Intervju
Schengen, hardhuda førtiåring
Schengen-avtalen er vaksen og har lagt seg ut, men strevar meir med grensesetting enn før. – Sjå på alternativet, seier Joakim Øren.
Greske politibetjentar held folk på avstand på grensa til Nord-Makedonia i mai 2016. På denne tida søkte ei rekke Schengen-land, inkludert Noreg, om å få innføre strengare grensekontroll. Tyskland har knapt hatt opne grenser sidan.
Foto: Gregorio Borgia / AP / NTB
Han kom til verda i vesle Schengen i Luxemburg, om bord i MS «Princesse Marie-Astrid» på elva Mosel, 14. mai 1985. Avtalen, underskriven av ministrar frå Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxemburg, innebar at folk skulle få bevege seg fritt mellom medlemslanda. Men å fjerne grensekontrollane og ha felles yttergrenser medførte komplekse regelverk og samarbeid. Først i 1995 tredde avtalen i kraft. Då var òg Spania og Portugal med. I dag tel Schengen-samarbeidet 29 land med 450 millionar innbyggarar.
Joakim Sevrin Tranvåg Øren (Ap), statssekretær for justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, var på 40-årsmarkeringa i Schengen, som fall saman med det kvartalsvise møtet til EUs justis- og innanriksråd. Øren er jurist og har blant anna vore politiadvokat i Økokrim, aktor ved FNs krigsforbrytartribunal, justisråd i Noregs EU-delegasjon og avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementets politiavdeling.
– Var det god stemning i Schengen?
– Det var det. Vi var på båttur for å markere jubileet, og vi hadde eit godt rådsmøte der vi diskuterte korleis vi skal utvikle Schengen-avtalen og ha eit godt samarbeid framover.
– Kva utvikling er det snakk om?
– Vi skal intensivere arbeidet på enkelte område. Dei viktigaste områda no er å betre den indre tryggleiken, motarbeide organisert kriminalitet og å implementere nye system.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
