JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

ØkonomiSamfunn

«Noe bedre enn normalt»

Det er hard konkurranse om bankkundane, meiner Finans Norge.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Tom Staavi i Finans Norge.

Tom Staavi i Finans Norge.

Foto: CF-Wesenberg

Tom Staavi i Finans Norge.

Tom Staavi i Finans Norge.

Foto: CF-Wesenberg

2807
20240322
2807
20240322

peranders@dagogtid.no

Det stemmer ikkje at konkurransen i den norske bankmarknaden ikkje fungerer, skriv Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge på e-post.

«Konkurransen i bankmarkedet er hard. Markedskonsentrasjonen er lav, sammenlignet med Nederland, Finland, Sverige og Danmark er utlånsmarginen for boliglån lavest i Norge, det er mer dynamikk blant kundene i lånemarkedet enn i disse landene og bankene i Norge er blant de mest kostnadseffektive. Alt dette indikerer en sterk konkurranse.»

Staavi viser òg til at Finanstilsynet seier at bankkonkurransen i Noreg fungerer.

«Milliardoverskuddene må ses i sammenheng med den betydelige kapitalen bankene har vært pålagt å bygge opp. Og disse størrelsene sett sammen, viser et bilde av en utvikling der resultatene i 2023 var noe bedre enn normalt, men vi kommer fra en periode der resultatene var lavere enn normalt», skriv Staavi.

– Bankane gjev òg rause utbyte til eigarane. DNB betalte ut 24,7 milliardar for 2023.

«Ja, det er riktig. Utbytte til eierne må stå i forhold til den kapitalen eieren har satt av. Når egenkapitalen er et svært høyt milliardtall, vil også normalavkastning på egenkapitalen være et høyt milliardtall.»

– «Det kan ha blitt etablert en felles forståelse bankene imellom om et samlingspunkt for rentenivået», skreiv Konkurransetilsynet i 2015. Er det ein stillteiande overenskomst om kor rentenivået bør ligge?

«Nei. Det er 120 aktører i næringen hvor så godt som alle har ambisjoner om å vokse. Det leder til hard konkurranse», skriv Tom Staavi.

– Låge marginar

Også Øystein Kløvstad Langberg, kommunikasjonssjef i DNB, meiner konkurransen i den norske bankmarknaden er hard. «For tiden opplever vi svært stor konkurranse på vår utlånsvirksomhet, særlig på boliglån. Vår utlånsmargin (gjennomsnittlig utlånsrente – minus markedets finansieringskostnad) er på historisk lave nivåer», skriv Langberg.

«DNB og andre banker har hatt gode resultater de siste årene, men vi har også vært igjennom en veldig spesiell tid med 14 rentehevinger på litt over to år. I et lengre perspektiv har ikke norske banker har hatt høyere egenkapitalavkastning enn resten av norsk næringsliv.»

– Når styringsrenta stig, set ikkje DNB opp innskotsrenta og lånerenta i same takt. Kan de ikkje setje opp begge rentene samtidig?

«Det er ikke noen automatikk i at innskuddsrentene og utlånsrentene alltid skal økes eller senkes like mye. Under pandemien kuttet Norges Bank for eksempel styringsrenten til null. Da ville kundene fått negative renter på innskuddskontoene sine om DNB skulle senket innskuddsrentene like mye som sentralbanken kuttet sin rente. Det skjedde i noen land, men DNB valgte da holde igjen på kuttene», skriv Langberg.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

peranders@dagogtid.no

Det stemmer ikkje at konkurransen i den norske bankmarknaden ikkje fungerer, skriv Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge på e-post.

«Konkurransen i bankmarkedet er hard. Markedskonsentrasjonen er lav, sammenlignet med Nederland, Finland, Sverige og Danmark er utlånsmarginen for boliglån lavest i Norge, det er mer dynamikk blant kundene i lånemarkedet enn i disse landene og bankene i Norge er blant de mest kostnadseffektive. Alt dette indikerer en sterk konkurranse.»

Staavi viser òg til at Finanstilsynet seier at bankkonkurransen i Noreg fungerer.

«Milliardoverskuddene må ses i sammenheng med den betydelige kapitalen bankene har vært pålagt å bygge opp. Og disse størrelsene sett sammen, viser et bilde av en utvikling der resultatene i 2023 var noe bedre enn normalt, men vi kommer fra en periode der resultatene var lavere enn normalt», skriv Staavi.

– Bankane gjev òg rause utbyte til eigarane. DNB betalte ut 24,7 milliardar for 2023.

«Ja, det er riktig. Utbytte til eierne må stå i forhold til den kapitalen eieren har satt av. Når egenkapitalen er et svært høyt milliardtall, vil også normalavkastning på egenkapitalen være et høyt milliardtall.»

– «Det kan ha blitt etablert en felles forståelse bankene imellom om et samlingspunkt for rentenivået», skreiv Konkurransetilsynet i 2015. Er det ein stillteiande overenskomst om kor rentenivået bør ligge?

«Nei. Det er 120 aktører i næringen hvor så godt som alle har ambisjoner om å vokse. Det leder til hard konkurranse», skriv Tom Staavi.

– Låge marginar

Også Øystein Kløvstad Langberg, kommunikasjonssjef i DNB, meiner konkurransen i den norske bankmarknaden er hard. «For tiden opplever vi svært stor konkurranse på vår utlånsvirksomhet, særlig på boliglån. Vår utlånsmargin (gjennomsnittlig utlånsrente – minus markedets finansieringskostnad) er på historisk lave nivåer», skriv Langberg.

«DNB og andre banker har hatt gode resultater de siste årene, men vi har også vært igjennom en veldig spesiell tid med 14 rentehevinger på litt over to år. I et lengre perspektiv har ikke norske banker har hatt høyere egenkapitalavkastning enn resten av norsk næringsliv.»

– Når styringsrenta stig, set ikkje DNB opp innskotsrenta og lånerenta i same takt. Kan de ikkje setje opp begge rentene samtidig?

«Det er ikke noen automatikk i at innskuddsrentene og utlånsrentene alltid skal økes eller senkes like mye. Under pandemien kuttet Norges Bank for eksempel styringsrenten til null. Da ville kundene fått negative renter på innskuddskontoene sine om DNB skulle senket innskuddsrentene like mye som sentralbanken kuttet sin rente. Det skjedde i noen land, men DNB valgte da holde igjen på kuttene», skriv Langberg.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis