Sideblikk
Meisterens røyst er loven i Nato
Amerikanarane vil forsvara sitt verdshegemoni og ha Europa med til Sør-Kina-havet.
Presidenten i USA, Joe Biden, og generalsekretæren i Nato, Jens Stoltenberg, fann tonen på Nato-møtet i Brussel denne veka.
Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB
Jens Stoltenberg har fått inn eit revidert kapittel i Nato-historia. Det skal vera ein ny start for alliansen Trump truga med å trekka USA ut av, og som den franske presidenten kalla hjernedaud.
STOLTENBERG SKRIV med påhalden penn. Han har gjort det som gjerast skulle av ein generalsekretær i Nato: det som passar USA best. For det har han fått meir enn protokollært skryt av Biden, for utruleg og fantastisk leiarskap. Det er som eit ekko av Trump, som kalla Stoltenberg sin største fan då han tok på seg jobben som unnskyldande støttekontakt og pengeinnkrevjar for 2 prosent.
Same kven som presiderer på den andre sida av Atlanterhavet, er dette Stoltenbergs rolle: His Master’s Voice. Så kan han få lov til å legga til nokre ord om oppgåver som lyder betre enn USAs hegemoniske interesser i økonomi og krigsmakt: verdigrunnlag, menneskerettar, Huawei og klima.
Løftet om å innlemma Ukraina og Georgia i Nato for å ringa inn Russland betre, er lagt på is, men Stoltenberg ivrar for fleire krigsskip i Svartehavet. Mens USA vil ha eit haltande Europa med på å flytta blikket frå Nord-Atlanteren til Sør-Kina-havet og gjera Nato til tryggingspakta Skit.
DÅ TIDLEGARE UTANRIKS- og forsvarsminister Bjørn Tore Godal evaluerte kva Noreg hadde oppnådd med å kriga i Afghanistan, ut over ti falne nordmenn og nokre hundre drepne fiendar, var konklusjonen: Vi har vist oss som ein trufast alliert av USA. Det er ei slags forsikringsordning: Om vi stiller opp når dei kallar på villige i sør, vil dei koma oss til hjelp mot russarane i nord. I alle fall dersom dei på førehand får lagra våpen, øva med atomubåtar, overvaka norsk politikarar og stella seg som dei vil i «omforente områder». Vilkåret er at det ikkje skal kallast «base».
DET ER EI FJØR I HATTEN for «et lite land i verden, herr president» å ha den sivile toppsjefen i verdas mektigaste militærallianse. Det har disiplinerande konsekvensar i det utanrikspolitiske etablissementet, og særleg i Arbeidarpartiet. Både partileiar Jonas Støre og partiets fremste utanriks- og forsvarspolitikar, Anniken Huitfeldt, har hatt Jens som politisk sjef og leiestjerne. Huitfeldt, som ligg an til å bli utanriksminister, uttaler seg faktisk endå meir lojalt og tillitsfullt til Nato og USA enn Bakke-Jensen.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.