Nasjonalfylla
Ein barne- og ungdomspsykiater oppmodar foreldre om å avlyse champagnefrukosten på nasjonaldagen.
Ifølgje organisasjonen Av-og-til er det sosialt akseptert å byrje nasjonaldagen med alkohol.
Foto: David Fenton / AP / NTB scanpix
Det er dagen før 17. mai. Eg er åtte år, har fått ny festdrakt og skal få låne bunadsskoa som mor mi hadde då ho var lita. Flagget og skoa ligg klare i gangen, og eg kan ikkje vente. Eg skal springe eggelaup på fotballbana i bygda, der nasjonaldagsaktivitetane skal gå føre seg, med grønske på knea og is rundt munnen. Eg er nesten utsliten av dagen før han har starta.
16 år seinare er det ei vinflaske som står klar saman med bunadsskoa. Eg er invitert i champagnefrukost. Vi skal ete, drikke og ta den obligatoriske 17. mai-sjølvisen før vi trekkjer nedover mot toget. Så skal vi vidare på den lokale puben for å drikke meir.
Denne veka oppmoda barne- og ungdomspsykiater Paul Joachim Thorsen foreldre om å avlyse champagnefrukosten på nasjonaldagen. Han er seksjonsoverlækjar ved barneposten på Haukeland sjukehus og har sett ein auke i innleggingar på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i dagane etter nasjonaldagen. Han er skremd over kor mange foreldre som ikkje ser konsekvensen av alkoholinntaket sitt, melder TV 2.
Foreldre som drikk på 17. mai? Har ein verkeleg tid til champagnefrukost når ein har eit barn som ikkje berre skal stå opp, men ha mat, få på seg festklede og utstyrast med eige flagg, som ein så må passe på ikkje vert nytta til å stikke ut auga på nokon? Eg kjenner urorynka i panna verte litt djupare. Kva tid gjekk vi frå barnetog og «Vi ere en nation vi med» til å gå på bar, på lyse dagen, i bunad?
Men med vinflaska i ei hand og flagget i den andre traskar vi likevel nedover mot huset der frukosten skal haldast. Eg har jo ikkje born.
Året etter er eg i Oslo på 17. mai. I Bergen vert det servert alkohol på restaurantane frå 07.00 på nasjonaldagen, melde NRK i 2017. Medan eg går forbi ein beltestakk med ei Cava-flaske som tilbehøyr, merkar eg at sjølv om restaurantane ikkje har starta like tidleg i Oslo, ser det ut til at mange har vore på polet dagen før.
Ei undersøking gjord av organisasjonen Av-og-til viser òg at ein av fire nordmenn tykkjer ein drikk for mykje alkohol på nasjonaldagen. Og sjølv om eg har vore med på nasjonalfylla, eg òg, får ikkje åtte år gamle eg i bunadsskoa til mor mi dette til å gå opp. For 17. mai har så lenge eg kan hugse, alltid vore bornas dag. Då Bjørnstjerne Bjørnson organiserte det første barnetoget i 1870, braut det med ein tradisjon. Tidlegare var det nemleg politisk motiverte menn med flosshatt som gjekk i tog. I dag tek heile grunnlovsdagen utgangspunkt i skulen og borna.
Med ein strømpekledd fot halvvegs ned i bunadsskoen tenkjer eg at eitt glas til frukosten er noko anna enn ei flaske. Men dersom foreldra mine hadde spretta champagnen medan vi åt frukost i lag, hadde kanskje nasjonaldagen hatt ei anna meining for meg enn han har. Dersom borna er eit av dei viktigaste symbola på nasjonaldagen, lurer eg på kor mykje av dagen unge vaksne på dagsfylla symboliserer. Og om ikkje det er på tide å bryte ein tradisjon til.
Mone Celin Skrede er frilansjournalist og fast skribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det er dagen før 17. mai. Eg er åtte år, har fått ny festdrakt og skal få låne bunadsskoa som mor mi hadde då ho var lita. Flagget og skoa ligg klare i gangen, og eg kan ikkje vente. Eg skal springe eggelaup på fotballbana i bygda, der nasjonaldagsaktivitetane skal gå føre seg, med grønske på knea og is rundt munnen. Eg er nesten utsliten av dagen før han har starta.
16 år seinare er det ei vinflaske som står klar saman med bunadsskoa. Eg er invitert i champagnefrukost. Vi skal ete, drikke og ta den obligatoriske 17. mai-sjølvisen før vi trekkjer nedover mot toget. Så skal vi vidare på den lokale puben for å drikke meir.
Denne veka oppmoda barne- og ungdomspsykiater Paul Joachim Thorsen foreldre om å avlyse champagnefrukosten på nasjonaldagen. Han er seksjonsoverlækjar ved barneposten på Haukeland sjukehus og har sett ein auke i innleggingar på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i dagane etter nasjonaldagen. Han er skremd over kor mange foreldre som ikkje ser konsekvensen av alkoholinntaket sitt, melder TV 2.
Foreldre som drikk på 17. mai? Har ein verkeleg tid til champagnefrukost når ein har eit barn som ikkje berre skal stå opp, men ha mat, få på seg festklede og utstyrast med eige flagg, som ein så må passe på ikkje vert nytta til å stikke ut auga på nokon? Eg kjenner urorynka i panna verte litt djupare. Kva tid gjekk vi frå barnetog og «Vi ere en nation vi med» til å gå på bar, på lyse dagen, i bunad?
Men med vinflaska i ei hand og flagget i den andre traskar vi likevel nedover mot huset der frukosten skal haldast. Eg har jo ikkje born.
Året etter er eg i Oslo på 17. mai. I Bergen vert det servert alkohol på restaurantane frå 07.00 på nasjonaldagen, melde NRK i 2017. Medan eg går forbi ein beltestakk med ei Cava-flaske som tilbehøyr, merkar eg at sjølv om restaurantane ikkje har starta like tidleg i Oslo, ser det ut til at mange har vore på polet dagen før.
Ei undersøking gjord av organisasjonen Av-og-til viser òg at ein av fire nordmenn tykkjer ein drikk for mykje alkohol på nasjonaldagen. Og sjølv om eg har vore med på nasjonalfylla, eg òg, får ikkje åtte år gamle eg i bunadsskoa til mor mi dette til å gå opp. For 17. mai har så lenge eg kan hugse, alltid vore bornas dag. Då Bjørnstjerne Bjørnson organiserte det første barnetoget i 1870, braut det med ein tradisjon. Tidlegare var det nemleg politisk motiverte menn med flosshatt som gjekk i tog. I dag tek heile grunnlovsdagen utgangspunkt i skulen og borna.
Med ein strømpekledd fot halvvegs ned i bunadsskoen tenkjer eg at eitt glas til frukosten er noko anna enn ei flaske. Men dersom foreldra mine hadde spretta champagnen medan vi åt frukost i lag, hadde kanskje nasjonaldagen hatt ei anna meining for meg enn han har. Dersom borna er eit av dei viktigaste symbola på nasjonaldagen, lurer eg på kor mykje av dagen unge vaksne på dagsfylla symboliserer. Og om ikkje det er på tide å bryte ein tradisjon til.
Mone Celin Skrede er frilansjournalist og fast skribent i Dag og Tid.
Kva tid gjekk vi frå barnetoget til å gå på bar i bunad?
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.