Godt betalt for å leige ut til staten
Lønsgaloppen i Entra var ei hovudpine for politikarane i mange år.
peranders@dagogtid.no
Sjølv om Entra vart skapt som eit heilstatleg selskap, med låg risiko takk vere lange, trygge leigeavtalar, fekk leiinga ei forbløffande lønsutvikling som gjorde selskapet lønsleiande i bransjen. I 2000 fekk administrerande direktør Erik Løfsnes ei årsløn på 1,1 millionar kroner. Men i 2004, etter at Bondevik-regjeringa hadde sett inn tre næringslivsleiarar i styret, fekk Entra eit bonussystem som fekk fart på sakene. Takk vere dei gode resultata til selskapet fekk Løfsnes i 2005 heile 3,2 millionar i løn og anna godtgjersle. Bonusen utgjorde ein fjerdedel av løna. I 2006 kom Riksrevisjonen med hard kritikk av bonussystemet i Entra: Resultata kom ikkje berre på grunn av flinke leiarar. Dei hang òg saman med at verdiane i Entra vart sette for lågt ved etableringa, med utviklinga i eigedomsmarknaden generelt og med renteutviklinga.
I 2007 måtte Løfsnes gå av etter å ha halde attende informasjon overfor Riksrevisjonen i ei anna sak, men han kunne trøyste seg med etterløn i 18 månader. Og lønsgaloppen i Entra heldt fram. Etterfølgjaren Kyrre Olaf Johansen fekk i 2010 over seks millionar i løn, pensjonsordning og andre ytingar.
Men lønsnivået vart ikkje kalla ein skandale før tidlegare Ap-politikar Rune Olsø vart tilsett som Entra-sjef i 2012 – sjølv om han skulle nøye seg med kring fire millionar i løn og godtgjersle, ifølgje NRK.
I samband med Olsø-saka kom det òg fram at drifta av Entra neppe var så kostnadseffektiv som politikarane håpa da dei skapte selskapet. Av dei 163 tilsette i Entra hadde 51 ei leiarstilling, skreiv Aftenposten i 2012 – «for eksempel kvalitetssjef, miljøsjef, forvaltningssjef, regnskapssjef, finanssjef, finansdirektør, investeringssjef, prosjektsjef, senior prosjektsjef, prosjektdirektør, teknisk direktør, innkjøpsdirektør, kommunikasjonssjef og kommunikasjonsdirektør». Og dei administrative kostnadene hadde gått frå 40 millionar i 2001 til 186 millionar i 2011.
Kanskje har privatiseringa gjort selskapet meir effektivt: I alle fall var administrasjonskostnadene i fjor 171 millionar. Men toppsjefen får betre betalt enn nokon gong. Administrerande direktør Sonja Horn i Entra fekk i fjor 7,2 millionar i løn og godtgjersle, skreiv Dagens Perspektiv i sommar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
peranders@dagogtid.no
Sjølv om Entra vart skapt som eit heilstatleg selskap, med låg risiko takk vere lange, trygge leigeavtalar, fekk leiinga ei forbløffande lønsutvikling som gjorde selskapet lønsleiande i bransjen. I 2000 fekk administrerande direktør Erik Løfsnes ei årsløn på 1,1 millionar kroner. Men i 2004, etter at Bondevik-regjeringa hadde sett inn tre næringslivsleiarar i styret, fekk Entra eit bonussystem som fekk fart på sakene. Takk vere dei gode resultata til selskapet fekk Løfsnes i 2005 heile 3,2 millionar i løn og anna godtgjersle. Bonusen utgjorde ein fjerdedel av løna. I 2006 kom Riksrevisjonen med hard kritikk av bonussystemet i Entra: Resultata kom ikkje berre på grunn av flinke leiarar. Dei hang òg saman med at verdiane i Entra vart sette for lågt ved etableringa, med utviklinga i eigedomsmarknaden generelt og med renteutviklinga.
I 2007 måtte Løfsnes gå av etter å ha halde attende informasjon overfor Riksrevisjonen i ei anna sak, men han kunne trøyste seg med etterløn i 18 månader. Og lønsgaloppen i Entra heldt fram. Etterfølgjaren Kyrre Olaf Johansen fekk i 2010 over seks millionar i løn, pensjonsordning og andre ytingar.
Men lønsnivået vart ikkje kalla ein skandale før tidlegare Ap-politikar Rune Olsø vart tilsett som Entra-sjef i 2012 – sjølv om han skulle nøye seg med kring fire millionar i løn og godtgjersle, ifølgje NRK.
I samband med Olsø-saka kom det òg fram at drifta av Entra neppe var så kostnadseffektiv som politikarane håpa da dei skapte selskapet. Av dei 163 tilsette i Entra hadde 51 ei leiarstilling, skreiv Aftenposten i 2012 – «for eksempel kvalitetssjef, miljøsjef, forvaltningssjef, regnskapssjef, finanssjef, finansdirektør, investeringssjef, prosjektsjef, senior prosjektsjef, prosjektdirektør, teknisk direktør, innkjøpsdirektør, kommunikasjonssjef og kommunikasjonsdirektør». Og dei administrative kostnadene hadde gått frå 40 millionar i 2001 til 186 millionar i 2011.
Kanskje har privatiseringa gjort selskapet meir effektivt: I alle fall var administrasjonskostnadene i fjor 171 millionar. Men toppsjefen får betre betalt enn nokon gong. Administrerande direktør Sonja Horn i Entra fekk i fjor 7,2 millionar i løn og godtgjersle, skreiv Dagens Perspektiv i sommar.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.