JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Lita skriftSamfunn

Våpen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2011
20230616
2011
20230616

Hadde hangarskipet frå USA med seg atomvåpen til norsk (f)jord? I debatten på NRK hadde forsvarsministeren inga tru på det, ettersom ingen hadde sagt noko til han om atomvåpen (og ikkje hadde han vel spurt).

Det fekk fram minne frå Australia i 1985, der dei amerikanske krigsskipa USS «John Young» og gamle USS «Buchanan» hadde fått hamn i Sydney. Den australske regjeringa føresette, som den norske no, at skipa ikkje hadde atomvåpen om bord, og spurde ikkje.

I Auckland på New Zealand, derimot, var desse skipa ikkje velkomne i 1985. Den uredde (og urøynde) regjeringa til David Lange kom der til at dei som teier om atomvåpen, truleg har nett det, og New Zealand var imot atomvåpen, på ekte. SS «Buchanan» var såleis ikkje velkomen til hamn der i landet, trass i ANZUS, forsvarsalliansen med USA og Australia, som med det rakna, då USA kontra med at krigsskip frå New Zealand ikkje lenger var velkomne i USA, men det er ei anna historie.

Stemninga var amper i Sydney i det året. Folk i tusental demonstrerte mot atomvåpen, mot ei servil regjering og mot USA og Frankrike, som dreiv prøvesprenging på sakeslause stillehavs­atoll. Det var elles inga klimakrise då (berre ei rivne i ozonlaget), medan president Tsjernenko i/og Sovjet låg fredsælt på det siste (bortsett frå i Afghanistan). Di større var mobiliseringa mot atomvåpen.

Ei einsleg svale, piloten i eit mikrofly, ein motorisert hangglider, gjekk resolutt til åtak på begge dei to krigsskipa frå USA på veg ut frå hamna i Sydney, liksom jaga dei med bomber av gulmåling, til eit helikopter la seg over og pressa mikroflyet i bakken.

Mikroflypiloten er kalla Australias fyrste eco-warrior, og me har ikkje slike her i landet, vil eg påstå. Eg vitja nemleg flokken hans eit par år etterpå. Dei var vegetarianarar, sjølvsagt. Dei hadde ein bø der dei tilsynelatande beita, medan dei heldt mikrorullebanen fri for ugras, som fleinsopp, og dei sov under open himmel. Slik kunne økokrigarane i Australia investera heile trygda i mikroflybensin.

Jox

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Hadde hangarskipet frå USA med seg atomvåpen til norsk (f)jord? I debatten på NRK hadde forsvarsministeren inga tru på det, ettersom ingen hadde sagt noko til han om atomvåpen (og ikkje hadde han vel spurt).

Det fekk fram minne frå Australia i 1985, der dei amerikanske krigsskipa USS «John Young» og gamle USS «Buchanan» hadde fått hamn i Sydney. Den australske regjeringa føresette, som den norske no, at skipa ikkje hadde atomvåpen om bord, og spurde ikkje.

I Auckland på New Zealand, derimot, var desse skipa ikkje velkomne i 1985. Den uredde (og urøynde) regjeringa til David Lange kom der til at dei som teier om atomvåpen, truleg har nett det, og New Zealand var imot atomvåpen, på ekte. SS «Buchanan» var såleis ikkje velkomen til hamn der i landet, trass i ANZUS, forsvarsalliansen med USA og Australia, som med det rakna, då USA kontra med at krigsskip frå New Zealand ikkje lenger var velkomne i USA, men det er ei anna historie.

Stemninga var amper i Sydney i det året. Folk i tusental demonstrerte mot atomvåpen, mot ei servil regjering og mot USA og Frankrike, som dreiv prøvesprenging på sakeslause stillehavs­atoll. Det var elles inga klimakrise då (berre ei rivne i ozonlaget), medan president Tsjernenko i/og Sovjet låg fredsælt på det siste (bortsett frå i Afghanistan). Di større var mobiliseringa mot atomvåpen.

Ei einsleg svale, piloten i eit mikrofly, ein motorisert hangglider, gjekk resolutt til åtak på begge dei to krigsskipa frå USA på veg ut frå hamna i Sydney, liksom jaga dei med bomber av gulmåling, til eit helikopter la seg over og pressa mikroflyet i bakken.

Mikroflypiloten er kalla Australias fyrste eco-warrior, og me har ikkje slike her i landet, vil eg påstå. Eg vitja nemleg flokken hans eit par år etterpå. Dei var vegetarianarar, sjølvsagt. Dei hadde ein bø der dei tilsynelatande beita, medan dei heldt mikrorullebanen fri for ugras, som fleinsopp, og dei sov under open himmel. Slik kunne økokrigarane i Australia investera heile trygda i mikroflybensin.

Jox

Emneknaggar

Fleire artiklar

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

ReportasjeFeature

Doguekspressen

ANATOLIA: Sett frå ein togkupé midt inne i landet blir Tyrkia ubegripeleg.

Ida Lødemel Tvedt
Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

ReportasjeFeature

Doguekspressen

ANATOLIA: Sett frå ein togkupé midt inne i landet blir Tyrkia ubegripeleg.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis