Meiner Noreg burde satse på kvalitet
Kriteria for slaktetilskota styrer bøndene i feil retning, meiner bonde Svenn Arne Lie.
Bonde, statsvitar og tidlegare landbruksforskar Svenn Arne Lie har lenge kritisert den norske kraftfôrbruken, og meiner situasjonen i dag, med overproduksjon av kjøt på eine sida og mangel på eigne fôrressursar på andre, gir ein god illustrasjon på dei problematiske sidene ved utviklinga.
– Vi har laga eit system som gjer at det er god økonomi å ta ned lamma frå fjellet tidlegare og sluttfôre dei med kraftfôr. Dette bryt med heile føresetnaden for saueproduksjon.
Han meiner slaktetilskota for sau og lam burde stillast inn etter andre kriterium enn i dag.
– I dag er ikkje tilskota retta inn etter kvalitet. Dei er retta inn etter kvantitet og vekt, kriterium det er lettast å oppnå ved å fôre med kraftfôr. Men det finst andre måtar å kvalifisere slakt. Vi kunne hatt kriterium som gjekk på balansen mellom omega-6 og omega-3-feittsyrer i kjøtet, krav til beitetid og krav til levetid. Dette handlar om eit større bilete. Vi må vekk frå dagens volumbaserte tilskotssystem. Det må heller jobbast fram eit nytt støttesystem med utgangspunkt i god agronomisk praksis, særleg berekraftige produksjonsmåtar og kriterium for kvalitet, seier Lie.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Bonde, statsvitar og tidlegare landbruksforskar Svenn Arne Lie har lenge kritisert den norske kraftfôrbruken, og meiner situasjonen i dag, med overproduksjon av kjøt på eine sida og mangel på eigne fôrressursar på andre, gir ein god illustrasjon på dei problematiske sidene ved utviklinga.
– Vi har laga eit system som gjer at det er god økonomi å ta ned lamma frå fjellet tidlegare og sluttfôre dei med kraftfôr. Dette bryt med heile føresetnaden for saueproduksjon.
Han meiner slaktetilskota for sau og lam burde stillast inn etter andre kriterium enn i dag.
– I dag er ikkje tilskota retta inn etter kvalitet. Dei er retta inn etter kvantitet og vekt, kriterium det er lettast å oppnå ved å fôre med kraftfôr. Men det finst andre måtar å kvalifisere slakt. Vi kunne hatt kriterium som gjekk på balansen mellom omega-6 og omega-3-feittsyrer i kjøtet, krav til beitetid og krav til levetid. Dette handlar om eit større bilete. Vi må vekk frå dagens volumbaserte tilskotssystem. Det må heller jobbast fram eit nytt støttesystem med utgangspunkt i god agronomisk praksis, særleg berekraftige produksjonsmåtar og kriterium for kvalitet, seier Lie.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?