Når bruer brest
Eit særtrekk i konstruksjonen kan vere årsak til brukollapsen ved Tretten, meiner tidlegare sjefingeniør Tormod Dyken.
Tretten bru over Gudbrandsdalslågen kollapsa måndag morgon. EIn lastebil og ein personbil var på brua da ho fall saman, men båe førararene kom uskadde frå det.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Samtalen
Tormod Dyken
tidlegare sjefingeniør
i Statens vegvesen
Aktuell
Brukollaps ved Tretten
Samtalen
Tormod Dyken
tidlegare sjefingeniør
i Statens vegvesen
Aktuell
Brukollaps ved Tretten
peranders@dagogtid.no
Måndag morgon kollapsa den ti år gamle limtrebrua ved Tretten i Øyer. Årsaka er førebels ukjend. Tormod Dyken er pensjonist, tidlegare sjefingeniør i Statens vegvesen, og var i 2017 redaktør for ein oversiktsrapport om trebrubygging i Noreg.
– Det er vanskeleg å skjøne korleis ei så ny bru kan kollapse?
– Eg har ikkje noko fasitsvar, men eg har gjort meg nokre tankar. Eit særtrekk ved Tretten bru er at dette var ein hybrid av stål og tre. Det er sjølvsagt stålelement også i andre trebruer. Men denne brua har skråstavar i tre og vertikalstavar i stål. Å kombinere stål og limtre på denne måten er uvanleg. Tre og stål har ulike eigenskapar og blir påverka ulikt av temperaturendring, fukt og vektbelasting. Dermed kan det oppstå spenningar i konstruksjonen som over tid kan føre til trøyttleiksbrot i eit knutepunkt.
– Da brua kollapsa, var det berre ein lastebil og ein personbil på ho. Ho skulle tolt mykje meir?
– Ja, brua var dimensjonert for mykje større last, og ho har tolt mykje meir i mange år. Men trafikken gjennom ti år kan ha svekt nokre knutepunkt så mykje at det skulle lite til. Bileta viser at brua har roke på fleire stader, det tyder på at fleire knutar har vore svekte. Kanskje har ikkje denne konstruksjonen vore tilstrekkeleg utprøvd og gjennomtenkt.
– Brua var langt svakare i røynda enn prosjekteringa tilsa at ho skulle vere?
– Da brua var ny, kunne ho truleg bere det ho var dimensjonert for –?og vel så det. Men over år har truleg knutepunkta blitt svekte langt meir enn nokon var klar over. Eg las i Aftenposten at ei gruppe norske fagfolk presenterte denne brua på ein konferanse i Las Vegas i 2013, som «ein harmonisk kombinasjon av stål og tre». Men kanskje var ikkje kombinasjonen så harmonisk likevel.
– Etter at Perkolo-brua over Sjoa kollapsa i 2016, vart dei elleve andre limtrebruene i Noreg undersøkte. Vegdirektoratet tilrådde å forsterke knutepunkt på Tretten bru. Det har ikkje skjedd, skriv VG?
– Nei, men det var ei tilråding og ikkje eit pålegg. Brua var i orden ut frå den tidlegare norske standarden, men ein ny EU-standard stilte nye krav for å førebyggje brot i knutepunkta. Å forsterke ei bru som alt var bygd, ville blitt ein stor og svært komplisert operasjon, og det er ikkje sikkert at det hadde hindra kollapsen.
– Brua ved Tretten vart inspisert av fylket seinast i juni. Likevel kollapsa ho i august?
– Om årsaka til kollapsen er det eg sjølv har mistanke om, er det ikkje så lett å sjå ved ein visuell inspeksjon. Om det var riss inne i treverket som utvida seg litt etter litt, kan det ha mjuka opp knutepunkta gradvis. Da må ein bruke røntgen eller ultralyd for å avdekkje det. Eg vil ikkje kritisere dei som inspiserte brua.
– To av dei tolv første limtrebruene i Noreg har kollapsa. Er det berre uflaks?
– I alle fall er det to ganske spesielle tilfelle. Når det gjeld Perkolo-brua, var det gjort ein stygg feil i prosjekteringa som førte til at ein skøyt vart underdimensjonert. I tillegg var kontrollen for dårleg vidare i prosessen. Men slikt kan i prinsippet skje med kva type bru som helst. Når det gjeld kollapsen ved Tretten, kan årsaka altså vere at brua var ein ny type konstruksjon som ein ikkje hadde nok erfaring med.
– Kva eigenskapar har limtre som byggjemateriale?
– Eg vil seie det er eit godt materiale. Det er i utgangspunktet like bra som stål og betong, og lettare. Men alle berekningane blir sjølvsagt annleis. Og ein som er vant til å prosjektere stålbruer, kan ikkje utan vidare prosjektere ei trebru. Det er ganske mange skilnader å ta omsyn til.
– Ønsket om å kutte klimagassutslepp gjer limtre meir attraktivt?
– Ja, det er ein grunn til at det har blitt bygd fleire trebruer dei siste åra. Vegvesenet har sett at tre er eit kurant byggjemateriale, så lenge det er dimensjonert rett. Det er eit kortreist og miljøvenleg materiale, og i ei trebru kan ein binde CO2 i 100 år. Sementproduksjon har store klimagassutslepp, og stålet kjem kanskje heilt frå Kina. Tre er ein lokal ressurs og eit estetisk tiltalande materiale.
– Nesten alle limtrebruene som er bygde i Noreg, er bygde på det indre Austlandet. Kva kjem det av?
– Det har nok opphav i ei gruppe ingeniørar hos Vegvesenet i Hedmark som hadde som ambisjon å bruke meir av skogens ressursar. Så har denne løysinga spreidd seg ein del etter kvart. Det finst trebruer som står godt på Vestlandet òg.
– Det er ikkje berre trebruer som kollapsar i Noreg. I mai rauk betongbrua ved Badderen i Troms. I 2015 kollapsa Skjeggestadbrua på E18 etter eit jordras. Er det systemfeil i kontrollen med norske bruer?
– Det var ikkje noko gale med konstruksjonen av Skjeggestadbrua, men jordraset drog med seg fundamentet. Men brua som kollapsa i Troms i vår, var konstruert heilt feil, med ein pilar midt i elva. Det var det ein kan kalle hol i hovudet.
– VG avslørte i 2017 at over halvparten av bruene på norske riks- og fylkesvegar ikkje var inspiserte etter regelverket. Det er eit stort etterslep på kontroll og vedlikehald her?
– Ja, og det har med løyvingar å gjere. Det er meir stas for politikarane å klippe snorer på nybygg enn å løyve pengar til vedlikehald som ingen ser.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
peranders@dagogtid.no
Måndag morgon kollapsa den ti år gamle limtrebrua ved Tretten i Øyer. Årsaka er førebels ukjend. Tormod Dyken er pensjonist, tidlegare sjefingeniør i Statens vegvesen, og var i 2017 redaktør for ein oversiktsrapport om trebrubygging i Noreg.
– Det er vanskeleg å skjøne korleis ei så ny bru kan kollapse?
– Eg har ikkje noko fasitsvar, men eg har gjort meg nokre tankar. Eit særtrekk ved Tretten bru er at dette var ein hybrid av stål og tre. Det er sjølvsagt stålelement også i andre trebruer. Men denne brua har skråstavar i tre og vertikalstavar i stål. Å kombinere stål og limtre på denne måten er uvanleg. Tre og stål har ulike eigenskapar og blir påverka ulikt av temperaturendring, fukt og vektbelasting. Dermed kan det oppstå spenningar i konstruksjonen som over tid kan føre til trøyttleiksbrot i eit knutepunkt.
– Da brua kollapsa, var det berre ein lastebil og ein personbil på ho. Ho skulle tolt mykje meir?
– Ja, brua var dimensjonert for mykje større last, og ho har tolt mykje meir i mange år. Men trafikken gjennom ti år kan ha svekt nokre knutepunkt så mykje at det skulle lite til. Bileta viser at brua har roke på fleire stader, det tyder på at fleire knutar har vore svekte. Kanskje har ikkje denne konstruksjonen vore tilstrekkeleg utprøvd og gjennomtenkt.
– Brua var langt svakare i røynda enn prosjekteringa tilsa at ho skulle vere?
– Da brua var ny, kunne ho truleg bere det ho var dimensjonert for –?og vel så det. Men over år har truleg knutepunkta blitt svekte langt meir enn nokon var klar over. Eg las i Aftenposten at ei gruppe norske fagfolk presenterte denne brua på ein konferanse i Las Vegas i 2013, som «ein harmonisk kombinasjon av stål og tre». Men kanskje var ikkje kombinasjonen så harmonisk likevel.
– Etter at Perkolo-brua over Sjoa kollapsa i 2016, vart dei elleve andre limtrebruene i Noreg undersøkte. Vegdirektoratet tilrådde å forsterke knutepunkt på Tretten bru. Det har ikkje skjedd, skriv VG?
– Nei, men det var ei tilråding og ikkje eit pålegg. Brua var i orden ut frå den tidlegare norske standarden, men ein ny EU-standard stilte nye krav for å førebyggje brot i knutepunkta. Å forsterke ei bru som alt var bygd, ville blitt ein stor og svært komplisert operasjon, og det er ikkje sikkert at det hadde hindra kollapsen.
– Brua ved Tretten vart inspisert av fylket seinast i juni. Likevel kollapsa ho i august?
– Om årsaka til kollapsen er det eg sjølv har mistanke om, er det ikkje så lett å sjå ved ein visuell inspeksjon. Om det var riss inne i treverket som utvida seg litt etter litt, kan det ha mjuka opp knutepunkta gradvis. Da må ein bruke røntgen eller ultralyd for å avdekkje det. Eg vil ikkje kritisere dei som inspiserte brua.
– To av dei tolv første limtrebruene i Noreg har kollapsa. Er det berre uflaks?
– I alle fall er det to ganske spesielle tilfelle. Når det gjeld Perkolo-brua, var det gjort ein stygg feil i prosjekteringa som førte til at ein skøyt vart underdimensjonert. I tillegg var kontrollen for dårleg vidare i prosessen. Men slikt kan i prinsippet skje med kva type bru som helst. Når det gjeld kollapsen ved Tretten, kan årsaka altså vere at brua var ein ny type konstruksjon som ein ikkje hadde nok erfaring med.
– Kva eigenskapar har limtre som byggjemateriale?
– Eg vil seie det er eit godt materiale. Det er i utgangspunktet like bra som stål og betong, og lettare. Men alle berekningane blir sjølvsagt annleis. Og ein som er vant til å prosjektere stålbruer, kan ikkje utan vidare prosjektere ei trebru. Det er ganske mange skilnader å ta omsyn til.
– Ønsket om å kutte klimagassutslepp gjer limtre meir attraktivt?
– Ja, det er ein grunn til at det har blitt bygd fleire trebruer dei siste åra. Vegvesenet har sett at tre er eit kurant byggjemateriale, så lenge det er dimensjonert rett. Det er eit kortreist og miljøvenleg materiale, og i ei trebru kan ein binde CO2 i 100 år. Sementproduksjon har store klimagassutslepp, og stålet kjem kanskje heilt frå Kina. Tre er ein lokal ressurs og eit estetisk tiltalande materiale.
– Nesten alle limtrebruene som er bygde i Noreg, er bygde på det indre Austlandet. Kva kjem det av?
– Det har nok opphav i ei gruppe ingeniørar hos Vegvesenet i Hedmark som hadde som ambisjon å bruke meir av skogens ressursar. Så har denne løysinga spreidd seg ein del etter kvart. Det finst trebruer som står godt på Vestlandet òg.
– Det er ikkje berre trebruer som kollapsar i Noreg. I mai rauk betongbrua ved Badderen i Troms. I 2015 kollapsa Skjeggestadbrua på E18 etter eit jordras. Er det systemfeil i kontrollen med norske bruer?
– Det var ikkje noko gale med konstruksjonen av Skjeggestadbrua, men jordraset drog med seg fundamentet. Men brua som kollapsa i Troms i vår, var konstruert heilt feil, med ein pilar midt i elva. Det var det ein kan kalle hol i hovudet.
– VG avslørte i 2017 at over halvparten av bruene på norske riks- og fylkesvegar ikkje var inspiserte etter regelverket. Det er eit stort etterslep på kontroll og vedlikehald her?
– Ja, og det har med løyvingar å gjere. Det er meir stas for politikarane å klippe snorer på nybygg enn å løyve pengar til vedlikehald som ingen ser.
– Tre er ein
lokal ressurs
og eit estetisk tiltalande
materiale.
Fleire artiklar
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.
Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons
Elektromagnetisk krigføring
Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.
Teikning: May Linn Clement
Votten
Like ved der huset til Olav og Margit så vidt kan skimtast bak ein haug, heng ein blaut vott i toppen av ei brøytestikke. Ein liten gut står på tå og prøver å rekke opp.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.
Foto: Albert Madsen
Kapital, kjærleik og Scandinavian Star
Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.
«Kald kveld» (1975), 51 x 64 cm. I dei seinare måleria lausriv Schultz seg frå dei strenge komposisjonsprinsippa og fører ein ny vitalitet inn i kunsten sin.
Verdien av det vakre
Telemark Kunstmuseum har løfta fram ein mellomkrigskunstnar som har vore gløymd altfor lenge. Fargekunstnaren Alexander Schultz (1901–1981) toler godt dagens lys.