Instamatic
Då andre redaksjonar digitaliserte fotograferinga si, kring tusenårsskiftet, gjorde denne nynorske vekeavisa det same, av liknande grunnar og med dei beste intensjonar. Digital fotografering er jo så praktisk – du treng ikkje film, ikkje mørkerom, ikkje kopiassistent eller laboratorium. Og ikkje eingong fotograf, skulle det visa seg.
Så der stod eg, fotojournalisten, med skjegget i postkassen og sekken full av for eksempel:
Nikon F2 manuell spegelrefleks (bombesikker), Nikon F3, halvautomatisk spegelrefleks med motor, Metz stavblits med softboks og reflektor, stativ, slaveblits, vidvinkel (til landskap, grupper og drama), lyssterkt normalobjektiv, fast tele (til portrett), zoom-tele, UV- og polariseringsfilter i ymse dimensjonar, batteri til blitsar og motor, film for dag og natt, negativ og positiv, i fargar og svart-kvitt.
Alt dette skulle no erstattast med eitt kompakt digitalkamera, utstyrt med alt som skulle til, inkludert zoomlinse og fast blits. Kameraet var heilautomatisk, må vite, det styrte både blendar og lukkar etter eige hovud og fokuserte sjølv i hytt og vêr.
Men kameraet tenkte så sakte, diverre, at frå du trykte på utløysarknappen til kameraet faktisk knipsa, hadde motivet hatt rikeleg tid til å gå heim og leggja seg.
Og la seg, det gjorde også snart interessa for, ambisjonane for og kunnskapen om den lysleiken som fotografering i hundre år hadde vore, ikkje berre her, men i alle bladstover. No var leiken over.
Frå då av skulle me kjøpa bilete frå NTB. I fargar! NTB har fargebilete frå overalt (der Mette-Marit har sett fot).
Då mobiltelefon med kamera dukka opp, var det ei teknisk forbetring frå vårt fyrstegenerasjons digitalkamera. Sidan har det berre vore for alle å knipsa i veg, og det gjer dei visst den dag i dag, overalt og heile tida. Også desse bileta seier meir enn tusen ord, diverre. Ikkje minst om lagnaden til fotofaget.
Jox
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Då andre redaksjonar digitaliserte fotograferinga si, kring tusenårsskiftet, gjorde denne nynorske vekeavisa det same, av liknande grunnar og med dei beste intensjonar. Digital fotografering er jo så praktisk – du treng ikkje film, ikkje mørkerom, ikkje kopiassistent eller laboratorium. Og ikkje eingong fotograf, skulle det visa seg.
Så der stod eg, fotojournalisten, med skjegget i postkassen og sekken full av for eksempel:
Nikon F2 manuell spegelrefleks (bombesikker), Nikon F3, halvautomatisk spegelrefleks med motor, Metz stavblits med softboks og reflektor, stativ, slaveblits, vidvinkel (til landskap, grupper og drama), lyssterkt normalobjektiv, fast tele (til portrett), zoom-tele, UV- og polariseringsfilter i ymse dimensjonar, batteri til blitsar og motor, film for dag og natt, negativ og positiv, i fargar og svart-kvitt.
Alt dette skulle no erstattast med eitt kompakt digitalkamera, utstyrt med alt som skulle til, inkludert zoomlinse og fast blits. Kameraet var heilautomatisk, må vite, det styrte både blendar og lukkar etter eige hovud og fokuserte sjølv i hytt og vêr.
Men kameraet tenkte så sakte, diverre, at frå du trykte på utløysarknappen til kameraet faktisk knipsa, hadde motivet hatt rikeleg tid til å gå heim og leggja seg.
Og la seg, det gjorde også snart interessa for, ambisjonane for og kunnskapen om den lysleiken som fotografering i hundre år hadde vore, ikkje berre her, men i alle bladstover. No var leiken over.
Frå då av skulle me kjøpa bilete frå NTB. I fargar! NTB har fargebilete frå overalt (der Mette-Marit har sett fot).
Då mobiltelefon med kamera dukka opp, var det ei teknisk forbetring frå vårt fyrstegenerasjons digitalkamera. Sidan har det berre vore for alle å knipsa i veg, og det gjer dei visst den dag i dag, overalt og heile tida. Også desse bileta seier meir enn tusen ord, diverre. Ikkje minst om lagnaden til fotofaget.
Jox
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.