JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

PolitikkSamfunn

Nybø vedgår ingen feil

Tidlegare statsråd Iselin Nybø (V) meiner ho var i sin fulle rett til å bryte taket i leiarløns­systemet i staten då ho tilsette direktør i Eksportfinansiering Noreg.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Tidlegare næringsminister Iselin Nybø (V) før oppfølginga av statens leiarlønssystem med kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget måndag denne veka.

Tidlegare næringsminister Iselin Nybø (V) før oppfølginga av statens leiarlønssystem med kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget måndag denne veka.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Tidlegare næringsminister Iselin Nybø (V) før oppfølginga av statens leiarlønssystem med kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget måndag denne veka.

Tidlegare næringsminister Iselin Nybø (V) før oppfølginga av statens leiarlønssystem med kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget måndag denne veka.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

2645
20230519
2645
20230519

Leiarløner

vidar@dagogtid.no

Nybø møtte måndag til «grilling» i kontrollkomiteen på Stortinget. Der opplyste ho at ho hadde «politisk forankring» ved å ha innhenta samtykke frå kommunalministeren, Nikolai Astrup (H). Astrup sjølv stadfesta dette då han forklarte seg for komiteen. Høyringa var eit resultat av Dag og Tids avsløringar i oktober i fjor.

Kronargumentet deira var at Regjeringa stod fritt til å gi dispensasjon frå leiarlønssystemet sidan det var Regjeringa som hadde gjeve regelverket. Ingen av dei to eksstatsrådane ville svare på om andre regjeringsmedlemer eller heile Regjeringa var involvert då Nybø tilsette direktøren som fekk ein løn på «minst» 2,5 millionar kroner, 25 prosent over lønstaket på to millionar.

Nybø argumenterte med at det var «tvingande nødvendig» å tilby denne løna for å få rekruttert den ho ville ha i stillinga. Nybø tok ingen sjølvkritikk, heller ikkje når det galdt manglande informasjon om brotet med retningslinene til Stortinget.

Astrup vedgjekk derimot at sett i ettertid burde nok Stortinget ha blitt informert, ikkje av han, men av Nybø, som var konstitusjonelt ansvarleg for avgjerda.

Tonen var ein heilt annan då to av dagens regjeringsmedlemer, kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), forklarte seg for komiteen.

Gjelsvik var krystallklar på at han aldri ville ha sagt ja til å gå ut over taket for leiarlønssystemet utan at det hadde vore behandla og godkjent av ei samla regjering. Og han ville også då ha endra retningslinene for leiarlønssystemet, slik at det vart tydeleg for alle kva som var gjeldande reglar. Han slo også fast at det ikkje er aktuelt å gje lønstillegg til dei fire leiarane som nå stangar i taket med to millionar i løn.

Vestre for sin del måtte under høyringa opplyse at han hadde godkjent å gje direktøren i Eksportfinansiering Noreg eit lønstillegg på 45.000 kroner i fjor, slik at løna nå er på 2.545.000 kroner. Han vedgjekk at det hadde skjedd utan at saka var teken opp med kommunalministeren, og at det burde han ha gjort. Han forsvarte seg med at styret meinte at direktøren burde fått 3,7 prosent og ikkje 1,8 prosent, som ho fekk.

Opplysningane frå Vestre sokk i komiteen. Fleire var undrande til at det i det heile var gjeve lønstillegg.

Gjelsvik sa at han ville ha hatt denne saka opp i Regjeringa til godkjenning, om han var blitt spurd.

Det står att å sjå kva komiteen gjer vidare i saka.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Leiarløner

vidar@dagogtid.no

Nybø møtte måndag til «grilling» i kontrollkomiteen på Stortinget. Der opplyste ho at ho hadde «politisk forankring» ved å ha innhenta samtykke frå kommunalministeren, Nikolai Astrup (H). Astrup sjølv stadfesta dette då han forklarte seg for komiteen. Høyringa var eit resultat av Dag og Tids avsløringar i oktober i fjor.

Kronargumentet deira var at Regjeringa stod fritt til å gi dispensasjon frå leiarlønssystemet sidan det var Regjeringa som hadde gjeve regelverket. Ingen av dei to eksstatsrådane ville svare på om andre regjeringsmedlemer eller heile Regjeringa var involvert då Nybø tilsette direktøren som fekk ein løn på «minst» 2,5 millionar kroner, 25 prosent over lønstaket på to millionar.

Nybø argumenterte med at det var «tvingande nødvendig» å tilby denne løna for å få rekruttert den ho ville ha i stillinga. Nybø tok ingen sjølvkritikk, heller ikkje når det galdt manglande informasjon om brotet med retningslinene til Stortinget.

Astrup vedgjekk derimot at sett i ettertid burde nok Stortinget ha blitt informert, ikkje av han, men av Nybø, som var konstitusjonelt ansvarleg for avgjerda.

Tonen var ein heilt annan då to av dagens regjeringsmedlemer, kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), forklarte seg for komiteen.

Gjelsvik var krystallklar på at han aldri ville ha sagt ja til å gå ut over taket for leiarlønssystemet utan at det hadde vore behandla og godkjent av ei samla regjering. Og han ville også då ha endra retningslinene for leiarlønssystemet, slik at det vart tydeleg for alle kva som var gjeldande reglar. Han slo også fast at det ikkje er aktuelt å gje lønstillegg til dei fire leiarane som nå stangar i taket med to millionar i løn.

Vestre for sin del måtte under høyringa opplyse at han hadde godkjent å gje direktøren i Eksportfinansiering Noreg eit lønstillegg på 45.000 kroner i fjor, slik at løna nå er på 2.545.000 kroner. Han vedgjekk at det hadde skjedd utan at saka var teken opp med kommunalministeren, og at det burde han ha gjort. Han forsvarte seg med at styret meinte at direktøren burde fått 3,7 prosent og ikkje 1,8 prosent, som ho fekk.

Opplysningane frå Vestre sokk i komiteen. Fleire var undrande til at det i det heile var gjeve lønstillegg.

Gjelsvik sa at han ville ha hatt denne saka opp i Regjeringa til godkjenning, om han var blitt spurd.

Det står att å sjå kva komiteen gjer vidare i saka.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Foto: Mohamed Azakir / Reuters / NTB

KommentarSidene 2-3

Krig med personsøkjarar i folkerettsleg gråsone

Kvelden før personsøkjaråtaket endra Israels krigskabinett målsetjingane med krigen i nord. Ei eskalering låg derfor i kjømda.

Cecilie Hellestveit
Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Foto: Mohamed Azakir / Reuters / NTB

KommentarSidene 2-3

Krig med personsøkjarar i folkerettsleg gråsone

Kvelden før personsøkjaråtaket endra Israels krigskabinett målsetjingane med krigen i nord. Ei eskalering låg derfor i kjømda.

Cecilie Hellestveit
Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.

Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.

Foto: Erika Hebbert

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Sterkt om livsløgn og overleving

Gode skodespelar­prestasjonar i intens kamp på liv og død.

Den nye statsministeren i Frankrike, Michel Barnier, blir klappa inn av den utgåande, Gabriel Attal, i ein seremoni på Hôtel Matignon i Paris 5. september.

Den nye statsministeren i Frankrike, Michel Barnier, blir klappa inn av den utgåande, Gabriel Attal, i ein seremoni på Hôtel Matignon i Paris 5. september.

Foto: Stephane De Sakutin / Reuters / NTB

KommentarSamfunn
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Ny statsminister med gjeld, utan budsjett

No lyt alt skje raskt i fransk politikk for å avverje nye kriser.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på veg til pressetreffet om motarbeiding av kriminalitet. Også statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum deltok.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på veg til pressetreffet om motarbeiding av kriminalitet. Også statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum deltok.

Foto: Thomas Fure / NTB

Samfunn
Sofie May Rånes

– No ser me effekten av færre politifolk

Det er mykje regjeringa kunne gjort som dei ikkje har gjort. Me er ikkje imponerte, seier Helge André Njåstad (FrP).

Då nordmennene kom til Færøyane, eller Fårøyane, rundt 800 var «hagane fulle av sau, som irane hadde ale upp, bergi tekte med fugl, nøgdi med rekved til husbyggjing, fisk og kval utanfor døri og vetrar so milde at sau og hest levde ute», skreiv landsfaderen Jóannes Patursson i boka Frå Færøyane i 1925.  I dag er det om lag 70.000 sauer som går fritt ikring, også rundt Tórshavn.

Då nordmennene kom til Færøyane, eller Fårøyane, rundt 800 var «hagane fulle av sau, som irane hadde ale upp, bergi tekte med fugl, nøgdi med rekved til husbyggjing, fisk og kval utanfor døri og vetrar so milde at sau og hest levde ute», skreiv landsfaderen Jóannes Patursson i boka Frå Færøyane i 1925. I dag er det om lag 70.000 sauer som går fritt ikring, også rundt Tórshavn.

Alle foto: Hallgeir Opedal

ReportasjeFeature

Nytt frå vestfronten

Ute i Atlanterhavet ligg Færøyane som ein front mot lågtrykk, vestavêr og liberale haldningar.

Hallgeir Opedal
Då nordmennene kom til Færøyane, eller Fårøyane, rundt 800 var «hagane fulle av sau, som irane hadde ale upp, bergi tekte med fugl, nøgdi med rekved til husbyggjing, fisk og kval utanfor døri og vetrar so milde at sau og hest levde ute», skreiv landsfaderen Jóannes Patursson i boka Frå Færøyane i 1925.  I dag er det om lag 70.000 sauer som går fritt ikring, også rundt Tórshavn.

Då nordmennene kom til Færøyane, eller Fårøyane, rundt 800 var «hagane fulle av sau, som irane hadde ale upp, bergi tekte med fugl, nøgdi med rekved til husbyggjing, fisk og kval utanfor døri og vetrar so milde at sau og hest levde ute», skreiv landsfaderen Jóannes Patursson i boka Frå Færøyane i 1925. I dag er det om lag 70.000 sauer som går fritt ikring, også rundt Tórshavn.

Alle foto: Hallgeir Opedal

ReportasjeFeature

Nytt frå vestfronten

Ute i Atlanterhavet ligg Færøyane som ein front mot lågtrykk, vestavêr og liberale haldningar.

Hallgeir Opedal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis