Instamatic
Då andre redaksjonar digitaliserte fotograferinga si, kring tusenårsskiftet, gjorde denne nynorske vekeavisa det same, av liknande grunnar og med dei beste intensjonar. Digital fotografering er jo så praktisk – du treng ikkje film, ikkje mørkerom, ikkje kopiassistent eller laboratorium. Og ikkje eingong fotograf, skulle det visa seg.
Så der stod eg, fotojournalisten, med skjegget i postkassen og sekken full av for eksempel:
Nikon F2 manuell spegelrefleks (bombesikker), Nikon F3, halvautomatisk spegelrefleks med motor, Metz stavblits med softboks og reflektor, stativ, slaveblits, vidvinkel (til landskap, grupper og drama), lyssterkt normalobjektiv, fast tele (til portrett), zoom-tele, UV- og polariseringsfilter i ymse dimensjonar, batteri til blitsar og motor, film for dag og natt, negativ og positiv, i fargar og svart-kvitt.
Alt dette skulle no erstattast med eitt kompakt digitalkamera, utstyrt med alt som skulle til, inkludert zoomlinse og fast blits. Kameraet var heilautomatisk, må vite, det styrte både blendar og lukkar etter eige hovud og fokuserte sjølv i hytt og vêr.
Men kameraet tenkte så sakte, diverre, at frå du trykte på utløysarknappen til kameraet faktisk knipsa, hadde motivet hatt rikeleg tid til å gå heim og leggja seg.
Og la seg, det gjorde også snart interessa for, ambisjonane for og kunnskapen om den lysleiken som fotografering i hundre år hadde vore, ikkje berre her, men i alle bladstover. No var leiken over.
Frå då av skulle me kjøpa bilete frå NTB. I fargar! NTB har fargebilete frå overalt (der Mette-Marit har sett fot).
Då mobiltelefon med kamera dukka opp, var det ei teknisk forbetring frå vårt fyrstegenerasjons digitalkamera. Sidan har det berre vore for alle å knipsa i veg, og det gjer dei visst den dag i dag, overalt og heile tida. Også desse bileta seier meir enn tusen ord, diverre. Ikkje minst om lagnaden til fotofaget.
Jox
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Då andre redaksjonar digitaliserte fotograferinga si, kring tusenårsskiftet, gjorde denne nynorske vekeavisa det same, av liknande grunnar og med dei beste intensjonar. Digital fotografering er jo så praktisk – du treng ikkje film, ikkje mørkerom, ikkje kopiassistent eller laboratorium. Og ikkje eingong fotograf, skulle det visa seg.
Så der stod eg, fotojournalisten, med skjegget i postkassen og sekken full av for eksempel:
Nikon F2 manuell spegelrefleks (bombesikker), Nikon F3, halvautomatisk spegelrefleks med motor, Metz stavblits med softboks og reflektor, stativ, slaveblits, vidvinkel (til landskap, grupper og drama), lyssterkt normalobjektiv, fast tele (til portrett), zoom-tele, UV- og polariseringsfilter i ymse dimensjonar, batteri til blitsar og motor, film for dag og natt, negativ og positiv, i fargar og svart-kvitt.
Alt dette skulle no erstattast med eitt kompakt digitalkamera, utstyrt med alt som skulle til, inkludert zoomlinse og fast blits. Kameraet var heilautomatisk, må vite, det styrte både blendar og lukkar etter eige hovud og fokuserte sjølv i hytt og vêr.
Men kameraet tenkte så sakte, diverre, at frå du trykte på utløysarknappen til kameraet faktisk knipsa, hadde motivet hatt rikeleg tid til å gå heim og leggja seg.
Og la seg, det gjorde også snart interessa for, ambisjonane for og kunnskapen om den lysleiken som fotografering i hundre år hadde vore, ikkje berre her, men i alle bladstover. No var leiken over.
Frå då av skulle me kjøpa bilete frå NTB. I fargar! NTB har fargebilete frå overalt (der Mette-Marit har sett fot).
Då mobiltelefon med kamera dukka opp, var det ei teknisk forbetring frå vårt fyrstegenerasjons digitalkamera. Sidan har det berre vore for alle å knipsa i veg, og det gjer dei visst den dag i dag, overalt og heile tida. Også desse bileta seier meir enn tusen ord, diverre. Ikkje minst om lagnaden til fotofaget.
Jox
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.