Beist
Eg har skrytt på meg å vera å vera det største beistet her i landet. I strategispelet Little Empire, om ingen annan stad, er beast eit heidersnamn. Det tok meg meir enn ti år å nå slike høgder – keisame daglege rutinar, vakenetter, heva augnebryn, kjeft og endelause chattesesjonar for å få flest mogleg av dei meir uansvarlege klansmedlemene i alle tidssoner og trassaldrar med på laget. Og ein del tusen kroner i mojo, det må nemnast.
No er det slutt. Ikkje av di eg har trøytna eller vakna eller teke til vit, nei då. Det var rett og slett spelselskapet Camel Games i Kina som ein dag slo av serverane. «Connection timeout, please wait», er beskjeden frå gamle kamel sidan 8. mai 2023.
Kvifor kamelen tok livet av det ein gong så populære spelet sitt, det var i si tid «editors choice» i Play-butikken i mobiltelefonar verda over, var han ikkje brydd med å forklara oss siste nyttige idiotane som framleis dansa til pipa hans. Men det er rimeleg å tru, når ein kjenner logikken i bransjen, at det var rekrutteringa av betalingsvillige spelarar som hadde stagnert. Me gamle beist var og blei uovervinnelege, same kva ungdomen gjorde, og same kva dei kjøpte av våpen.
Kamelen såg seg nok ikkje tent med slik stillstand. Difor pønska han ut at ein plan for å få toskane til å migrera over til liknande spel (som kamelen også stod bak) og starta på nytt med blanke ark og tomme våpenarsenal – som må fyllast med virtuelle våpen og forsvarsverk til sals for mojo mot hard valuta for å verna «hus» og «heim». Til Camel Games mjølkar dei tomme og slår av serverane på nytt. Då skal dei fattige ha takk.
Er det lov? Er me så lette å lura? Mange av Little Empire-spelarane kjem frå USA, der folk saksøkjer for mindre enn det kamelen har svindla til seg, men det har ikkje skjedd her, i det minste ikkje førebels. Kjensla av letnad over å vera fridd frå speltyranniet må rett og slett vega tyngre.
I den siste klanen min, Vindicators, er det framleis litt liv i chatten, og kva gjer folk no? Dei spelar lotto og badminton. Eg les Google News – og Yr.
Jox
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eg har skrytt på meg å vera å vera det største beistet her i landet. I strategispelet Little Empire, om ingen annan stad, er beast eit heidersnamn. Det tok meg meir enn ti år å nå slike høgder – keisame daglege rutinar, vakenetter, heva augnebryn, kjeft og endelause chattesesjonar for å få flest mogleg av dei meir uansvarlege klansmedlemene i alle tidssoner og trassaldrar med på laget. Og ein del tusen kroner i mojo, det må nemnast.
No er det slutt. Ikkje av di eg har trøytna eller vakna eller teke til vit, nei då. Det var rett og slett spelselskapet Camel Games i Kina som ein dag slo av serverane. «Connection timeout, please wait», er beskjeden frå gamle kamel sidan 8. mai 2023.
Kvifor kamelen tok livet av det ein gong så populære spelet sitt, det var i si tid «editors choice» i Play-butikken i mobiltelefonar verda over, var han ikkje brydd med å forklara oss siste nyttige idiotane som framleis dansa til pipa hans. Men det er rimeleg å tru, når ein kjenner logikken i bransjen, at det var rekrutteringa av betalingsvillige spelarar som hadde stagnert. Me gamle beist var og blei uovervinnelege, same kva ungdomen gjorde, og same kva dei kjøpte av våpen.
Kamelen såg seg nok ikkje tent med slik stillstand. Difor pønska han ut at ein plan for å få toskane til å migrera over til liknande spel (som kamelen også stod bak) og starta på nytt med blanke ark og tomme våpenarsenal – som må fyllast med virtuelle våpen og forsvarsverk til sals for mojo mot hard valuta for å verna «hus» og «heim». Til Camel Games mjølkar dei tomme og slår av serverane på nytt. Då skal dei fattige ha takk.
Er det lov? Er me så lette å lura? Mange av Little Empire-spelarane kjem frå USA, der folk saksøkjer for mindre enn det kamelen har svindla til seg, men det har ikkje skjedd her, i det minste ikkje førebels. Kjensla av letnad over å vera fridd frå speltyranniet må rett og slett vega tyngre.
I den siste klanen min, Vindicators, er det framleis litt liv i chatten, og kva gjer folk no? Dei spelar lotto og badminton. Eg les Google News – og Yr.
Jox
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.