JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SideblikkSamfunn

Innanfor eller utanfor regjering?

SV skryter på seg makt til å påverka, men Sp har rett i at det er betre å vera i posisjon.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Påtroppande leiar i SV Kirsti Bergstø og partileiar i Sp Trygve Slagsvold Vedum.

Påtroppande leiar i SV Kirsti Bergstø og partileiar i Sp Trygve Slagsvold Vedum.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Påtroppande leiar i SV Kirsti Bergstø og partileiar i Sp Trygve Slagsvold Vedum.

Påtroppande leiar i SV Kirsti Bergstø og partileiar i Sp Trygve Slagsvold Vedum.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

5612
20230317
5612
20230317

hompland@online.no

Dei to partia som er eller har vore juniorpartnarar i arbeidarpartileia regjeringar (Stoltenberg II og Støre), har landsmøte denne helga, i svært ulik stemning og situasjon: Senterpartiet, som er innafor og ikkje ville ha med SV i regjeringsbasen, fell; SV, som ikkje ville nøya seg med linse­velling, forlét Hurdalsjøen og står utanfor som støttehjul på vilkår, stig.

ER DET BEST å vera stor eller sterk? Ligg politisk styrke i å vera del av noko større som kan vinna fram når ein jenkar seg litt, eller er den sterkast som står aleine og er prinsippfast?

SV vil selja forteljinga om at dei oppnår meir ved å stå utafor som redningsbøye, enn om dei var inne i den kompromisskverna ei koalisjonsregjering må vera. Nå kan dei klaga på manglande styring, fri til Ap-veljarar og truga med å stiga av dersom føraren ikkje legg seg nærare venstre fil.

I si pragmatiske og hestehandlande formannskapssjel vil Senterpartiet alltid meina at det alltid er betre å ha ei hand på rattet enn å sitja i baksekritet med naudbelte. Til partiet konvertere til Stoltenberg ved valet i 2005, hadde dei vore med i alle borgarlege samlingsregjeringar i etterkrigstida: Lyng, Borten, Korvald, Willoch II, Syse, Bondevik I.

FOR TIDA ER SV større enn Senterpartiet på meiningsmålingane. Det opposisjonelle SV ligg over normalen. Etter den retoriske og desentraliserte bobla ved stortingsvalet er Vedums parti tilbake der dei normalt høyrer heime. Det tynger å sitja med ansvar i posisjon og vera fanga av handlingsrommet i EØS når løfte kan målast mot resultat. Til og med den lojale grasrota er opprørsk mot elpolitikken.

Begge partia balar stadig med spørsmålet om kven dei skal binda seg til og høyra mest saman med. Det gjer også bondehatarane i Arbeidarpartiet. Og kjøtvekta skal ein aldri undervurdera.

Den Sp-Ap-baserte regjeringa har tapt sin rett, ikkje i mandat før neste stortingsval, men tillitsreforma har stranda. SVs komande leiar, Kirsti Bergstø, som er kristensosialist, bed Gud om å gje regjeringa klarsyn.

VERTINNA HUGSAR mykje unyttig. Det kjem for henne ein song frå barndommens søndagsskule på misjonsbedehuset, første vers og koret:

Innenfor eller utenfor,

bryllupssalen en gang.

Innenfor eller utenfor,

evigheten så lang.

Innenfor eller utenfor,

lytt til min spørrende sang.

Innenfor eller utenfor,

hvor skal du gå engang?

Når Vertinna rotar ekstra lagt bak i minnet, mellom frelste skarar og englar med jubel og harper, tar ho også sjette vers:

Mange ute i mørket står,

lampene de sloknet ut.

Grufull tanke, bli utelukt,

oljen har helt tatt slutt.

VERTINNA BLEI SÅ oppglødd at ho leita fram ein CD som ein emissær som budde på pensjonatet, må ha prakka på henne ein gong. Han er gitt ut av forlaget Basunen og heiter Innenfor eller utenfor?. Der syng Heimlengt, eit kor med unge menn frå Jæren, i musikklagstil med gitar og synthesizer, «Innenfor eller utenfor», av ukjend tekstforfattar og med tradisjonell melodi.

Andre høgdepunkt på CD-en er: «Du klager så ofte», «Om hjertet er fylt», «Klippe, du som brast for meg», «Min Frelser og Forsoner», «No er mi synd tilgjeva», «Eg er ein gjest i verda».

I MIDLARE DELAR av Arbeidarpartiet kryr det nå av politiske kannestøyparar som meir enn gjerne står offentleg fram med høge profilar, ramsalt kritikk og klare meldingar ut. Dei er fortvila over det uføret Partiet har hamna i, med forskrekkelege meiningsmålingar. Dei er misnøgde med partileiinga og regjeringas politikk, og dei vil ha utskiftingar og fornying i toppen. Men på spørsmålet «Kva må gjerast?» sprikar det ville koret i alle retningar.

Fredrik Mellem, som er leiar av Oslo Arbeidersamfunn og generalsekretær i Europarørsla, kan stå som døme. I ein kronikk i VG tok han på seg å rydda opp i den miserable stoda i Arbeidarpartiet:

Når delar av veljarskaren er lånte bort til Høgre, er det fordi A-veljarar på gjerdet vil ha ei regjering av vaksne folk som kan halda særinteressene i sjakk. Mellem vil ut av den usæle tosemda i bås med Senterpartiet, og han vil ha SV inn, slik at Arbeidarpartiet blir det openberre kompromisset.

Men største skulda har det usexy Senterpartiet som er i permanent opposisjon til 21. hundreåret, men som Støre gir lov til å boltra seg med sololøp innanfor regjeringa, med reserveringar og nostalgiske reverseringar.

I MANNJAMNINGA om det er betre å vera utanfor eller innanfor regjering, sluttar Byråsjefen seg til Senterpartiets politiske realisme. Det er alltid best å vera i posisjon til å bruka Forvaltninga, henta inn kunnskap frå ekspertar, utval og utgreiingar, legga fram forslag og setja dagsorden. Det er institusjonelt gitt at regjeringa er i førarsetet og stikk ut kursen, sjølv når kartet er dårleg og orienteringsevna svak.

Det er opposisjonens glede og plikt å kritisera og bruka store ord, men dei blir små når det kjem til den daglege drifta av landet. Då er opphaussa saker og einskildpostar på statsbudsjettet berre ein synleg og omstridd pynt på den tjukke lagkaka regjeringa baker.

FORVALTNINGA ER SOLID og gjer sitt beste, og det er ikkje dårleg, meiner Byråsjefen. Men kraft, vilje og retning må statsrådane tilføra, og dei må vita kvar dei vil. Ei regjering må ikkje forveksla aktiv politikk med avbøtande tiltak. Det duger ikkje med Kjerkols nye repetisjonsformulering «invitere til», eller med Vedums reviderte småpottar til helsevesenet kvar gong Statistisk sentralbyrå kjem med nye prognosar for prisvekst og kostnader.

Andreas Hompland er sosiolog og skribent.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

hompland@online.no

Dei to partia som er eller har vore juniorpartnarar i arbeidarpartileia regjeringar (Stoltenberg II og Støre), har landsmøte denne helga, i svært ulik stemning og situasjon: Senterpartiet, som er innafor og ikkje ville ha med SV i regjeringsbasen, fell; SV, som ikkje ville nøya seg med linse­velling, forlét Hurdalsjøen og står utanfor som støttehjul på vilkår, stig.

ER DET BEST å vera stor eller sterk? Ligg politisk styrke i å vera del av noko større som kan vinna fram når ein jenkar seg litt, eller er den sterkast som står aleine og er prinsippfast?

SV vil selja forteljinga om at dei oppnår meir ved å stå utafor som redningsbøye, enn om dei var inne i den kompromisskverna ei koalisjonsregjering må vera. Nå kan dei klaga på manglande styring, fri til Ap-veljarar og truga med å stiga av dersom føraren ikkje legg seg nærare venstre fil.

I si pragmatiske og hestehandlande formannskapssjel vil Senterpartiet alltid meina at det alltid er betre å ha ei hand på rattet enn å sitja i baksekritet med naudbelte. Til partiet konvertere til Stoltenberg ved valet i 2005, hadde dei vore med i alle borgarlege samlingsregjeringar i etterkrigstida: Lyng, Borten, Korvald, Willoch II, Syse, Bondevik I.

FOR TIDA ER SV større enn Senterpartiet på meiningsmålingane. Det opposisjonelle SV ligg over normalen. Etter den retoriske og desentraliserte bobla ved stortingsvalet er Vedums parti tilbake der dei normalt høyrer heime. Det tynger å sitja med ansvar i posisjon og vera fanga av handlingsrommet i EØS når løfte kan målast mot resultat. Til og med den lojale grasrota er opprørsk mot elpolitikken.

Begge partia balar stadig med spørsmålet om kven dei skal binda seg til og høyra mest saman med. Det gjer også bondehatarane i Arbeidarpartiet. Og kjøtvekta skal ein aldri undervurdera.

Den Sp-Ap-baserte regjeringa har tapt sin rett, ikkje i mandat før neste stortingsval, men tillitsreforma har stranda. SVs komande leiar, Kirsti Bergstø, som er kristensosialist, bed Gud om å gje regjeringa klarsyn.

VERTINNA HUGSAR mykje unyttig. Det kjem for henne ein song frå barndommens søndagsskule på misjonsbedehuset, første vers og koret:

Innenfor eller utenfor,

bryllupssalen en gang.

Innenfor eller utenfor,

evigheten så lang.

Innenfor eller utenfor,

lytt til min spørrende sang.

Innenfor eller utenfor,

hvor skal du gå engang?

Når Vertinna rotar ekstra lagt bak i minnet, mellom frelste skarar og englar med jubel og harper, tar ho også sjette vers:

Mange ute i mørket står,

lampene de sloknet ut.

Grufull tanke, bli utelukt,

oljen har helt tatt slutt.

VERTINNA BLEI SÅ oppglødd at ho leita fram ein CD som ein emissær som budde på pensjonatet, må ha prakka på henne ein gong. Han er gitt ut av forlaget Basunen og heiter Innenfor eller utenfor?. Der syng Heimlengt, eit kor med unge menn frå Jæren, i musikklagstil med gitar og synthesizer, «Innenfor eller utenfor», av ukjend tekstforfattar og med tradisjonell melodi.

Andre høgdepunkt på CD-en er: «Du klager så ofte», «Om hjertet er fylt», «Klippe, du som brast for meg», «Min Frelser og Forsoner», «No er mi synd tilgjeva», «Eg er ein gjest i verda».

I MIDLARE DELAR av Arbeidarpartiet kryr det nå av politiske kannestøyparar som meir enn gjerne står offentleg fram med høge profilar, ramsalt kritikk og klare meldingar ut. Dei er fortvila over det uføret Partiet har hamna i, med forskrekkelege meiningsmålingar. Dei er misnøgde med partileiinga og regjeringas politikk, og dei vil ha utskiftingar og fornying i toppen. Men på spørsmålet «Kva må gjerast?» sprikar det ville koret i alle retningar.

Fredrik Mellem, som er leiar av Oslo Arbeidersamfunn og generalsekretær i Europarørsla, kan stå som døme. I ein kronikk i VG tok han på seg å rydda opp i den miserable stoda i Arbeidarpartiet:

Når delar av veljarskaren er lånte bort til Høgre, er det fordi A-veljarar på gjerdet vil ha ei regjering av vaksne folk som kan halda særinteressene i sjakk. Mellem vil ut av den usæle tosemda i bås med Senterpartiet, og han vil ha SV inn, slik at Arbeidarpartiet blir det openberre kompromisset.

Men største skulda har det usexy Senterpartiet som er i permanent opposisjon til 21. hundreåret, men som Støre gir lov til å boltra seg med sololøp innanfor regjeringa, med reserveringar og nostalgiske reverseringar.

I MANNJAMNINGA om det er betre å vera utanfor eller innanfor regjering, sluttar Byråsjefen seg til Senterpartiets politiske realisme. Det er alltid best å vera i posisjon til å bruka Forvaltninga, henta inn kunnskap frå ekspertar, utval og utgreiingar, legga fram forslag og setja dagsorden. Det er institusjonelt gitt at regjeringa er i førarsetet og stikk ut kursen, sjølv når kartet er dårleg og orienteringsevna svak.

Det er opposisjonens glede og plikt å kritisera og bruka store ord, men dei blir små når det kjem til den daglege drifta av landet. Då er opphaussa saker og einskildpostar på statsbudsjettet berre ein synleg og omstridd pynt på den tjukke lagkaka regjeringa baker.

FORVALTNINGA ER SOLID og gjer sitt beste, og det er ikkje dårleg, meiner Byråsjefen. Men kraft, vilje og retning må statsrådane tilføra, og dei må vita kvar dei vil. Ei regjering må ikkje forveksla aktiv politikk med avbøtande tiltak. Det duger ikkje med Kjerkols nye repetisjonsformulering «invitere til», eller med Vedums reviderte småpottar til helsevesenet kvar gong Statistisk sentralbyrå kjem med nye prognosar for prisvekst og kostnader.

Andreas Hompland er sosiolog og skribent.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Helsedirektoratet i Noreg tilrår same behandling for ME og kronisk utmatting.

Helsedirektoratet i Noreg tilrår same behandling for ME og kronisk utmatting.

Foto: NTB

Ordskifte

«I dag får ikkje ME-pasientane rett behandling.»

Bjørn K. Getz Wold
Helsedirektoratet i Noreg tilrår same behandling for ME og kronisk utmatting.

Helsedirektoratet i Noreg tilrår same behandling for ME og kronisk utmatting.

Foto: NTB

Ordskifte

«I dag får ikkje ME-pasientane rett behandling.»

Bjørn K. Getz Wold
Kathrine Nedrejord er forfattar, dramatikar og scenekunstnar. Ho er samisk med røter i Kjøllefjord i Finnmark, men har budd i Paris sidan 2011.

Kathrine Nedrejord er forfattar, dramatikar og scenekunstnar. Ho er samisk med røter i Kjøllefjord i Finnmark, men har budd i Paris sidan 2011.

Foto: Fartein Rudjord

BokMeldingar

Eg ropar om det heile tida

Boka til Kathrine Nedrejord er både pamflett og roman.

Hilde Vesaas
Kathrine Nedrejord er forfattar, dramatikar og scenekunstnar. Ho er samisk med røter i Kjøllefjord i Finnmark, men har budd i Paris sidan 2011.

Kathrine Nedrejord er forfattar, dramatikar og scenekunstnar. Ho er samisk med røter i Kjøllefjord i Finnmark, men har budd i Paris sidan 2011.

Foto: Fartein Rudjord

BokMeldingar

Eg ropar om det heile tida

Boka til Kathrine Nedrejord er både pamflett og roman.

Hilde Vesaas

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis