Opn ikkje peanøttposen!
Restauranteigarar fryktar «ulv, ulv»-effekt når matintolerante og kresne seier at dei er allergiske.
Får ein restaurant inn bestilling frå ein matallergikar, må dei setje i gang eit heilt ressursapparat.
Illustrasjonsfoto: Tore Meek / NTB scanpix
Eg sit på flyet attende til Oslo og ventar på avgang. På klappbordet til sidemannen ligg peanøttposen klar. Eg ser molefonken ned på vassflaska mi og tenkjer at eg skulle spandert på meg noko å bite i, eg òg.
– God ettermiddag! Eg vil ønskje dykk velkomne til rute fire ein sju til Oslo, byrjar flyvertinna.
Gjennom vindauget fylgjer eg med på flytrappa som sniglar seg mot hangaren. Eg har høyrt dette mange, mange gonger. Men så peilar øyra seg inn att:
– Vi har med oss ein nøtteallergikar i dag og må be alle som har med seg noko som kan innehalde nøtter, om ikkje å opne desse på heile denne turen. Takk!
Høgtalaren knitrar av, og sidemannen sukkar. Han stuar bort snacksen.
– Kan det vere så farleg å opne éin pose, mumlar han.
Peanøttallergi er ein av dei vanlegaste matallergiane i Noreg, og der sidemannen irriterer seg over éin allergisk flypassasjer, irriterer restauratørane seg denne veka over tre grupper menneske: Dei som har intoleranse, dei som er på diett, og dei som er vanskelege i matvegen. Eg ser for meg ein eittåring som ikkje får det han vil ha til middag, og målar kjøkenbordet, veggen og seg sjølv med spinatpureen han ikkje vil ha.
Restaurantane fryktar nemleg at dersom folk held fram med å kalle seg allergikarar når det ikkje stemmer, er det allergikarane som får svi, melder Dagens Næringsliv.
For det er ikkje berre å ta ut éin ingrediens. Når ein restaurant får inn bestilling frå ein allergikar, må dei lage ny meny, informere alle kokkane og desinfisere alt utstyr, heilt ned til den aller minste teskeia, i tillegg til den vanlege nedvasken. Allergikaren skal ikkje få i seg så mykje som eit spor av noko han ikkje toler. For er du skikkeleg allergisk, kan du døy. Det tek restaurantane på alvor.
Men kva då med dei intolerante? I ei motsak i same avis seier kokebokforfattar Cecilie Hauge Ågotnes at matintolerante kjenner seg mistrudde på restaurant. Og når ein lever av å servere mat til menneske, skal ein då respektere at det kan eksistere like mange tilstandar som retter på menyen? Skal ein leggje til rette for alle?
Men ein er ikkje anten allergisk eller altetande. Dersom den allergiske flypassasjeren som irriterte på seg mannen ved sida av meg, skulle få i seg spor av nøtter på flyturen, kan han i verste fall risikere å få anafylaktisk sjokk og døy. Opnar ein mjølkesjokoladen ved sida av ein laktoseintolerant passasjer, reagerer han ikkje. Får han i seg meir laktose enn han toler, døyr han ikkje. Ein må likevel rekne med at han vert dårleg nok til at eitt av flytoaletta er opptekne resten av turen. Kanskje treng han ikkje opplyse heile flyet om intoleransen, men det er likevel ein fordel for alle dotrengde medpassasjerar om ein tek han på alvor.
Mone Celin Skrede
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eg sit på flyet attende til Oslo og ventar på avgang. På klappbordet til sidemannen ligg peanøttposen klar. Eg ser molefonken ned på vassflaska mi og tenkjer at eg skulle spandert på meg noko å bite i, eg òg.
– God ettermiddag! Eg vil ønskje dykk velkomne til rute fire ein sju til Oslo, byrjar flyvertinna.
Gjennom vindauget fylgjer eg med på flytrappa som sniglar seg mot hangaren. Eg har høyrt dette mange, mange gonger. Men så peilar øyra seg inn att:
– Vi har med oss ein nøtteallergikar i dag og må be alle som har med seg noko som kan innehalde nøtter, om ikkje å opne desse på heile denne turen. Takk!
Høgtalaren knitrar av, og sidemannen sukkar. Han stuar bort snacksen.
– Kan det vere så farleg å opne éin pose, mumlar han.
Peanøttallergi er ein av dei vanlegaste matallergiane i Noreg, og der sidemannen irriterer seg over éin allergisk flypassasjer, irriterer restauratørane seg denne veka over tre grupper menneske: Dei som har intoleranse, dei som er på diett, og dei som er vanskelege i matvegen. Eg ser for meg ein eittåring som ikkje får det han vil ha til middag, og målar kjøkenbordet, veggen og seg sjølv med spinatpureen han ikkje vil ha.
Restaurantane fryktar nemleg at dersom folk held fram med å kalle seg allergikarar når det ikkje stemmer, er det allergikarane som får svi, melder Dagens Næringsliv.
For det er ikkje berre å ta ut éin ingrediens. Når ein restaurant får inn bestilling frå ein allergikar, må dei lage ny meny, informere alle kokkane og desinfisere alt utstyr, heilt ned til den aller minste teskeia, i tillegg til den vanlege nedvasken. Allergikaren skal ikkje få i seg så mykje som eit spor av noko han ikkje toler. For er du skikkeleg allergisk, kan du døy. Det tek restaurantane på alvor.
Men kva då med dei intolerante? I ei motsak i same avis seier kokebokforfattar Cecilie Hauge Ågotnes at matintolerante kjenner seg mistrudde på restaurant. Og når ein lever av å servere mat til menneske, skal ein då respektere at det kan eksistere like mange tilstandar som retter på menyen? Skal ein leggje til rette for alle?
Men ein er ikkje anten allergisk eller altetande. Dersom den allergiske flypassasjeren som irriterte på seg mannen ved sida av meg, skulle få i seg spor av nøtter på flyturen, kan han i verste fall risikere å få anafylaktisk sjokk og døy. Opnar ein mjølkesjokoladen ved sida av ein laktoseintolerant passasjer, reagerer han ikkje. Får han i seg meir laktose enn han toler, døyr han ikkje. Ein må likevel rekne med at han vert dårleg nok til at eitt av flytoaletta er opptekne resten av turen. Kanskje treng han ikkje opplyse heile flyet om intoleransen, men det er likevel ein fordel for alle dotrengde medpassasjerar om ein tek han på alvor.
Mone Celin Skrede
Det er ikkje berre å ta ut ein ingrediens.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.