JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SideblikkSamfunn

Papiravisene i solnedgangstider

Kveldssong for deg og meg og Aftenposten med solid bakgrunn for andres meiningar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Tanta i Akersgata, Aftenposten, har via omvegar hamna inst hos VG. Tinius Nagell Eriksen har dei flytta fram frå ein løynd plass i bakgata.

Tanta i Akersgata, Aftenposten, har via omvegar hamna inst hos VG. Tinius Nagell Eriksen har dei flytta fram frå ein løynd plass i bakgata.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Tanta i Akersgata, Aftenposten, har via omvegar hamna inst hos VG. Tinius Nagell Eriksen har dei flytta fram frå ein løynd plass i bakgata.

Tanta i Akersgata, Aftenposten, har via omvegar hamna inst hos VG. Tinius Nagell Eriksen har dei flytta fram frå ein løynd plass i bakgata.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

5599
20190712
5599
20190712

hompland@online.no

Grunnfjellet for Aftenposten på papir les avisa bakfrå. Me begynner med vêret som blei varsla i går, og blar oss framover gjennom det analoge programoversynet, dødsannonsar, nekrologar og jubilantar. Sjakk, bridge og sudoku er demensførebyggande tilbod, men teikneseriane mista me taket på då redaktør Hansen eigenhendig tok livet av Fantomet. Sporten har me gitt opp, for deadline er så tidleg at oppdaterte fotballtabellar kjem to dagar seinare. Reint fysisk har tanta i Akersgata fått plass som innerst hos gaukungen VG. Forfallet er totalt: Nå slepper dei også til nynorsk.

Kjernelesarane er i ferd med å døy ut, men så lenge Aftenposten har regionalt monopol på dyre dødsannonsar, tener dei godt, og me er trufaste fordi me berre må ha det. Det er lenge sidan papegøyen i Johan Borgens barndomsrike skreik: «Leser De Aftenposten – fy faen!» Det var på den tida dei i kondisjonerte krinsar sa: «Våre dør i Morgenbladet.» Det nye Morgenbladet med grundige avhandlingar har me droppa, for dei hopar seg berre opp ulesne og gir dårleg samvit.

AFTENPOSTEN SLIT med å finna sin digitale plass, men klarer solnedgangen betre enn andre tradisjonsrike aviser på papir. Dei prøver å halda nivået med fallande opplag, færre ressursar og svinnande inntekter etter at eigarane ordna seg slik at annonseinntektene finn vegen til andre lommer i Schibsted-konsernet.

Redaksjonen satsar på få, breie og eigenproduserte saker, som eit heilt nummer om sex i A-magasinet, så detaljert og gjennomillustrert at det ville blitt selt under disk hos Porno-Hagen. Elles er mykje stoff delt med andre Schibsted-aviser, og som avskrivingsbyrå hentar dei stadig meir frå NTB. Oss papirlesarar fornærmar dei dagleg ved å gløyma å omdatera saker som har vore lagde ut på nettet.

Det heiderskrona slagordet var: «Solid bakgrunn for egne meninger.» Nå les eg Andreas Slettholm og Therese Sollien med utbytte, men fleire av dei andre faste kommentatorane har ganske smal og tynn meny. På leiarplass strekker dei seg sjeldan lenger enn til å mana til sinnsro. Etter at den breie og mangfaldige Harald Stanghelle, inngift i Gerhardsen-slekta, slutta som politisk redaktør, er Trine Eilertsen frå Solbergen i ferd med å føra tanta tilbake på linja frå Egil Sundars borgarlege velmaktsdagar.

Etter mykje tvil har dei tilsett ny redaktør for kulturen; dit skal også vandrepokalen Frank Rossavik. Dei skal vegetera på idear frå skraphaugen der Dagbladet skrota og rydda vekk sin historiske arv.

Aftenposten satsar tungt på andres meiningar med debattsider og eksterne spaltistar. Maria Kjos Fonn er den nye vinen, og Knut Olav Åmås har fritt ord som tradisjonsberar, men fremst mellom nysigneringane er den postinnovative Anita Krohn Traaseth (Godt nok for de svina) og Bosman-spelaren Kjetil Rolness, privatpraktiserande konge i sitt eige rike på Facebook.

INFLUENSAREN Rolness sa i tiltredingsintervjuet at han ville «bidra til å gjøre tanta skarpere og frekkere» ved å «gå inn i kompliserte og ubehagelige områder som kjønn, likestilling og feminisme, islam, innvandring og integrering».

Han sprengde raskt den smale laurdagsramma, og inkluderinga har vore effektiv: Aftenposten kjøpte profilen og kampsakene hans og gir dei framtredande plass under den eksklusive vignetten «A-kommentar», som signaliserer at dette er redaksjonelt styrt stoff.

På kort tid har den polemiske domsprofeten Rolness fått ein litt stanghelleaktig posisjon: ein meiningsberar som journalistar og leiarskribentar i avisa refererer til som offentleg autoritet og spydspiss i jakta på sanning. Han får nok endå større rom når den vidfemnande Stanghelle blir kongebiograf.

RETTINGAR. I Sideblikk førre veke stod det at den nytilsette generalsekretæren i Kristeleg Folkeparti, Geir Morten Nilsen, er den einaste i partileiinga som er medlem i Den norske kyrkja. Det er berre ei halv sanning, meiner Byråsjefen, for Nilsen er eit kapittel for seg sjølv.

Han er medlem i Den norske kyrkja, som tillèt dobbelt borgarskap, men har sin åndelege heim i den karismatiske og ekstatiske Tremorkirken, som held hus i eit kjøpesenter på Sotra, der Nilsen var gründer og pastor. Tremorkirken ligg formelt under Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), som i opphavet heitte Kinamisjonen, men som etter at Mao kasta dei ut, er store i Afrika og Sør-Amerika under slagordet «Verden for Kristus». På heimebane driv dei bibeltru indre misjon med barnehagar, bibelskular, forlag, bladet Utsyn og slikt.

Mange sambandittar kjende seg heimlause i den stadig meir liberale folkekyrkja. Den norske kyrkja hadde forlate dei og svikta Guds eigne ord om homofilt ekteskap, lesbiske prestar, Israel og ymist anna. For å hjelpa på den åndelege nauda oppretta NLM eit eige og statsstøtteverdig trusdomssamfunn for medlemmer som melde seg ut av Den norske kyrkja.

GENERALSEKRETÆR Nilsen kjem i dag frå stillinga som konsernsjef i den kristenkonservative avisa Dagen – markert av redaktør Vidar Selbekk og omgitt av folk som soknar til det sæle partiet De kristne.

Nilsen overtar etter Hilde Frafjord Johnson frå den tapande Hareide-fløyen. Då styret i Kirkens Nødhjelp sparka generalsekretæren, søkte den tidlegare utviklingsministeren og fredsmeklaren stillinga. Der tapte ho for tidlegare KrF-leiar Dagfinn Høybråten.

Kristeleg Folkeparti og norsk kristenliv er eit ormebol – med eller utan feriebiskop Fjertnes.

Andreas Hompland er
sosiolog og skribent.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

hompland@online.no

Grunnfjellet for Aftenposten på papir les avisa bakfrå. Me begynner med vêret som blei varsla i går, og blar oss framover gjennom det analoge programoversynet, dødsannonsar, nekrologar og jubilantar. Sjakk, bridge og sudoku er demensførebyggande tilbod, men teikneseriane mista me taket på då redaktør Hansen eigenhendig tok livet av Fantomet. Sporten har me gitt opp, for deadline er så tidleg at oppdaterte fotballtabellar kjem to dagar seinare. Reint fysisk har tanta i Akersgata fått plass som innerst hos gaukungen VG. Forfallet er totalt: Nå slepper dei også til nynorsk.

Kjernelesarane er i ferd med å døy ut, men så lenge Aftenposten har regionalt monopol på dyre dødsannonsar, tener dei godt, og me er trufaste fordi me berre må ha det. Det er lenge sidan papegøyen i Johan Borgens barndomsrike skreik: «Leser De Aftenposten – fy faen!» Det var på den tida dei i kondisjonerte krinsar sa: «Våre dør i Morgenbladet.» Det nye Morgenbladet med grundige avhandlingar har me droppa, for dei hopar seg berre opp ulesne og gir dårleg samvit.

AFTENPOSTEN SLIT med å finna sin digitale plass, men klarer solnedgangen betre enn andre tradisjonsrike aviser på papir. Dei prøver å halda nivået med fallande opplag, færre ressursar og svinnande inntekter etter at eigarane ordna seg slik at annonseinntektene finn vegen til andre lommer i Schibsted-konsernet.

Redaksjonen satsar på få, breie og eigenproduserte saker, som eit heilt nummer om sex i A-magasinet, så detaljert og gjennomillustrert at det ville blitt selt under disk hos Porno-Hagen. Elles er mykje stoff delt med andre Schibsted-aviser, og som avskrivingsbyrå hentar dei stadig meir frå NTB. Oss papirlesarar fornærmar dei dagleg ved å gløyma å omdatera saker som har vore lagde ut på nettet.

Det heiderskrona slagordet var: «Solid bakgrunn for egne meninger.» Nå les eg Andreas Slettholm og Therese Sollien med utbytte, men fleire av dei andre faste kommentatorane har ganske smal og tynn meny. På leiarplass strekker dei seg sjeldan lenger enn til å mana til sinnsro. Etter at den breie og mangfaldige Harald Stanghelle, inngift i Gerhardsen-slekta, slutta som politisk redaktør, er Trine Eilertsen frå Solbergen i ferd med å føra tanta tilbake på linja frå Egil Sundars borgarlege velmaktsdagar.

Etter mykje tvil har dei tilsett ny redaktør for kulturen; dit skal også vandrepokalen Frank Rossavik. Dei skal vegetera på idear frå skraphaugen der Dagbladet skrota og rydda vekk sin historiske arv.

Aftenposten satsar tungt på andres meiningar med debattsider og eksterne spaltistar. Maria Kjos Fonn er den nye vinen, og Knut Olav Åmås har fritt ord som tradisjonsberar, men fremst mellom nysigneringane er den postinnovative Anita Krohn Traaseth (Godt nok for de svina) og Bosman-spelaren Kjetil Rolness, privatpraktiserande konge i sitt eige rike på Facebook.

INFLUENSAREN Rolness sa i tiltredingsintervjuet at han ville «bidra til å gjøre tanta skarpere og frekkere» ved å «gå inn i kompliserte og ubehagelige områder som kjønn, likestilling og feminisme, islam, innvandring og integrering».

Han sprengde raskt den smale laurdagsramma, og inkluderinga har vore effektiv: Aftenposten kjøpte profilen og kampsakene hans og gir dei framtredande plass under den eksklusive vignetten «A-kommentar», som signaliserer at dette er redaksjonelt styrt stoff.

På kort tid har den polemiske domsprofeten Rolness fått ein litt stanghelleaktig posisjon: ein meiningsberar som journalistar og leiarskribentar i avisa refererer til som offentleg autoritet og spydspiss i jakta på sanning. Han får nok endå større rom når den vidfemnande Stanghelle blir kongebiograf.

RETTINGAR. I Sideblikk førre veke stod det at den nytilsette generalsekretæren i Kristeleg Folkeparti, Geir Morten Nilsen, er den einaste i partileiinga som er medlem i Den norske kyrkja. Det er berre ei halv sanning, meiner Byråsjefen, for Nilsen er eit kapittel for seg sjølv.

Han er medlem i Den norske kyrkja, som tillèt dobbelt borgarskap, men har sin åndelege heim i den karismatiske og ekstatiske Tremorkirken, som held hus i eit kjøpesenter på Sotra, der Nilsen var gründer og pastor. Tremorkirken ligg formelt under Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), som i opphavet heitte Kinamisjonen, men som etter at Mao kasta dei ut, er store i Afrika og Sør-Amerika under slagordet «Verden for Kristus». På heimebane driv dei bibeltru indre misjon med barnehagar, bibelskular, forlag, bladet Utsyn og slikt.

Mange sambandittar kjende seg heimlause i den stadig meir liberale folkekyrkja. Den norske kyrkja hadde forlate dei og svikta Guds eigne ord om homofilt ekteskap, lesbiske prestar, Israel og ymist anna. For å hjelpa på den åndelege nauda oppretta NLM eit eige og statsstøtteverdig trusdomssamfunn for medlemmer som melde seg ut av Den norske kyrkja.

GENERALSEKRETÆR Nilsen kjem i dag frå stillinga som konsernsjef i den kristenkonservative avisa Dagen – markert av redaktør Vidar Selbekk og omgitt av folk som soknar til det sæle partiet De kristne.

Nilsen overtar etter Hilde Frafjord Johnson frå den tapande Hareide-fløyen. Då styret i Kirkens Nødhjelp sparka generalsekretæren, søkte den tidlegare utviklingsministeren og fredsmeklaren stillinga. Der tapte ho for tidlegare KrF-leiar Dagfinn Høybråten.

Kristeleg Folkeparti og norsk kristenliv er eit ormebol – med eller utan feriebiskop Fjertnes.

Andreas Hompland er
sosiolog og skribent.

Influensaren Kjetil Rolness har fått ein litt stanghelleaktig posisjon.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Foto: Samlaget

BokMeldingar
ArildBye

Ein av oss

Odd Nordstoga skriv tankefullt om livet, ut frå rolla som folkekjær artist.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement
Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis