JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Baksida av jukselappen

Enkelte studentar opplever eksamenspresset så stort at dei må jukse.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
I staten Bihar i India i 2015 gjekk familiemedlemer og andre drastisk til verks for å hjelpe elevane som sat inne med eksamen.

I staten Bihar i India i 2015 gjekk familiemedlemer og andre drastisk til verks for å hjelpe elevane som sat inne med eksamen.

Foto: AP/NTB scanpix

I staten Bihar i India i 2015 gjekk familiemedlemer og andre drastisk til verks for å hjelpe elevane som sat inne med eksamen.

I staten Bihar i India i 2015 gjekk familiemedlemer og andre drastisk til verks for å hjelpe elevane som sat inne med eksamen.

Foto: AP/NTB scanpix

2940
20180824
2940
20180824

«Eg har HEIMEEKSAMEN i dag.

Treng difor RO og FRED fram til 14.00.

TUSEN TAKK!»

Eg strekar endå ein gong over alle bokstavane, signerer med namnet mitt og smeller toppa attende på sprittusjen. Eg er attende i 2012. Årseining i engelsk. Eksamensperioden er så vidt i gang. Deretter klistrar eg lappen godt fast på utsida av døra til rommet mitt – med to lag tape – og ein til, på ytterdøra. Sagt frå på førehand har eg òg, men etter musikkstudenten i hybelen ved sida av å døme ligg eksamenståka så tett at det vert reint for mykje å be han om å gå stilt i dørene.

Stadig fleire eksamenståkete studentar fuskar på eksamen, skriv Dagens Næringsliv denne veka. Felles klagenemnd handsama 67 klager i 2017, men har fått nærare 60 klagesaker berre det første halvåret i 2018. Dessutan meiner nemnda at mørketala er høge. Og når studentane juksar seg til gode resultat, er det ofte på heimeeksamen. Då sit ikkje eksamensvakta ved døra og ser på ein. Klagenemnda har sett fuskesaker der studentar tek med seg fagbøker på ein minnepinne, og til og med nyttar spionverkty for å få tak i eksamensoppgåvene. Dagbladet melde dessutan i fjor at nokre studentar ved Norges handelshøyskole nytta chatteappen Jodel for å spørje om oppgåvesvar anonymt.

– Dei gav meiningslause svar, sa førsteamanuensis Trond Vegard Johannessen.

Men er presset på studentane verkeleg så stort at dei må ty til spionverkty for å stå?

Ja, meiner studentleiar Susann Biseth-Michelsen ved Universitetet i Oslo. Presset på studentane kan verte umenneskeleg når dei berre har fire timar på å vise alt dei kan. Stryk dei, kan det gå ut over studieprogresjon, lån og økonomi, meiner ho.

Eg vert så irritert at eg er på grensa til å kjøpe rynkefjerningskrem til den sinte avgrunnen i panna. Eg skjønar at det er surt å verte teken for juks om ein har gløymt å vise til éi kjelde på rett måte. Eg kan òg kjenne mageverken eg hadde ei heil veke etter den eine gongen eg strauk på eksamen. Men eg tok han på nytt og stod. Og økonomien min klara seg, for omgjeringslånet vart ikkje rekna ut før eg var ferdig med utdanninga.

Studentleiaren ved Universitetet i Oslo føreslår å innføre mappevurdering, slik at presset ikkje vert så stort. Men for å få ta vanleg eksamen må dei fleste òg levere arbeidskrav jamleg gjennom semesteret. Desse får ein respons og rettleiing på.

Så: Er det for vanskeleg å stå på eksamen, eller er generasjon prestasjon rett og slett ikkje nøgde med mindre enn ein A?

Attende på hybelen har eg fått eksamensoppgåva tilsendt. Google freistar meg når eg ser oppgåva om amerikansk historie. Eg tenkjer på Algerie i Afrika, der dei vil slå av både mobilnett og internett i heile landet i ein time etter at eksamen er i gang for å hindre juks. Likevel svevar markøren min lenge over Chrome-symbolet.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

«Eg har HEIMEEKSAMEN i dag.

Treng difor RO og FRED fram til 14.00.

TUSEN TAKK!»

Eg strekar endå ein gong over alle bokstavane, signerer med namnet mitt og smeller toppa attende på sprittusjen. Eg er attende i 2012. Årseining i engelsk. Eksamensperioden er så vidt i gang. Deretter klistrar eg lappen godt fast på utsida av døra til rommet mitt – med to lag tape – og ein til, på ytterdøra. Sagt frå på førehand har eg òg, men etter musikkstudenten i hybelen ved sida av å døme ligg eksamenståka så tett at det vert reint for mykje å be han om å gå stilt i dørene.

Stadig fleire eksamenståkete studentar fuskar på eksamen, skriv Dagens Næringsliv denne veka. Felles klagenemnd handsama 67 klager i 2017, men har fått nærare 60 klagesaker berre det første halvåret i 2018. Dessutan meiner nemnda at mørketala er høge. Og når studentane juksar seg til gode resultat, er det ofte på heimeeksamen. Då sit ikkje eksamensvakta ved døra og ser på ein. Klagenemnda har sett fuskesaker der studentar tek med seg fagbøker på ein minnepinne, og til og med nyttar spionverkty for å få tak i eksamensoppgåvene. Dagbladet melde dessutan i fjor at nokre studentar ved Norges handelshøyskole nytta chatteappen Jodel for å spørje om oppgåvesvar anonymt.

– Dei gav meiningslause svar, sa førsteamanuensis Trond Vegard Johannessen.

Men er presset på studentane verkeleg så stort at dei må ty til spionverkty for å stå?

Ja, meiner studentleiar Susann Biseth-Michelsen ved Universitetet i Oslo. Presset på studentane kan verte umenneskeleg når dei berre har fire timar på å vise alt dei kan. Stryk dei, kan det gå ut over studieprogresjon, lån og økonomi, meiner ho.

Eg vert så irritert at eg er på grensa til å kjøpe rynkefjerningskrem til den sinte avgrunnen i panna. Eg skjønar at det er surt å verte teken for juks om ein har gløymt å vise til éi kjelde på rett måte. Eg kan òg kjenne mageverken eg hadde ei heil veke etter den eine gongen eg strauk på eksamen. Men eg tok han på nytt og stod. Og økonomien min klara seg, for omgjeringslånet vart ikkje rekna ut før eg var ferdig med utdanninga.

Studentleiaren ved Universitetet i Oslo føreslår å innføre mappevurdering, slik at presset ikkje vert så stort. Men for å få ta vanleg eksamen må dei fleste òg levere arbeidskrav jamleg gjennom semesteret. Desse får ein respons og rettleiing på.

Så: Er det for vanskeleg å stå på eksamen, eller er generasjon prestasjon rett og slett ikkje nøgde med mindre enn ein A?

Attende på hybelen har eg fått eksamensoppgåva tilsendt. Google freistar meg når eg ser oppgåva om amerikansk historie. Eg tenkjer på Algerie i Afrika, der dei vil slå av både mobilnett og internett i heile landet i ein time etter at eksamen er i gang for å hindre juks. Likevel svevar markøren min lenge over Chrome-symbolet.

Er presset verkeleg så stort at ein må ty til spionverkty for å stå?

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis