Skule
Norsk skule går frå katastrofe til katastrofe. No er alt i ungdomsskulen digitalt. Yngsteguten og eg slit kvar dag med å finna ut kva han skal ha lært og kva han skal læra.
I dag hadde vi om algebra og funksjonar, ikkje at dei kalla det funksjonar. Nei, det var ikkje lekse, men eg ville finna ut kvar han var i pensum.
Ja, eg forstod at eit rektangel representerte «n», både guten og eg såg korleis figurar veks i alle retningar med «n» gonga med eit eller anna. Men å forstå korleis auken skulle formulerast i ein formel, fann vi ikkje ut av.
Kvifor må vi fyrst gå gjennom den lange sekvensen om korleis ein uttrykkjer formlar i form av døme på auke, i staden for å læra formelen? Og når alt skal fyllast ut på internett, kvar skal vi rekna oss gjennom det heile? Ikkje tavler, ikkje papir, ikkje døme. 90 prosent av tida går med på å finna ut av kvar vi skal leita i «ressursane», som heile tida endrar namn av di ein eller annan i eit forlag heile tida redigerer «bøkene».
Eg vert galen. Guten har nokså lett for å forstå matte dersom han får reglar, eg er nokså god til berre å forstå kvar vi skal. Men korleis utvida n2 på basis av internett når vi ikkje får prøva og feila på papir og det utan ei rettleiing?
Det er lenge sidan forskinga etablerte at lesing på papir, rekning med blyant og alt anna av det gamle, er den beste læringsmetoden av di det vert kombinert med motorikk.
Kven er desse lobbyistane som har fått til dette? Vi hadde i dag møte med kontaktlæraren, heller ikkje han kunne finna fram i alle desse ressursane. Vi har vorte eit land der digital «kompetanse» er alt, konkret kunnskap er nada. Det finst ikkje eit einaste papir der eg kan høyra han i glossar frå. Det ligg kanskje i ein «ressurs».
Son min har kasta bort ladaren til læringsbrettet. «Ein kan diverre berre få ein per år.» Eg kjøpte ny ladar i går. I dag fann han ladaren att. No kjenner eg meg involvert i læringa. Eg har kjøpt ladar til f…skapen.
JH
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Norsk skule går frå katastrofe til katastrofe. No er alt i ungdomsskulen digitalt. Yngsteguten og eg slit kvar dag med å finna ut kva han skal ha lært og kva han skal læra.
I dag hadde vi om algebra og funksjonar, ikkje at dei kalla det funksjonar. Nei, det var ikkje lekse, men eg ville finna ut kvar han var i pensum.
Ja, eg forstod at eit rektangel representerte «n», både guten og eg såg korleis figurar veks i alle retningar med «n» gonga med eit eller anna. Men å forstå korleis auken skulle formulerast i ein formel, fann vi ikkje ut av.
Kvifor må vi fyrst gå gjennom den lange sekvensen om korleis ein uttrykkjer formlar i form av døme på auke, i staden for å læra formelen? Og når alt skal fyllast ut på internett, kvar skal vi rekna oss gjennom det heile? Ikkje tavler, ikkje papir, ikkje døme. 90 prosent av tida går med på å finna ut av kvar vi skal leita i «ressursane», som heile tida endrar namn av di ein eller annan i eit forlag heile tida redigerer «bøkene».
Eg vert galen. Guten har nokså lett for å forstå matte dersom han får reglar, eg er nokså god til berre å forstå kvar vi skal. Men korleis utvida n2 på basis av internett når vi ikkje får prøva og feila på papir og det utan ei rettleiing?
Det er lenge sidan forskinga etablerte at lesing på papir, rekning med blyant og alt anna av det gamle, er den beste læringsmetoden av di det vert kombinert med motorikk.
Kven er desse lobbyistane som har fått til dette? Vi hadde i dag møte med kontaktlæraren, heller ikkje han kunne finna fram i alle desse ressursane. Vi har vorte eit land der digital «kompetanse» er alt, konkret kunnskap er nada. Det finst ikkje eit einaste papir der eg kan høyra han i glossar frå. Det ligg kanskje i ein «ressurs».
Son min har kasta bort ladaren til læringsbrettet. «Ein kan diverre berre få ein per år.» Eg kjøpte ny ladar i går. I dag fann han ladaren att. No kjenner eg meg involvert i læringa. Eg har kjøpt ladar til f…skapen.
JH
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.