JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Noreg stengjer døra

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1563
20230120
1563
20230120

Medan EU nyleg varsla styrkt samarbeid med landa på Vest-Balkan som svar på Putins invasjon av Ukraina, kjem Noreg i sommar til å leggje ned ambassaden i Kosovo og såleis redusere talet utanriksstasjonar på Vest-Balkan frå tre til to.

Nedlegginga skjer for å kunne styrkje og auke bemanninga på andre norske ambassadar i Europa, inkludert ambassadane i Bucuresti, Kyiv og Vilnius, pluss EU-delegasjonen og Nato-delegasjonen i Brussel, som følgje av den endra politiske og tryggingspolitiske situasjonen i Europa, ifølgje Utanriksdepartementet.

Den norske ambassaden i Pristina vart opna alt i oktober 2008, åtte månader etter at Kosovo erklærte sjølvstende, og han var blant dei fyrste utanlandske ambassadane i den nye staten, ifølgje nyhendenettstaden Balkan Insight. I ettertid har ambassaden stått for Noreg sitt diplomatiske nærvær i både Kosovo og Albania.

Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utanriksdepartementet seier forholdet til Kosovo og Albania frå då av kjem til å handterast frå den norske ambassaden i Ankara.

På spørsmål om korleis regjeringa vurderer følgjene og signaleffekten av å leggje ned ambassaden slik situasjonen i Kosovo er no, svarar Petersson følgjande:

– Noreg har eit langvarig og godt forhold til Kosovo og støttar landets ambisjonar om tettare integrering i Europa. Vi bidreg aktivt til den EU-leidde dialogen mellom Kosovo og Serbia for ei normalisering av relasjonane. Nedlegginga betyr ikkje eit mindre engasjement overfor Kosovo og regionen. Stabilitet på Vest-Balkan er viktig for Europas tryggleik.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Medan EU nyleg varsla styrkt samarbeid med landa på Vest-Balkan som svar på Putins invasjon av Ukraina, kjem Noreg i sommar til å leggje ned ambassaden i Kosovo og såleis redusere talet utanriksstasjonar på Vest-Balkan frå tre til to.

Nedlegginga skjer for å kunne styrkje og auke bemanninga på andre norske ambassadar i Europa, inkludert ambassadane i Bucuresti, Kyiv og Vilnius, pluss EU-delegasjonen og Nato-delegasjonen i Brussel, som følgje av den endra politiske og tryggingspolitiske situasjonen i Europa, ifølgje Utanriksdepartementet.

Den norske ambassaden i Pristina vart opna alt i oktober 2008, åtte månader etter at Kosovo erklærte sjølvstende, og han var blant dei fyrste utanlandske ambassadane i den nye staten, ifølgje nyhendenettstaden Balkan Insight. I ettertid har ambassaden stått for Noreg sitt diplomatiske nærvær i både Kosovo og Albania.

Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utanriksdepartementet seier forholdet til Kosovo og Albania frå då av kjem til å handterast frå den norske ambassaden i Ankara.

På spørsmål om korleis regjeringa vurderer følgjene og signaleffekten av å leggje ned ambassaden slik situasjonen i Kosovo er no, svarar Petersson følgjande:

– Noreg har eit langvarig og godt forhold til Kosovo og støttar landets ambisjonar om tettare integrering i Europa. Vi bidreg aktivt til den EU-leidde dialogen mellom Kosovo og Serbia for ei normalisering av relasjonane. Nedlegginga betyr ikkje eit mindre engasjement overfor Kosovo og regionen. Stabilitet på Vest-Balkan er viktig for Europas tryggleik.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis