JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Måndag 6. februar markerte starten på Tråante 2017 i Trondheim, 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Noreg.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Blabla

Blabla

Blabla

Blabla

2174
20170303
2174
20170303

To veker seinare sit 20 vaksne menneske på bussen i den same byen.

– Sjå! Ein same!, ropar dei og gaular «Sámiid Ædnan» av full hals, om att og om att.

Dei døyvar all annan lyd. Det sit ei jente med samisk gapta på eit av seta. For henne kunne dei like gjerne ha sagt lappjævel.

Mars, 2016: Eg er med ei veninne på konsert i Oslo. Idja er konsertkveldar for unge, der urfolkskultur og moderne musikk møtest. Ei gaptakledd jente spør om vi er samar. Eg svarar nei. Det eg kan om samisk kultur, har eg lært i grunnskulen.

– Sa du at eg ikkje er same, spør veninna forundra.

Det er tydeleg at eg har teke sats, med vernesko, og hoppa i salaten. Ho skriv bacheloroppgåve om samisk litteratur og skal sjå ein poet i aksjon på konserten. Ho har gått rundt med kulturarv oppetter øyra, utan å seie at kulturarven er hennar. Det er 2016, tenkjer eg, ikkje 1800. Likevel har eg tvinga henne ut av skapet.

Det er ho som sit på bussen i februar, eit knapt år seinare.Gaptaen har ho nytta i over to år. Ho har brukt fleire tusenlappar og sprengt ei symaskin for å få det til. Banda har ho vove sjølv. Ho har fått seg skallar og er som ein fireåring på julaftan. Endeleg skal ho få vere med. Men ho er redd.

– Har eg rett til å ta på meg kofta, spør ho.

Ho har søkt til Sametinget og Norske Samers Riksforbund om støtte til verkstad i samisk doudji. Men ho har ikkje signert søknaden med etternamnet sitt.

– Det er ikkje samisk nok, skriv ho til meg.

– Må eg bytte?

Omgrepet heilsame er ukjent for meg. For henne står identiteten på spel.

Då ho fortel om bussopplevinga på Facebook, tikkar motargumentet inn:

– Eg tykkjer du skal vere stolt over at folk ser deg og har litt kjennskap til kva samar er i dag.

Men kvar går grensa? Ein same er meir enn ein gapta, eit reinsdyr og ein snøscooter. Skal 20 personar få redusere eit menneske til ein karikatur av det ho stolt ber på kroppen? Skal ho smile og gratulere dei med at dei trur dei kan «Sámiid Ædnan»?

Mone Celin Skrede er praktikant ved Nynorsk Avissenter.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

To veker seinare sit 20 vaksne menneske på bussen i den same byen.

– Sjå! Ein same!, ropar dei og gaular «Sámiid Ædnan» av full hals, om att og om att.

Dei døyvar all annan lyd. Det sit ei jente med samisk gapta på eit av seta. For henne kunne dei like gjerne ha sagt lappjævel.

Mars, 2016: Eg er med ei veninne på konsert i Oslo. Idja er konsertkveldar for unge, der urfolkskultur og moderne musikk møtest. Ei gaptakledd jente spør om vi er samar. Eg svarar nei. Det eg kan om samisk kultur, har eg lært i grunnskulen.

– Sa du at eg ikkje er same, spør veninna forundra.

Det er tydeleg at eg har teke sats, med vernesko, og hoppa i salaten. Ho skriv bacheloroppgåve om samisk litteratur og skal sjå ein poet i aksjon på konserten. Ho har gått rundt med kulturarv oppetter øyra, utan å seie at kulturarven er hennar. Det er 2016, tenkjer eg, ikkje 1800. Likevel har eg tvinga henne ut av skapet.

Det er ho som sit på bussen i februar, eit knapt år seinare.Gaptaen har ho nytta i over to år. Ho har brukt fleire tusenlappar og sprengt ei symaskin for å få det til. Banda har ho vove sjølv. Ho har fått seg skallar og er som ein fireåring på julaftan. Endeleg skal ho få vere med. Men ho er redd.

– Har eg rett til å ta på meg kofta, spør ho.

Ho har søkt til Sametinget og Norske Samers Riksforbund om støtte til verkstad i samisk doudji. Men ho har ikkje signert søknaden med etternamnet sitt.

– Det er ikkje samisk nok, skriv ho til meg.

– Må eg bytte?

Omgrepet heilsame er ukjent for meg. For henne står identiteten på spel.

Då ho fortel om bussopplevinga på Facebook, tikkar motargumentet inn:

– Eg tykkjer du skal vere stolt over at folk ser deg og har litt kjennskap til kva samar er i dag.

Men kvar går grensa? Ein same er meir enn ein gapta, eit reinsdyr og ein snøscooter. Skal 20 personar få redusere eit menneske til ein karikatur av det ho stolt ber på kroppen? Skal ho smile og gratulere dei med at dei trur dei kan «Sámiid Ædnan»?

Mone Celin Skrede er praktikant ved Nynorsk Avissenter.

Omgrepet heilsame

er ukjent for meg.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis