JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Lita skriftSamfunn

Syklistar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2000
20220603
2000
20220603

Eg har vore negativ igjen. Her om dagen kom om lag 30 tilårskomne og ikkje nett undervektige nederlendarar syklande forbi huset mitt på Urke. Eg var ute i hagen, og karane hadde eit i og for seg godt tempo. Brått la ein av dei merke til at det var butikk i grannehuset mitt. Han ropte nokre uforståelege ord. Alle stogga, og dei byrja å le. Så gjekk dei inn og kom ut att med kaffi og is. Dei sette seg i det som vert kalla elveparken her i bygda. Eg gjekk ned til dei.

– Kvifor lo de?

– Av di det er heilt merkeleg at det er ein kolonial her. Vi kjem frå Hellesylt. Der var det to butikkar. Det er butikkar overalt i Noreg!

– Eg har vore i Nederland. Der var det då ein del kolonialar.

– Ja, men dei er på stadar der folk bur. Her i Noreg, der vi har sykla, er det ikkje menneske.

– Eg vil no påstå at eg er eit menneske.

– Ja, men kor mange bur det her i bygda, til dømes?

– Vi er vel 35.

– Det er poenget. 35 menneske er ikkje nok for ein butikk. Hadde det vore 3500 her, hadde vi forstått at det var ein butikk her.

– De er 30 stykke. De har no kjøpt 30 kaffikoppar og 30 is. Det er om lag 1500 kroner. Butikken her og butikkane på Hellesylt lever ikkje av dei fastbuande, men av slike som dykk. De kjem hit nett av di det er få fastbuande her.

– Kva meiner du?

– Det som gjer at de er forundra over at det er butikk her, er nett det som gjer at det går an å ha butikk her. Kvar dag frå april til september kjem det folk hit. Det vanlegaste spørsmålet dei i butikken får, er: «Kor mange folk bur det her i bygda?»

– Så du seier at butikken overlever av di vi trur at han ikkje kan overleva?

– Ja, det er det eg seier. Det fine med dykk turistar er at de er heilt like. Kvar dag kjem slike som dykk hit og stiller det same dumme spørsmålet.

– Du liker oss ikkje heilt, gjer du?

– Vel, eg liker at det er butikk her. Men utover det har du rett.

– No skal vi vidare.

– Lukke til. På den andre sida finn de to butikkar. Der kan de òg kjøpa kaffi og is og stilla dumme spørsmål.

JH

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eg har vore negativ igjen. Her om dagen kom om lag 30 tilårskomne og ikkje nett undervektige nederlendarar syklande forbi huset mitt på Urke. Eg var ute i hagen, og karane hadde eit i og for seg godt tempo. Brått la ein av dei merke til at det var butikk i grannehuset mitt. Han ropte nokre uforståelege ord. Alle stogga, og dei byrja å le. Så gjekk dei inn og kom ut att med kaffi og is. Dei sette seg i det som vert kalla elveparken her i bygda. Eg gjekk ned til dei.

– Kvifor lo de?

– Av di det er heilt merkeleg at det er ein kolonial her. Vi kjem frå Hellesylt. Der var det to butikkar. Det er butikkar overalt i Noreg!

– Eg har vore i Nederland. Der var det då ein del kolonialar.

– Ja, men dei er på stadar der folk bur. Her i Noreg, der vi har sykla, er det ikkje menneske.

– Eg vil no påstå at eg er eit menneske.

– Ja, men kor mange bur det her i bygda, til dømes?

– Vi er vel 35.

– Det er poenget. 35 menneske er ikkje nok for ein butikk. Hadde det vore 3500 her, hadde vi forstått at det var ein butikk her.

– De er 30 stykke. De har no kjøpt 30 kaffikoppar og 30 is. Det er om lag 1500 kroner. Butikken her og butikkane på Hellesylt lever ikkje av dei fastbuande, men av slike som dykk. De kjem hit nett av di det er få fastbuande her.

– Kva meiner du?

– Det som gjer at de er forundra over at det er butikk her, er nett det som gjer at det går an å ha butikk her. Kvar dag frå april til september kjem det folk hit. Det vanlegaste spørsmålet dei i butikken får, er: «Kor mange folk bur det her i bygda?»

– Så du seier at butikken overlever av di vi trur at han ikkje kan overleva?

– Ja, det er det eg seier. Det fine med dykk turistar er at de er heilt like. Kvar dag kjem slike som dykk hit og stiller det same dumme spørsmålet.

– Du liker oss ikkje heilt, gjer du?

– Vel, eg liker at det er butikk her. Men utover det har du rett.

– No skal vi vidare.

– Lukke til. På den andre sida finn de to butikkar. Der kan de òg kjøpa kaffi og is og stilla dumme spørsmål.

JH

Emneknaggar

Fleire artiklar

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis