Bjørnen
Som så mange andre i verda har eg pådrege meg ein sjukdom kalla søsken. Meg har vår Herre attpåtil velsigna med heile to stykk når han først var i gang. Ein på ryggen og ein på taket. Ustoppelege og ustyrlege. Vrange og vonde. Stae og sinte. Ja, slike som lett set sinnet i kok, men like lett mildnar eit ømt broderhjarte. På innsida er dei nok gode begge to – vil eg tru. Søster mi har fått gjennomgått på spalteplass før, den stabeisen. Så no får det vere bror min sin tur.
Soga ville det slik at han skulle kome på vitjing nett denne veka. Ja, veslebror skulle kome til storebror i hovudstaden og gjere mange kule greier. For no er det sommarferie, og då er det slikt ein gjer. Men det tok ikkje lange tida før eg merka at, herregud, eg er jo vorten gamal. Eg tok meg sjølv i å stille nøyaktig dei spørsmåla som ville fått meg til å flyge i taket, hadde eg vore på andre sida av bordet. Dei spørsmåla far min ville ha stilt. I tillegg var vitsane mine plutseleg tørrare enn knekkebrød av type svensk knug. Ein kan sverje så mykje ein vil i ungdommen, at sånn skal ein ikkje verte. Men ein slepp ikkje unna feila og manglane til dei forfarande på livsvegen så lett – enn så mykje ein sver.
Apropos genetikk er det ikkje mykje som skulle tilseie at eg og bror min er i slekt. Om du såg oss på gata, er det sjølvsagt det raude håret mitt som er den mest openberre skilnaden. Men trass i at det ligg seks år i mellom oss, er bror min både høgare og breiare enn meg – og difor naturlegvis sterkare – sjølv om eg er eldst. Det tok han heldigvis ei stund å finne ut av. Sjølv om han var stor og sterk nok til å kunne brekke av meg armen berre med ein dytt, så lét han seg skremme av at eg var eldre. Det er det slutt på no. Så fekk eg vere kongen på haugen ei lita stund iallfall.
Men det er eg og ikkje han som må vise legitimasjon på polet for å få tilgang til goda. Så fann eg ungdommens eliksir likevel.
Fossekallen
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Som så mange andre i verda har eg pådrege meg ein sjukdom kalla søsken. Meg har vår Herre attpåtil velsigna med heile to stykk når han først var i gang. Ein på ryggen og ein på taket. Ustoppelege og ustyrlege. Vrange og vonde. Stae og sinte. Ja, slike som lett set sinnet i kok, men like lett mildnar eit ømt broderhjarte. På innsida er dei nok gode begge to – vil eg tru. Søster mi har fått gjennomgått på spalteplass før, den stabeisen. Så no får det vere bror min sin tur.
Soga ville det slik at han skulle kome på vitjing nett denne veka. Ja, veslebror skulle kome til storebror i hovudstaden og gjere mange kule greier. For no er det sommarferie, og då er det slikt ein gjer. Men det tok ikkje lange tida før eg merka at, herregud, eg er jo vorten gamal. Eg tok meg sjølv i å stille nøyaktig dei spørsmåla som ville fått meg til å flyge i taket, hadde eg vore på andre sida av bordet. Dei spørsmåla far min ville ha stilt. I tillegg var vitsane mine plutseleg tørrare enn knekkebrød av type svensk knug. Ein kan sverje så mykje ein vil i ungdommen, at sånn skal ein ikkje verte. Men ein slepp ikkje unna feila og manglane til dei forfarande på livsvegen så lett – enn så mykje ein sver.
Apropos genetikk er det ikkje mykje som skulle tilseie at eg og bror min er i slekt. Om du såg oss på gata, er det sjølvsagt det raude håret mitt som er den mest openberre skilnaden. Men trass i at det ligg seks år i mellom oss, er bror min både høgare og breiare enn meg – og difor naturlegvis sterkare – sjølv om eg er eldst. Det tok han heldigvis ei stund å finne ut av. Sjølv om han var stor og sterk nok til å kunne brekke av meg armen berre med ein dytt, så lét han seg skremme av at eg var eldre. Det er det slutt på no. Så fekk eg vere kongen på haugen ei lita stund iallfall.
Men det er eg og ikkje han som må vise legitimasjon på polet for å få tilgang til goda. Så fann eg ungdommens eliksir likevel.
Fossekallen
Fleire artiklar
Nicolai Heiberg-Evenstad og Markus Lund er yngre enn fedrane sine, men likevel gode.
Foto: Norsk bridgeforbund
«Bridge er så vanedannande og tidkrevjande at det kan gå på kostnad av både studium, arbeid, kjærleiksliv, eigne born, barneborn og liknande.»
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement