JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

PST bløffa kontrollutvalet

Stortingets kontrollutval for dei hemmelege tenestene (EOS-utvalet) er fleire gonger ført bak lyset av Politiets tryggingsteneste (PST).

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Kritikken råkar den nyleg avgåtte PST-sjefen Benedicte Bjørnland, som underteikna breva med dei ukorrekte opplysningane til EOS- utvalet.

Kritikken råkar den nyleg avgåtte PST-sjefen Benedicte Bjørnland, som underteikna breva med dei ukorrekte opplysningane til EOS- utvalet.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Kritikken råkar den nyleg avgåtte PST-sjefen Benedicte Bjørnland, som underteikna breva med dei ukorrekte opplysningane til EOS- utvalet.

Kritikken råkar den nyleg avgåtte PST-sjefen Benedicte Bjørnland, som underteikna breva med dei ukorrekte opplysningane til EOS- utvalet.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

4697
20191213
4697
20191213

PST

vidar@dagogtid.no

Dette går fram av den særskilde meldinga som EOS-utvalet leverte til Stortinget i førre veke. Kritikken mot PST i meldinga er den hardaste utvalet har kome med nokon gong sidan det vart oppretta i 1996. Rapporten påviser at PST i fleire tilfelle har gjeve urette opplysningar når EOS-utvalet har stilt spørsmål om praksisen til PST ved registrering av opplysningar om flypassasjerar. Dette har EOS-utvalet avdekt gjennom inspeksjonar etter at utvalet først har fått skriftlege svar frå PST.

Kritikken råkar den nyleg avgåtte PST-sjefen Benedicte Bjørnland direkte, ettersom det er ho som har signert breva med dei urette opplysningane til EOS-utvalet. Å gje urette opplysningar til EOS-utvalet er det same som å lyge for Stortinget. Det er ikkje unaturleg å reise spørsmål om kva konsekvensar dette kan få for Bjørnland, som no er politidirektør og øvste sjef for norsk politi. Som sjef i PST var ho øvste ansvarlege både for den ulovlege praksisen PST har drive i fleire år, faktisk i heile hennar periode frå 2012 til 2019, og dei bortforklaringar og usanne opplysningane PST har gjeve til EOS-utvalet.

– Skarp kritikk

Her er eit knippe sitat frå rapporten:

«EOS-utvalget retter skarp kritikk mot PST for tjenestens innhenting av en stor mengde opplysninger om norske statsborgeres flyreiser.» «Utvalget finner det lite tillitvekkende at PST…» «Kritikken skjerpes av at praksisen har foregått over flere år og virker å ha vært godt kjent innad i PST.»

EOS-utvalet slo alt i 2014 ned på praksisen PST fylgde med innhenting av passasjeropplysningar. PST hevda å ha heimel i utlendingslova til å hente inn personopplysningar om ein flypassasjer som var norsk statsborgar. EOS-utvalet uttala at utlendingslova ikkje gav PST heimel til dette, kritiserte PST og venta at tenesta sytte for å avklare heimelsgrunnlaget for innsamling av opplysningar om flyreiser norske borgarar gjorde til utlandet.

I brev til EOS-utvalet gav PST inntrykk av dels å vilje leggje om praksisen, dels å avklare heimelen for informasjonsinnhentinga og å ta dette opp med Justisdepartementet. EOS-utvalet la dette til grunn.

I 2017 gjorde EOS-utvalet nye søk som viste at PST framleis samla inn omfattande opplysningar om flypassasjerar. Det galdt også utanlandsreiser som norske flypassasjerar gjorde. EOS-utvalet avdekte også at så mange som åtte flyselskap rutinemessig sende over fullstendige passasjerlister til PST, og at PST kontinuerleg hadde elektronisk tilgang til Norwegians bookingsystem med eige brukarnamn og passord.

Utan heimel

Konfrontert med dette frå EOS-utvalet vedgjekk PST i desember 2017 at det hadde vore samla inn opplysningar i stort omfang. I tillegg vedgjekk PST at det hadde skjedd utan tilstrekkeleg heimelsgrunnlag.

På denne bakgrunnen fann EOS-utvalet grunn til å gjennomføre inspeksjon ved PST-kontoret på Gardermoen. Inspeksjonen vart på kort varsel gjennomført i mars 2018.

EOS-utvalet freista også å finne ut om PST kunne søkje på innanlandsreisene norske statsborgarar gjorde med Norwegian.

I brev til EOS-utvalet 6. desember 2017 skreiv PST-sjefen at PST berre kunne søkje på «flyvninger til og fra Norge, og det er ikke gitt adgang til å søke på innenlands flyvninger eller flyvninger mellom andre stater».

EOS-utvalet fann i mars 2018 opplysningar som tydde på at det ikkje eksisterte ei slik avgrensing. 3. mai 2018 reiste difor utvalet på nytt spørsmål til PST om forholdet.

PST-sjefen svara i brev 31. mai 2018 at det tidlegare svaret frå desember 2017 kunne vere «egnet til å skape misforståelse». Vidare heitte det:

«Det medfører riktighet som utvalget presiserer at PST har adgang til å søke i Norwegian sitt bookingsystem på navn til enkeltpersoner uavhengig av nasjonalitet og om flyvningen er innenlands i Norge, til og fra Norge eller mellom andre stater.»

PST-sjefen la til at avgrensinga i søkjetilgangen var noko tenesta hadde «pålagt seg selv på bakgrunn av hjemmelsgrunnlaget i utlendingsloven».

EOS-utvalet sit med utskrifter som viser at denne avgrensinga ikkje er gjennomført i praksis. Søka PST har gjort, har gjeve informasjon om alle flyreiser aktuelle personar har gjort med Norwegian – også innanlandsreiser. Det har PST ikkje lovheimel til. Det er tvert imot i strid med norsk lov, jamvel Grunnlova, påpeikar kontrollutvalet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget skal no behandle rapporten. Det er duka for opne høyringar på Stortinget på nyåret.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

PST

vidar@dagogtid.no

Dette går fram av den særskilde meldinga som EOS-utvalet leverte til Stortinget i førre veke. Kritikken mot PST i meldinga er den hardaste utvalet har kome med nokon gong sidan det vart oppretta i 1996. Rapporten påviser at PST i fleire tilfelle har gjeve urette opplysningar når EOS-utvalet har stilt spørsmål om praksisen til PST ved registrering av opplysningar om flypassasjerar. Dette har EOS-utvalet avdekt gjennom inspeksjonar etter at utvalet først har fått skriftlege svar frå PST.

Kritikken råkar den nyleg avgåtte PST-sjefen Benedicte Bjørnland direkte, ettersom det er ho som har signert breva med dei urette opplysningane til EOS-utvalet. Å gje urette opplysningar til EOS-utvalet er det same som å lyge for Stortinget. Det er ikkje unaturleg å reise spørsmål om kva konsekvensar dette kan få for Bjørnland, som no er politidirektør og øvste sjef for norsk politi. Som sjef i PST var ho øvste ansvarlege både for den ulovlege praksisen PST har drive i fleire år, faktisk i heile hennar periode frå 2012 til 2019, og dei bortforklaringar og usanne opplysningane PST har gjeve til EOS-utvalet.

– Skarp kritikk

Her er eit knippe sitat frå rapporten:

«EOS-utvalget retter skarp kritikk mot PST for tjenestens innhenting av en stor mengde opplysninger om norske statsborgeres flyreiser.» «Utvalget finner det lite tillitvekkende at PST…» «Kritikken skjerpes av at praksisen har foregått over flere år og virker å ha vært godt kjent innad i PST.»

EOS-utvalet slo alt i 2014 ned på praksisen PST fylgde med innhenting av passasjeropplysningar. PST hevda å ha heimel i utlendingslova til å hente inn personopplysningar om ein flypassasjer som var norsk statsborgar. EOS-utvalet uttala at utlendingslova ikkje gav PST heimel til dette, kritiserte PST og venta at tenesta sytte for å avklare heimelsgrunnlaget for innsamling av opplysningar om flyreiser norske borgarar gjorde til utlandet.

I brev til EOS-utvalet gav PST inntrykk av dels å vilje leggje om praksisen, dels å avklare heimelen for informasjonsinnhentinga og å ta dette opp med Justisdepartementet. EOS-utvalet la dette til grunn.

I 2017 gjorde EOS-utvalet nye søk som viste at PST framleis samla inn omfattande opplysningar om flypassasjerar. Det galdt også utanlandsreiser som norske flypassasjerar gjorde. EOS-utvalet avdekte også at så mange som åtte flyselskap rutinemessig sende over fullstendige passasjerlister til PST, og at PST kontinuerleg hadde elektronisk tilgang til Norwegians bookingsystem med eige brukarnamn og passord.

Utan heimel

Konfrontert med dette frå EOS-utvalet vedgjekk PST i desember 2017 at det hadde vore samla inn opplysningar i stort omfang. I tillegg vedgjekk PST at det hadde skjedd utan tilstrekkeleg heimelsgrunnlag.

På denne bakgrunnen fann EOS-utvalet grunn til å gjennomføre inspeksjon ved PST-kontoret på Gardermoen. Inspeksjonen vart på kort varsel gjennomført i mars 2018.

EOS-utvalet freista også å finne ut om PST kunne søkje på innanlandsreisene norske statsborgarar gjorde med Norwegian.

I brev til EOS-utvalet 6. desember 2017 skreiv PST-sjefen at PST berre kunne søkje på «flyvninger til og fra Norge, og det er ikke gitt adgang til å søke på innenlands flyvninger eller flyvninger mellom andre stater».

EOS-utvalet fann i mars 2018 opplysningar som tydde på at det ikkje eksisterte ei slik avgrensing. 3. mai 2018 reiste difor utvalet på nytt spørsmål til PST om forholdet.

PST-sjefen svara i brev 31. mai 2018 at det tidlegare svaret frå desember 2017 kunne vere «egnet til å skape misforståelse». Vidare heitte det:

«Det medfører riktighet som utvalget presiserer at PST har adgang til å søke i Norwegian sitt bookingsystem på navn til enkeltpersoner uavhengig av nasjonalitet og om flyvningen er innenlands i Norge, til og fra Norge eller mellom andre stater.»

PST-sjefen la til at avgrensinga i søkjetilgangen var noko tenesta hadde «pålagt seg selv på bakgrunn av hjemmelsgrunnlaget i utlendingsloven».

EOS-utvalet sit med utskrifter som viser at denne avgrensinga ikkje er gjennomført i praksis. Søka PST har gjort, har gjeve informasjon om alle flyreiser aktuelle personar har gjort med Norwegian – også innanlandsreiser. Det har PST ikkje lovheimel til. Det er tvert imot i strid med norsk lov, jamvel Grunnlova, påpeikar kontrollutvalet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget skal no behandle rapporten. Det er duka for opne høyringar på Stortinget på nyåret.

PST vedgjekk at det hadde vore samla inn opplysningar i stort omfang utan tilstrekkeleg heimelsgrunnlag.

Emneknaggar

Fleire artiklar

President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Få dagar før det amerikanske presidentvalet er det klart at Donald Trump kan bli vald.

Kva kan ein Trump-siger få å seia for verda, for Europa og for Noreg?

Halvor Tjønn
President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Få dagar før det amerikanske presidentvalet er det klart at Donald Trump kan bli vald.

Kva kan ein Trump-siger få å seia for verda, for Europa og for Noreg?

Halvor Tjønn
Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.

President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.

Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Harris blir heimsøkt av inflasjonen

Kanskje vart presidentvalet i USA 2024 avgjort ved bensinpumpene og i matbutikkane.

Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.

Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Samfunn
Sofie May Rånes

– Meiningslaust å straffe sjuke

Ronny Rene Raveen, tidlegare politimann og rusmisbrukar, vil ha avkriminalisering av rusmisbrukarar og unge opp til 25 år.

Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Foto: Marit Hommedal / NTB

ØkonomiSamfunn

Med skulane som hjørnesteinar

Det er dyrt å drive ein halvfull skule. Men kostnaden ved å flytte elevane om skulen blir nedlagd, er vanskelegare å rekne ut.

Marita Liabø
Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Foto: Marit Hommedal / NTB

ØkonomiSamfunn

Med skulane som hjørnesteinar

Det er dyrt å drive ein halvfull skule. Men kostnaden ved å flytte elevane om skulen blir nedlagd, er vanskelegare å rekne ut.

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis