapen. Alternativet med å oppgradere eksisterande banar vil få positivt utslag etter berre eitt til to år.

– Eg forstår ikkje korleis dei har kome fram til dette når ein tenkjer på at ein skal ha utsleppsfrie anleggsplassar. I 2019 kom dei fram til eit positivt utslag etter 35­–40 år. Eg forstår ikkje at bygging av jernbane skal vere ein klimaversting. Kan hende me ikkje har eit langt nok perspektiv på dette?

– KVU-en peikar på positive verknader av Nord-Noregbanen: for samfunnstryggleik og for regionsforstørring. Men desse omsyna veg ikkje tungt nok, meiner dei, samanlikna med dei negative verknadene: dårleg samfunnsøkonomisk lønsemd, kraftig auke i klimagassutslepp og store arealkonfliktar. Kva omsyn ser du på som viktigast?

– Når det gjeld dei positive verknadene, meiner eg bu- og bli-lyst er særs viktig. Ein har i årevis brukt 40 prosent av den samla nasjonal transportplan-potten på jernbane, men i nord er det ikkje bygd éin meter. Den skeivfordelinga seier litt om korleis ein ser på landsdelen.

– Kva med omsynet til urfolksrettar og reindrift?

– Ser me på strekninga Fauske­–
Narvik, er det ein trasé der over 70 prosent går i tunell, og at ein då skal kome i så stor konflikt med reindriftsnæringa, er vanskeleg å skjøne. Det er også mogleg å bygge overgangar for å vareta trekkleiet. Samiske interesser har vore involverte i utvalet frå dag éin, og eg håpar dei har bidrege på ein konstruktiv måte.

– Vegvesenet la også fram ei utgreiing onsdag. Dei tilrår å bruke 184 milliardar på å ruste opp samferdsla i Nord-Noreg. Det høyrest jo bra ut?

– Jernbanen kom til Bodø i 1962, og då var det lovnader om å satse på veg lenger nordover. Me slit i dag med tunellar som ikkje er moglege å passere i normal fart dersom to trailerar møtest. Lovnaden om å satse på veg mot at ein skrota Nord-Noregbanen, har me trudd på tidlegare, men det har ikkje skjedd mykje. Men det er positivt at E6 i Sørfold nord for Fauske får pengar til oppstart. Veg er likevel ikkje like effektivt som jernbane. Hadde mykje av godset gått direkte til Narvik med bane, kunne ein med kvart godstog fjerna 24 trailerar frå vegen.

– Vil Nord-Noregbanen nokon gong bli ein realitet, trur du?

– Den svenske statsministeren Göran Persson fekk i 1996 med seg Riksdagen på å bygge den 185 kilometer lange Botniabanan. Den vart opna i 2010. Politikarane våre kan gjennomføre dette viss dei klarar å sjå på jernbane i nord som ei investering for Noregs del.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

sofie@dagogtid.no

Tanken om Nord-Noregbanen er gamal og har vore oppe til utgreiing fleire gonger – seinast onsdag denne veka. Jernbanedirektoratet har rådført seg med Forsvaret, kommunar, næringsliv, Sametinget og ungdomar. Tilrådinga til direktoratet er å skrote Nord-Noregbanen og heller oppgradere noverande jernbane som Nordlandsbanen og Ofotbanen. Svein Arnt Uhre er leiar for Aksjonsgruppa for Nord-Noregbanen og har sidan 2007 arbeidd for at banen skal bli ein realitet.

– Kva var din reaksjon då du høyrde tilrådinga?

– Eg er skuffa over at Jernbanedirektoratet går ut med ei tilråding i KVU-en (konseptvalutgreiing, red.merk.). Dette er det politikarane sin jobb å vurdere.

– Ifølgje KVU-en vil det koste 280 milliardar å bygge traseen Fauske–Tromsø med ein arm til Harstad. Kva tenkjer du om det?

– Eg hadde venta at prisen kom til å gå opp. Men at det skulle vere om lag ei dobling frå det som vart estimert i 2019, overraska meg. Ein kritikk etter utgreiinga den gongen var at ein hadde tatt utgangspunkt i tilhøve som var meir kompliserte enn naudsynt. Kostnaden per meter jernbane i sør kan ikkje brukast i nord.

– Kvifor treng me Nord-Noregbanen?

– Me har eit langstrekt land, og jernbane er godt eigna til transport av gods over lange avstandar. Industri og kundar etterspør transport på bane, no er kapasiteten på Nordlandsbanen sprengd. Me vil ha gods vekk frå veg. Det er vel kring 80 prosent gods og 20 prosent persontransport. Toget vil difor ha mykje å seie for næringslivet som igjen fører til ein større bu- og arbeidsregion. Ei anna side er miljøaspektet.

– Tog blir sett på som eit miljøvenleg reise- og transportalternativ, men i rapporten kjem det fram at alternativet med ny jernbane frå Fauske til Tromsø, med og utan arm til Harstad, aldri vil kunne nedbetalast når det gjeld klimarekneskapen. Alternativet med å oppgradere eksisterande banar vil få positivt utslag etter berre eitt til to år.

– Eg forstår ikkje korleis dei har kome fram til dette når ein tenkjer på at ein skal ha utsleppsfrie anleggsplassar. I 2019 kom dei fram til eit positivt utslag etter 35­–40 år. Eg forstår ikkje at bygging av jernbane skal vere ein klimaversting. Kan hende me ikkje har eit langt nok perspektiv på dette?

– KVU-en peikar på positive verknader av Nord-Noregbanen: for samfunnstryggleik og for regionsforstørring. Men desse omsyna veg ikkje tungt nok, meiner dei, samanlikna med dei negative verknadene: dårleg samfunnsøkonomisk lønsemd, kraftig auke i klimagassutslepp og store arealkonfliktar. Kva omsyn ser du på som viktigast?

– Når det gjeld dei positive verknadene, meiner eg bu- og bli-lyst er særs viktig. Ein har i årevis brukt 40 prosent av den samla nasjonal transportplan-potten på jernbane, men i nord er det ikkje bygd éin meter. Den skeivfordelinga seier litt om korleis ein ser på landsdelen.

– Kva med omsynet til urfolksrettar og reindrift?

– Ser me på strekninga Fauske­–
Narvik, er det ein trasé der over 70 prosent går i tunell, og at ein då skal kome i så stor konflikt med reindriftsnæringa, er vanskeleg å skjøne. Det er også mogleg å bygge overgangar for å vareta trekkleiet. Samiske interesser har vore involverte i utvalet frå dag éin, og eg håpar dei har bidrege på ein konstruktiv måte.

– Vegvesenet la også fram ei utgreiing onsdag. Dei tilrår å bruke 184 milliardar på å ruste opp samferdsla i Nord-Noreg. Det høyrest jo bra ut?

– Jernbanen kom til Bodø i 1962, og då var det lovnader om å satse på veg lenger nordover. Me slit i dag med tunellar som ikkje er moglege å passere i normal fart dersom to trailerar møtest. Lovnaden om å satse på veg mot at ein skrota Nord-Noregbanen, har me trudd på tidlegare, men det har ikkje skjedd mykje. Men det er positivt at E6 i Sørfold nord for Fauske får pengar til oppstart. Veg er likevel ikkje like effektivt som jernbane. Hadde mykje av godset gått direkte til Narvik med bane, kunne ein med kvart godstog fjerna 24 trailerar frå vegen.

– Vil Nord-Noregbanen nokon gong bli ein realitet, trur du?

– Den svenske statsministeren Göran Persson fekk i 1996 med seg Riksdagen på å bygge den 185 kilometer lange Botniabanan. Den vart opna i 2010. Politikarane våre kan gjennomføre dette viss dei klarar å sjå på jernbane i nord som ei investering for Noregs del.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis