JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Lita skriftSamfunn

Sniglemord

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1927
20230519
1927
20230519

– Eg går berre ut litt, eg.

Det har blitt kveld, det har regna i ein halvtimes tid, og eg trør opp i støvlane, klar for ein liten tur ut. Eg skal ikkje langt, berre rett ut i hagen. Med saks og bøtte. Eg skal drepa brunsniglar.

Ofte når eg får slike hageinnfall, at eg vil avskjera frukttre, rosebuskar eller setta poteter, er det anten for tidleg eller for seint. Alt har ei tid på året der det er best å gjera noko, og sjeldan er det nett no. Det må planleggjast.

Me sår plenar, plantar plommetre, hekkar og rododendron, for så å bruka resten av livet på å halda desse nede til gitte tider.

Det eg likar med å drepa brunsniglar, er at det alltid er rett. Eg treng ikkje ta omsyn til noko. Det er umogeleg å gjera feil. Tid, kjønn og storleik har ingenting å seia. Berre eg får han i bøtta og klipt han i to, er det meining i det. Eg treng ikkje planleggja, eg treng ikkje bestemma meg for det dagen før, at i morgon kveld skal eg ut og drepa sniglar. Eg berre gjer det nett når det passar meg.

Har eg fyrst teke ein brunsnigel, er det ei god gjerning uansett om det står april eller juli på kalenderen.

Best likar eg når snigelen er på veg ein stad, han har strekt seg ut så lang han er og har begge augo på stilk. Han nyt livet, og eg nyt livet, eg òg. Så tek eg borti han med saksa, og han trekkjer seg saman, dreg inn augo og gjer seg så liten han berre klarar, men han vert ikkje liten nok. Eg har alt sett han.

Eg tek alle sniglane. Kvinner og born får ingen føremon, dei er uansett tvikjønna. Parar dei seg, vert begge befrukta. Så jo mindre dei er, jo større er gleda over å drepa dei. Tek eg dei før dei er kjønnsmodne, og avvegrar at dei får lagt 400 egg under ein stein i hagen, er eg ekstra glad.

Det er eit daudfødd prosjekt, seier ekspertane om kampen mot sniglane. Vel, det var òg eit daudfødd prosjekt for dei over 300 sniglane å prøva å eta frå hagen min denne fuktige førsumarkvelden.

Clementine

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

– Eg går berre ut litt, eg.

Det har blitt kveld, det har regna i ein halvtimes tid, og eg trør opp i støvlane, klar for ein liten tur ut. Eg skal ikkje langt, berre rett ut i hagen. Med saks og bøtte. Eg skal drepa brunsniglar.

Ofte når eg får slike hageinnfall, at eg vil avskjera frukttre, rosebuskar eller setta poteter, er det anten for tidleg eller for seint. Alt har ei tid på året der det er best å gjera noko, og sjeldan er det nett no. Det må planleggjast.

Me sår plenar, plantar plommetre, hekkar og rododendron, for så å bruka resten av livet på å halda desse nede til gitte tider.

Det eg likar med å drepa brunsniglar, er at det alltid er rett. Eg treng ikkje ta omsyn til noko. Det er umogeleg å gjera feil. Tid, kjønn og storleik har ingenting å seia. Berre eg får han i bøtta og klipt han i to, er det meining i det. Eg treng ikkje planleggja, eg treng ikkje bestemma meg for det dagen før, at i morgon kveld skal eg ut og drepa sniglar. Eg berre gjer det nett når det passar meg.

Har eg fyrst teke ein brunsnigel, er det ei god gjerning uansett om det står april eller juli på kalenderen.

Best likar eg når snigelen er på veg ein stad, han har strekt seg ut så lang han er og har begge augo på stilk. Han nyt livet, og eg nyt livet, eg òg. Så tek eg borti han med saksa, og han trekkjer seg saman, dreg inn augo og gjer seg så liten han berre klarar, men han vert ikkje liten nok. Eg har alt sett han.

Eg tek alle sniglane. Kvinner og born får ingen føremon, dei er uansett tvikjønna. Parar dei seg, vert begge befrukta. Så jo mindre dei er, jo større er gleda over å drepa dei. Tek eg dei før dei er kjønnsmodne, og avvegrar at dei får lagt 400 egg under ein stein i hagen, er eg ekstra glad.

Det er eit daudfødd prosjekt, seier ekspertane om kampen mot sniglane. Vel, det var òg eit daudfødd prosjekt for dei over 300 sniglane å prøva å eta frå hagen min denne fuktige førsumarkvelden.

Clementine

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis