JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SideblikkSamfunn

Den kinesiske flaggermuseffekten

Liberale verdiar taper for det totalitære når alarmistar og kritisk intellektuelle vil læra av Kina.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ei kvinne som vernar seg mot koronaviruset i Shanghai, passerer ein plakat med president Xi Jinping rett etter det store utbrotet i Kina.

Ei kvinne som vernar seg mot koronaviruset i Shanghai, passerer ein plakat med president Xi Jinping rett etter det store utbrotet i Kina.

Foto: Aly Song / Reuters / NTB scanpix

Ei kvinne som vernar seg mot koronaviruset i Shanghai, passerer ein plakat med president Xi Jinping rett etter det store utbrotet i Kina.

Ei kvinne som vernar seg mot koronaviruset i Shanghai, passerer ein plakat med president Xi Jinping rett etter det store utbrotet i Kina.

Foto: Aly Song / Reuters / NTB scanpix

5275
20200327
5275
20200327

hompland@online.no

Den kinesiske statsministeren Chou En-lai (1898–1976), som nå skal skrivast Zhou Enlai, var ein forstandig og tilpassingsdyktig mann i maoismens tyranniske tid. Han overlevde den lange marsjen, det store spranget, kulturrevolusjonen og dei fire moderniseringane. Då president Nixon vitja Kina i 1972, i bordtennisdiplomatiets dagar, skal utanriksminister Kissinger ha spurt kommunistveteranen kva han meinte om den franske revolusjonen i 1789. På språkleg pingpongvis svarte Chou: «Det er for tidleg å seia.»

KINESARANE er grunnleggande konfutsianske og patriotiske, har historisk tid og er flest og sterkast. Folk flest bur i Kina.

Då keisaren melde Midtens rike ut av verda og gjekk i isolasjon på 1500-talet, overtok dei europeiske sjøfararnasjonane hegemoniet. Dei imperialistiske kolonimaktene delte verda mellom seg og boksa seg imellom og med Japan og Russland for å kuva Kina. Kapitalismen og industrialismen gjekk Kina hus forbi.

Etter verdskrigane blei USA hegemonisk og held seg nå med ein uberekneleg president som skal gjera Amerika stort igjen. Kina er hovudfienden, for dei har utbytt Sambandsstatane og undergrev den gode og frie verdsordenen.

Det har vore nokre uheldige hundreår for Kina, men dei veit at Midtens rike vil rista av seg skamma og vinna att sin normale og dominerande posisjon i verda – økonomisk, organisatorisk og geopolitisk. Det har tatt tid, men nå er dei på oppløpssida, og hemnen kan bli hard.

«DET KINESISKE VIRUSET» er Trumps siste og iherdige påfunn i skuldflyttinga. Det passar i hans verdsbilete og er som hand i hanske for den som vil vaska hendene sine. Og det er jo ein flik av sanning i det, som å seia at den globale fedmepandemien er smitte frå Amerika, for kinesarane har også underlege etevanar.

Då koronaviruset dukka opp på ein villdyrmarknad i millionbyen Wuhan, gjorde det maktfullkomne kommunistpartiet som dei plar gjera: fornekta det trugande og ubehagelege, dikta konspirasjonar og setja munnkorg på ytringar frå varslarar.

Då smitten spreidde seg eksponentielt, tusenvis døydde og alvoret seig inn, slo dei drastisk om og mobiliserte det normale og drakoniske informasjons-, kontroll- og valdsmonopolet. Heile provinsar blei isolerte, folk blei bura inne i husa sine og mange hamna i ledige konsentrasjonsleirar. Uheldigvis har dei ennå ikkje fått operert inn chip i alle, slik at overvakinga er fullkomen. Singapore har følgt same spor, med mildare tiltak, for der er dei lenger framme i elektronisk personkontroll.

OM DET KINESISKE regimet faktisk har klart å stagga koronaen med tiltak som berre eit totalitært kontroll- og straffesystem kan gjennomføra, er dei dobbelt farlege, slik konspiratorikarar ser på viruskrigføring. Det kostar dei lite å ofra nokre titusen, slik at smitten blir spreidd globalt og skaper kaos og samanbrot i resten av verda, når dei kan få kontroll att på heimebane – og stå igjen med produksjonsmiddel for forbruksvarer og ingrediensar til det meste av verdas medisinar.

I mellomtida driv dei symbolsk modelleksport og sender medisinsk naudhjelp til Italia og Serbia etter at EU sa nei. Snart vil vel Kina (eller Trumps gode venn i Nord-Korea, som er endå betre til å vaska statistikk) tilby seg å hjelpa USA gjennom krisa som den øvstkommanderande har mista grepet om.

ALARMISTAR her heime og i resten av det liberale Vesten messar om å sjå til Kina og læra av kinesarane. Fleire enn hamstrarar, hyttefolk og joggarar må tas hardare. Frosta er eit ideal etter at frostingane stengde tunnelen inn til kommunen.

Bodskapen er farleg, for det tærer på tillitskapitalen dersom det ikkje er samsvar mellom mål og middel. Det er skilnad på å mobilisera til dugnad og føra krig når det er uklart kva som er sanning. Kritisk og opplyst tillit må ligga i botnen for lojalitet. For det som er mellombels i krisetider i risikosamfunnet, har ein farleg tendens til å bli konstant.

BYRÅSJEFEN meiner For­valtninga, som elles blir skulda for å vera formalistisk, sidrumpa og seinvoren, gjorde ein god jobb med å dempa panikken og laga ei unntakslov i full fart. I krisetider treng regjeringa Elverumsfullmakter som naudanker når Stortinget nøler i farens stund.

Hadde det berre ikkje vore for desse usual suspects mellom jussprofessorar som rotar det til og ikkje har tillit til Erna Solbergs demokratiske sinnelag! Då begynte stortingsrepresentantar og den korrekte embetsmannen Jonas Gahr Støre å rota det til og leika C.J. Hambro. Det gjekk så langt at dei avvæpna Solberg, som måtte forsikra at ho ikkje hadde tenkt å gjera konstitusjonelt statskupp.

ALT HENG SAMAN med alt, overalt, i ei globalisert verd, og det er uråd å spå kva effektane blir. Den teoretiske og kaotiske sommarfugleffekten har nå synt seg som ein røynleg flaggermuseffekt. Dersom den kinesiske forteljinga vinn fram og får overtak, kan det kinesiske viruset endra verda varig, med mindre overnasjonalt samarbeid, meir nasjonalstatleg kontroll og tøffare og meir avansert personovervaking. Slike storebrør vil me ikkje ha.

Andreas Hompland er
sosiolog og skribent.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

hompland@online.no

Den kinesiske statsministeren Chou En-lai (1898–1976), som nå skal skrivast Zhou Enlai, var ein forstandig og tilpassingsdyktig mann i maoismens tyranniske tid. Han overlevde den lange marsjen, det store spranget, kulturrevolusjonen og dei fire moderniseringane. Då president Nixon vitja Kina i 1972, i bordtennisdiplomatiets dagar, skal utanriksminister Kissinger ha spurt kommunistveteranen kva han meinte om den franske revolusjonen i 1789. På språkleg pingpongvis svarte Chou: «Det er for tidleg å seia.»

KINESARANE er grunnleggande konfutsianske og patriotiske, har historisk tid og er flest og sterkast. Folk flest bur i Kina.

Då keisaren melde Midtens rike ut av verda og gjekk i isolasjon på 1500-talet, overtok dei europeiske sjøfararnasjonane hegemoniet. Dei imperialistiske kolonimaktene delte verda mellom seg og boksa seg imellom og med Japan og Russland for å kuva Kina. Kapitalismen og industrialismen gjekk Kina hus forbi.

Etter verdskrigane blei USA hegemonisk og held seg nå med ein uberekneleg president som skal gjera Amerika stort igjen. Kina er hovudfienden, for dei har utbytt Sambandsstatane og undergrev den gode og frie verdsordenen.

Det har vore nokre uheldige hundreår for Kina, men dei veit at Midtens rike vil rista av seg skamma og vinna att sin normale og dominerande posisjon i verda – økonomisk, organisatorisk og geopolitisk. Det har tatt tid, men nå er dei på oppløpssida, og hemnen kan bli hard.

«DET KINESISKE VIRUSET» er Trumps siste og iherdige påfunn i skuldflyttinga. Det passar i hans verdsbilete og er som hand i hanske for den som vil vaska hendene sine. Og det er jo ein flik av sanning i det, som å seia at den globale fedmepandemien er smitte frå Amerika, for kinesarane har også underlege etevanar.

Då koronaviruset dukka opp på ein villdyrmarknad i millionbyen Wuhan, gjorde det maktfullkomne kommunistpartiet som dei plar gjera: fornekta det trugande og ubehagelege, dikta konspirasjonar og setja munnkorg på ytringar frå varslarar.

Då smitten spreidde seg eksponentielt, tusenvis døydde og alvoret seig inn, slo dei drastisk om og mobiliserte det normale og drakoniske informasjons-, kontroll- og valdsmonopolet. Heile provinsar blei isolerte, folk blei bura inne i husa sine og mange hamna i ledige konsentrasjonsleirar. Uheldigvis har dei ennå ikkje fått operert inn chip i alle, slik at overvakinga er fullkomen. Singapore har følgt same spor, med mildare tiltak, for der er dei lenger framme i elektronisk personkontroll.

OM DET KINESISKE regimet faktisk har klart å stagga koronaen med tiltak som berre eit totalitært kontroll- og straffesystem kan gjennomføra, er dei dobbelt farlege, slik konspiratorikarar ser på viruskrigføring. Det kostar dei lite å ofra nokre titusen, slik at smitten blir spreidd globalt og skaper kaos og samanbrot i resten av verda, når dei kan få kontroll att på heimebane – og stå igjen med produksjonsmiddel for forbruksvarer og ingrediensar til det meste av verdas medisinar.

I mellomtida driv dei symbolsk modelleksport og sender medisinsk naudhjelp til Italia og Serbia etter at EU sa nei. Snart vil vel Kina (eller Trumps gode venn i Nord-Korea, som er endå betre til å vaska statistikk) tilby seg å hjelpa USA gjennom krisa som den øvstkommanderande har mista grepet om.

ALARMISTAR her heime og i resten av det liberale Vesten messar om å sjå til Kina og læra av kinesarane. Fleire enn hamstrarar, hyttefolk og joggarar må tas hardare. Frosta er eit ideal etter at frostingane stengde tunnelen inn til kommunen.

Bodskapen er farleg, for det tærer på tillitskapitalen dersom det ikkje er samsvar mellom mål og middel. Det er skilnad på å mobilisera til dugnad og føra krig når det er uklart kva som er sanning. Kritisk og opplyst tillit må ligga i botnen for lojalitet. For det som er mellombels i krisetider i risikosamfunnet, har ein farleg tendens til å bli konstant.

BYRÅSJEFEN meiner For­valtninga, som elles blir skulda for å vera formalistisk, sidrumpa og seinvoren, gjorde ein god jobb med å dempa panikken og laga ei unntakslov i full fart. I krisetider treng regjeringa Elverumsfullmakter som naudanker når Stortinget nøler i farens stund.

Hadde det berre ikkje vore for desse usual suspects mellom jussprofessorar som rotar det til og ikkje har tillit til Erna Solbergs demokratiske sinnelag! Då begynte stortingsrepresentantar og den korrekte embetsmannen Jonas Gahr Støre å rota det til og leika C.J. Hambro. Det gjekk så langt at dei avvæpna Solberg, som måtte forsikra at ho ikkje hadde tenkt å gjera konstitusjonelt statskupp.

ALT HENG SAMAN med alt, overalt, i ei globalisert verd, og det er uråd å spå kva effektane blir. Den teoretiske og kaotiske sommarfugleffekten har nå synt seg som ein røynleg flaggermuseffekt. Dersom den kinesiske forteljinga vinn fram og får overtak, kan det kinesiske viruset endra verda varig, med mindre overnasjonalt samarbeid, meir nasjonalstatleg kontroll og tøffare og meir avansert personovervaking. Slike storebrør vil me ikkje ha.

Andreas Hompland er
sosiolog og skribent.

Det som er mellombels i krisetider, har ein stygg tendens til å bli konstant.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ei kvinne får hpv-vaksine.

Ei kvinne får hpv-vaksine.

Foto: Heiko Junge / NTB

Kommentar

Skam i eit sprøytestikk

Dersom regjeringa verkeleg bryr seg om kvinnehelse, kan dei starte med å gje norske barn den beste HPV-vaksinen.

Christiane Jordheim Larsen
Ei kvinne får hpv-vaksine.

Ei kvinne får hpv-vaksine.

Foto: Heiko Junge / NTB

Kommentar

Skam i eit sprøytestikk

Dersom regjeringa verkeleg bryr seg om kvinnehelse, kan dei starte med å gje norske barn den beste HPV-vaksinen.

Christiane Jordheim Larsen

Teikning: May Linn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

«Rørslene me skildrar som vipping, er gjerne større og kjem mindre tett enn dei me omtalar som vibrering.»

Foto: Agnete Brun

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Med den monumentale boka Sjøfareren Erika Fatland gitt oss eit uvant, og skremmande, perspektiv på europeisk kolonialisme.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB

ØkonomiSamfunn
Marita Liabø

Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.

Det blei teater av Brynjulf Jung Tjønns sterke og prislønte diktsamling.

Det blei teater av Brynjulf Jung Tjønns sterke og prislønte diktsamling.

Foto: Den Nationale Scene

Meldingar

Sterkt og poetisk om etnisk utanforskap

Ei enkel, framifrå framsyning om vondskapen som synest å ha bite seg fast i oss.

Jan H. Landro
Det blei teater av Brynjulf Jung Tjønns sterke og prislønte diktsamling.

Det blei teater av Brynjulf Jung Tjønns sterke og prislønte diktsamling.

Foto: Den Nationale Scene

Meldingar

Sterkt og poetisk om etnisk utanforskap

Ei enkel, framifrå framsyning om vondskapen som synest å ha bite seg fast i oss.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis