Utanriks
«Når reglane ikkje lenger vernar deg, må du verne deg sjølv.»
Ettergjeving kan ikkje kjøpe tryggleik, sa den canadiske statsministeren Mark Carney i talen sin på Verdas økonomiske forum i Davos tysdag 20. januar.
Talen er eit oppgjer med illusjonen om ein regelbasert verdsorden.
Canadas statsminister Mark Carney på talarstolen under Verdas økonomiske forum i Davos i 2025.
Foto: Denis Balibouse / Reuters / NTB
«Det er
både ei glede og ei plikt å vere her med dykk i kveld, i denne avgjerande augeblinken
for Canada og verda. I dag vil eg snakke om eit samanbrot i
verdsordenen, slutten på ein hyggeleg fiksjon og byrjinga på ein hard røyndom,
der geopolitikken til dei store maktene ikkje lenger er avgrensa eller halden
attende.
Samtidig
vil eg seie dykk dette: Dei andre landa, særleg mellomstore makter som Canada,
er ikkje makteslause. Dei har kapasitet nok til å skape ein ny orden som rommar
verdiane våre, som respekt for menneskerettane, berekraftig utvikling,
solidaritet, suverenitet og territorial integritet for statane.
Makta til
dei mindre mektige byrjar med ærlegdom.
Det
verkar som om vi kvar einaste dag blir minte om at vi lever i ei tid med
rivalisering mellom stormakter, at den regelbaserte verdsordenen er i ferd med
å smuldre bort, at dei sterke kan gjere det dei vil, og at dei svake må tole
det dei må. Denne aforismen frå Thukydid blir presentert som uunngåeleg, som om
den naturlege logikken i internasjonal politikk no melder seg att.
Og stilt
overfor denne logikken finst det ein sterk tendens til at land vel å føye seg,
tilpasse seg, unngå konflikt og håpe at ettergjeving kan kjøpe tryggleik. Vel, det
kan det ikkje. Så kva val har vi?
I 1978
skreiv den tsjekkiske dissidenten Václav Havel, som seinare vart president, eit
essay med tittelen Makta til dei makteslause. Der stilte han eit enkelt
spørsmål: Korleis kunne det kommunistiske systemet halde seg oppe?
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.