JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Lita skriftSamfunn

CAPS LOCK

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1894
20230602
1894
20230602

Eg har ei venninne som alltid brukte store bokstavar i SMS-ane sine den gong SMS var noko nytt og spennande. Ho sa sjølv at det var fordi ho likte dei jamne, fine VERSALANE, men eg har henne mistenkt for å meine at ho fekk meir for pengane når ho brukte store bokstavar. På den tida betalte vi per SMS, og ein SMS kunne vere på maks 160 teikn. Ho er sunnmøring.

Sjølv har eg heile livet halde meg lydig til regelverket og brukt smålåtne små bokstavar i all skriftleg framstilling. Det hender ikkje så reint sjeldan at eg gøymer setningane mine mellom parentesteikn, og somme gonger tyr eg til fotnotar for å skåne travle lesarar for uønskte saksopplysningar.

Men her om dagen hadde eg ei e-postutveksling med ein samarbeidspartnar, og for å gjere ordskiftet oversiktleg la eg inn mine kommentarar med store bokstavar under kvart av hans avsnitt. Eg trur det er ein vanleg framgangsmåte – det går greitt i første runde, men ikkje dersom ein må gå fleire oppklaringsrundar etterpå.

Eg syntest dette fungerte godt, og tenkte ikkje meir over det, før eg i ettertid fekk høyre at eg verka irritabel og aggressiv når eg svarte på den måten med stor skrift.

Sjølvsagt blei eg forskrekka. Det hadde slett ikkje vore meininga å verke påståeleg, eg ville berre vere klar og tydeleg.

Etter kvart som eg fekk tenkt over det, kjendest det ikkje så verst å ha brukt store ord likevel. Rett nok var det eit sakleg og poengtert svar (meiner eg sjølv), men eg hadde i lengre tid irritert meg over at denne mannen – la oss no kalle han antagonisten – alltid veik unna og aldri svarte skikkeleg på innvendingane mine. Kanskje var det heilt på sin plass å verke litt passiv-aggressiv denne gongen.

Eg fekk ikkje noko svar på kommentarane mine i versalar. Det kan vere fordi han godtok alt eg skreiv, fordi han blei sur, eller (som eg trur) fordi han veik unna – igjen. I alle høve er det heilt greitt.

obo

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eg har ei venninne som alltid brukte store bokstavar i SMS-ane sine den gong SMS var noko nytt og spennande. Ho sa sjølv at det var fordi ho likte dei jamne, fine VERSALANE, men eg har henne mistenkt for å meine at ho fekk meir for pengane når ho brukte store bokstavar. På den tida betalte vi per SMS, og ein SMS kunne vere på maks 160 teikn. Ho er sunnmøring.

Sjølv har eg heile livet halde meg lydig til regelverket og brukt smålåtne små bokstavar i all skriftleg framstilling. Det hender ikkje så reint sjeldan at eg gøymer setningane mine mellom parentesteikn, og somme gonger tyr eg til fotnotar for å skåne travle lesarar for uønskte saksopplysningar.

Men her om dagen hadde eg ei e-postutveksling med ein samarbeidspartnar, og for å gjere ordskiftet oversiktleg la eg inn mine kommentarar med store bokstavar under kvart av hans avsnitt. Eg trur det er ein vanleg framgangsmåte – det går greitt i første runde, men ikkje dersom ein må gå fleire oppklaringsrundar etterpå.

Eg syntest dette fungerte godt, og tenkte ikkje meir over det, før eg i ettertid fekk høyre at eg verka irritabel og aggressiv når eg svarte på den måten med stor skrift.

Sjølvsagt blei eg forskrekka. Det hadde slett ikkje vore meininga å verke påståeleg, eg ville berre vere klar og tydeleg.

Etter kvart som eg fekk tenkt over det, kjendest det ikkje så verst å ha brukt store ord likevel. Rett nok var det eit sakleg og poengtert svar (meiner eg sjølv), men eg hadde i lengre tid irritert meg over at denne mannen – la oss no kalle han antagonisten – alltid veik unna og aldri svarte skikkeleg på innvendingane mine. Kanskje var det heilt på sin plass å verke litt passiv-aggressiv denne gongen.

Eg fekk ikkje noko svar på kommentarane mine i versalar. Det kan vere fordi han godtok alt eg skreiv, fordi han blei sur, eller (som eg trur) fordi han veik unna – igjen. I alle høve er det heilt greitt.

obo

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Ja til skule, nei til studentfabrikk

Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Andrej Kurkov

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis