Innsyn

Vidar Ystad

vidar@dagogtid.no

Finansdepartementet har heilt sidan januar i 2022 nekta å gje Dag og Tid innsyn i dokumentlistene som skal innehalde oversyn over alle dokumenta som finst i saka som enda med at direktøren i Statistisk sentralbyrå, Christine Meyer, gjekk frå stillinga i november 2017. Avgangen skjedde etter ein opprivande strid med Finansdepartementet ved dåverande finansminister Siv Jensen (Frp).

Avgangen vart seinare granska av kontrollkomiteen på Stortinget, som kom med klar kritikk mot finansministeren for handteringa av saka.

Finansdepartementet viser nå berre til avgjerda frå Sivilombodet i klagesaka frå Dag og Tid for å forklare at ein nå har snudd. Det betyr at departementet ikkje har svara på spørsmålet frå Sivilombodet om kva slags heimel departementet har meint å ha for å kunne nekte innsyn i dokumentlistene. Avgjerda frå Finansdepartementet kom på siste dag av trevekersfristen Sivilombodet gav.

Større aktivitet

Dokumentlistene Dag og Tid nå har fått tilgang til, viser at det har vore langt større aktivitet i kulissane før avgangen til Meyer enn det som til nå har vore kjent. Det er fleire møtereferat og notat i saka enn det som har kome fram i postlistene, og langt fleire dokument enn dei listene Finansdepartementet oversende til Dag og Tid i september i fjor, presentert som «dokumentlister».

Ein kan berre ane kva slags motiv Finansdepartementet har hatt, dels for å løyne at dokumenta fanst, dels for å kjempe så hardt mot å etterkome det som har vore fast etablert rett og praksis sidan offentleglova kom i 1971.

Viktig innsynsrett

Det er nå eit spørsmål om Stortinget fekk tilgang til alt materialet som fanst i saka då kontrollkomiteen kravde å få utlevert alt under granskinga si i 2017–2018.

Denne saka viser også kor viktig dagens innsynsrett er for å kunne kikke forvaltninga i korta. Det er denne innsynsretten dagens regjering freistar å avskaffe ved dei lovendringsframlegga dei nå har på open høyring.

Dag og Tid har bede om innsyn i innspel og tilbakemeldingar frå alle departementa til Justisdepartementet sitt høyringsutkast. Justisdepartementet har nekta innsyn i alle dokument.

Men «Finansdepartementet har ingen merknader til forslaget», heiter det i den opne høyringsrunden. Pussig nok (?) er det dei same to byråkratane som har signert denne meldinga som også har handtert innsynssaka til Dag og Tid.

Trekk framlegget!

Andre, derimot, oppmodar nå Regjeringa om å trekke framlegget tilbake eller i verste fall at framlegget blir røysta ned i Stortinget. Det gjeld mellom andre Nav-oppryddinga og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Erik Boe. Boe fortel at han for meir enn 50 år sidan, som konsulent i Lovavdelinga, arbeidde med å få sett offentleglova i verk. Seinare som professor i forvaltningsrett, etter tiår på tiår med offentlegheit i forvaltninga som hovudområde «sperrer jeg øynene opp når jeg ser et slikt forslag som det foreliggende. I en tid som vår virker det både paradoksalt og umusikalsk å gå inn for å kunne holde hemmelig journalføring av interne dokumenter», skriv Boe.

Sivilombod Hanne Harlem, sjølv tidlegare justisminister i Stoltenberg I-regjeringa, er mellom dei mange som har ytra seg kritisk om framlegga frå regjeringa, på Skup-konferansen (Stiftelsen for Kritisk og Undersøkende Presse) i april.

Spørsmålet nå er: Kjenner Regjeringa til fjellvettregel nr. 8?