JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

ØkonomiSamfunn

Godt betalt for å leige ut til staten

Lønsgaloppen i Entra var ei hovudpine for politikarane i mange år.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2362
20201127
2362
20201127

peranders@dagogtid.no

Sjølv om Entra vart skapt som eit heilstatleg selskap, med låg risiko takk vere lange, trygge leigeavtalar, fekk leiinga ei forbløffande lønsutvikling som gjorde selskapet lønsleiande i bransjen. I 2000 fekk administrerande direktør Erik Løfsnes ei årsløn på 1,1 millionar kroner. Men i 2004, etter at Bondevik-regjeringa hadde sett inn tre næringslivsleiarar i styret, fekk Entra eit bonussystem som fekk fart på sakene. Takk vere dei gode resultata til selskapet fekk Løfsnes i 2005 heile 3,2 millionar i løn og anna godtgjersle. Bonusen utgjorde ein fjerdedel av løna. I 2006 kom Riksrevisjonen med hard kritikk av bonussystemet i Entra: Resultata kom ikkje berre på grunn av flinke leiarar. Dei hang òg saman med at verdiane i Entra vart sette for lågt ved etableringa, med utviklinga i eigedomsmarknaden generelt og med renteutviklinga.

I 2007 måtte Løfsnes gå av etter å ha halde attende informasjon overfor Riksrevisjonen i ei anna sak, men han kunne trøyste seg med etterløn i 18 månader. Og lønsgaloppen i Entra heldt fram. Etterfølgjaren Kyrre Olaf Johansen fekk i 2010 over seks millionar i løn, pensjonsordning og andre ytingar.

Men lønsnivået vart ikkje kalla ein skandale før tidlegare Ap-politikar Rune Olsø vart tilsett som Entra-sjef i 2012 – sjølv om han skulle nøye seg med kring fire millionar i løn og godtgjersle, ifølgje NRK.

I samband med Olsø-saka kom det òg fram at drifta av Entra neppe var så kostnadseffektiv som politikarane håpa da dei skapte selskapet. Av dei 163 tilsette i Entra hadde 51 ei leiarstilling, skreiv Aftenposten i 2012 – «for eksempel kvalitetssjef, miljøsjef, forvaltningssjef, regnskapssjef, finanssjef, finansdirektør, investeringssjef, prosjektsjef, senior prosjektsjef, prosjektdirektør, teknisk direktør, innkjøpsdirektør, kommunikasjonssjef og kommunikasjonsdirektør». Og dei administrative kostnadene hadde gått frå 40 millionar i 2001 til 186 millionar i 2011.

Kanskje har privatiseringa gjort selskapet meir effektivt: I alle fall var administrasjonskostnadene i fjor 171 millionar. Men toppsjefen får betre betalt enn nokon gong. Administrerande direktør Sonja Horn i Entra fekk i fjor 7,2 millionar i løn og godtgjersle, skreiv Dagens Perspektiv i sommar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

peranders@dagogtid.no

Sjølv om Entra vart skapt som eit heilstatleg selskap, med låg risiko takk vere lange, trygge leigeavtalar, fekk leiinga ei forbløffande lønsutvikling som gjorde selskapet lønsleiande i bransjen. I 2000 fekk administrerande direktør Erik Løfsnes ei årsløn på 1,1 millionar kroner. Men i 2004, etter at Bondevik-regjeringa hadde sett inn tre næringslivsleiarar i styret, fekk Entra eit bonussystem som fekk fart på sakene. Takk vere dei gode resultata til selskapet fekk Løfsnes i 2005 heile 3,2 millionar i løn og anna godtgjersle. Bonusen utgjorde ein fjerdedel av løna. I 2006 kom Riksrevisjonen med hard kritikk av bonussystemet i Entra: Resultata kom ikkje berre på grunn av flinke leiarar. Dei hang òg saman med at verdiane i Entra vart sette for lågt ved etableringa, med utviklinga i eigedomsmarknaden generelt og med renteutviklinga.

I 2007 måtte Løfsnes gå av etter å ha halde attende informasjon overfor Riksrevisjonen i ei anna sak, men han kunne trøyste seg med etterløn i 18 månader. Og lønsgaloppen i Entra heldt fram. Etterfølgjaren Kyrre Olaf Johansen fekk i 2010 over seks millionar i løn, pensjonsordning og andre ytingar.

Men lønsnivået vart ikkje kalla ein skandale før tidlegare Ap-politikar Rune Olsø vart tilsett som Entra-sjef i 2012 – sjølv om han skulle nøye seg med kring fire millionar i løn og godtgjersle, ifølgje NRK.

I samband med Olsø-saka kom det òg fram at drifta av Entra neppe var så kostnadseffektiv som politikarane håpa da dei skapte selskapet. Av dei 163 tilsette i Entra hadde 51 ei leiarstilling, skreiv Aftenposten i 2012 – «for eksempel kvalitetssjef, miljøsjef, forvaltningssjef, regnskapssjef, finanssjef, finansdirektør, investeringssjef, prosjektsjef, senior prosjektsjef, prosjektdirektør, teknisk direktør, innkjøpsdirektør, kommunikasjonssjef og kommunikasjonsdirektør». Og dei administrative kostnadene hadde gått frå 40 millionar i 2001 til 186 millionar i 2011.

Kanskje har privatiseringa gjort selskapet meir effektivt: I alle fall var administrasjonskostnadene i fjor 171 millionar. Men toppsjefen får betre betalt enn nokon gong. Administrerande direktør Sonja Horn i Entra fekk i fjor 7,2 millionar i løn og godtgjersle, skreiv Dagens Perspektiv i sommar.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis