JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

PolitikkSamfunn

Nybø og Astrup får kritikk

Kontrollkomiteen på Stortinget rettar kritikk mot dei to tidlegare statsrådane Iselin Nybø (V) og Nikolai Astrup (H) i leiarlønssaka som Dag og Tid har avdekt.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Tidlegare næringsminister Iselin Nybø (V) og tidlegare kommunal- og moderniseringsminister Nikola Astrup (H).

Tidlegare næringsminister Iselin Nybø (V) og tidlegare kommunal- og moderniseringsminister Nikola Astrup (H).

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Tidlegare næringsminister Iselin Nybø (V) og tidlegare kommunal- og moderniseringsminister Nikola Astrup (H).

Tidlegare næringsminister Iselin Nybø (V) og tidlegare kommunal- og moderniseringsminister Nikola Astrup (H).

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

2585
20230609
2585
20230609

Leiarløner

vidar@dagogtid.no

Meir enn åtte månadar etter at Dag og Tid i oktober 2022 avslørte at statsråd Iselin Nybø (V) braut leiarlønssystemet då ho i 2021 tilsette Tone Lunde Bakker som administrerande direktør i Eksportfinansiering Noreg, konkluderte kontrollkomiteen på Stortinget tysdag 6. juni med å rette kritikk mot Nybø og Astrup. Bakker fekk 2,5 millionar i løn, 25 prosent meir enn det som var fastsett som tak i det statlege leiarlønssystemet.

Klart fleirtal

Alle partia i komiteen, så nær som representantane frå Høgre og Venstre, står bak kritikken. Desse partia gjekk også imot at kontrollkomiteen skulle ta opp denne saka.

Fleirtalet i komiteen «stiller seg kritisk til at den dåverande regjeringa nytta ein framgangsmåte som skapar lite openheit og notoritet rundt brot med lønnstaket. Den manglande openheita kan vere med på å svekke tilliten til at leiarlønningar vert fastsette med mål om moderasjon og at staten ikkje skal vere lønnsleiande».

Komiteen viser til innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen 2017–2018 som grunnlag for å rette kritikk mot dei to statsrådane:

«Det er imidlertid viktig at prinsippene for lederlønn i staten er basert på moderasjon, og at staten ikke skal være lønnsledende. Det påhviler regjeringen et ansvar for å følge opp dette og å holde Stortinget orientert om fastsatte prinsipper for lønn og godtgjørelser til ledere i staten følges opp etter forutsetningene.»

– Tydeleg kritikk

– SV tok initiativ til å opne kontrollsak. Vi meiner lønstaket er forankra i Stortinget gjennom mange år med debatt og behandling av forslag om kvar taket skal ligge. Då burde Solberg-regjeringa ha forstått at unntak frå lønstaket burde synleggjerast i regelverket, behandlast på ein open måte og kommuniserast ope, seier Audun Lysbakken, SVs representant i kontrollkomiteen, til Dag og Tid.

– Kontrollkomiteen kjem med tydeleg kritikk av Nybø og Astrup. Det er naudsynt, for dei braut statens lønstak utan å syte for at det vart kjent for Stortinget og ålmenta. Det fortener dei kritikk for.

Lysbakken seier at innstillinga frå komiteen er viktig av di ho tydeleggjer at Stortinget ynskjer å vere involvert i utviklinga av statlege retningsliner for leiarløner.

– På den måten blir det her etablert ein praksis som dagens regjering og framtidige regjeringar må ta omsyn til, seier han.

Saka skal behandlast av Stortinget i plenum 15. juni.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Leiarløner

vidar@dagogtid.no

Meir enn åtte månadar etter at Dag og Tid i oktober 2022 avslørte at statsråd Iselin Nybø (V) braut leiarlønssystemet då ho i 2021 tilsette Tone Lunde Bakker som administrerande direktør i Eksportfinansiering Noreg, konkluderte kontrollkomiteen på Stortinget tysdag 6. juni med å rette kritikk mot Nybø og Astrup. Bakker fekk 2,5 millionar i løn, 25 prosent meir enn det som var fastsett som tak i det statlege leiarlønssystemet.

Klart fleirtal

Alle partia i komiteen, så nær som representantane frå Høgre og Venstre, står bak kritikken. Desse partia gjekk også imot at kontrollkomiteen skulle ta opp denne saka.

Fleirtalet i komiteen «stiller seg kritisk til at den dåverande regjeringa nytta ein framgangsmåte som skapar lite openheit og notoritet rundt brot med lønnstaket. Den manglande openheita kan vere med på å svekke tilliten til at leiarlønningar vert fastsette med mål om moderasjon og at staten ikkje skal vere lønnsleiande».

Komiteen viser til innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen 2017–2018 som grunnlag for å rette kritikk mot dei to statsrådane:

«Det er imidlertid viktig at prinsippene for lederlønn i staten er basert på moderasjon, og at staten ikke skal være lønnsledende. Det påhviler regjeringen et ansvar for å følge opp dette og å holde Stortinget orientert om fastsatte prinsipper for lønn og godtgjørelser til ledere i staten følges opp etter forutsetningene.»

– Tydeleg kritikk

– SV tok initiativ til å opne kontrollsak. Vi meiner lønstaket er forankra i Stortinget gjennom mange år med debatt og behandling av forslag om kvar taket skal ligge. Då burde Solberg-regjeringa ha forstått at unntak frå lønstaket burde synleggjerast i regelverket, behandlast på ein open måte og kommuniserast ope, seier Audun Lysbakken, SVs representant i kontrollkomiteen, til Dag og Tid.

– Kontrollkomiteen kjem med tydeleg kritikk av Nybø og Astrup. Det er naudsynt, for dei braut statens lønstak utan å syte for at det vart kjent for Stortinget og ålmenta. Det fortener dei kritikk for.

Lysbakken seier at innstillinga frå komiteen er viktig av di ho tydeleggjer at Stortinget ynskjer å vere involvert i utviklinga av statlege retningsliner for leiarløner.

– På den måten blir det her etablert ein praksis som dagens regjering og framtidige regjeringar må ta omsyn til, seier han.

Saka skal behandlast av Stortinget i plenum 15. juni.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis